Livets første knask eller knep

 

All Hallows' Eve («allehelgenaften»). Opprinnelsen spores tilbake til den keltiske høsttakkefesten Samhain, en overgangs- og nyttårsfest der man tente bål og trodde at grensene mellom de levende og døde var visket ut. Tradisjonen rundt Halloween kan spores tilbake til kelternes nyttårsfest. De kledde seg ut for å skremme vekk onde ånder.

Tradisjonene ble sterkt formet i USA på 1800- og 1900-tallet gjennom irsk og britisk innvandring, med uthulte gresskar (jack-o'-lanterns), utkledning og «knask eller knep». Halloween har sin opprinnelse i den gamle keltiske høstfesten Samhain, som ble feiret på de britiske øyer for over 2 000 år siden. Gresskarlykten kalles på engelsk Jack-o'-lantern. 

Navnet kommer fra historien om den gjerrige og luringen Jack som inngikk en avtale med djevelen, og som etter sin død ble dømt til å vandre evig på jorden med et glødende kullstykke inni en uthult grønnsak. 

 Opprinnelig brukte irene store roer, neper eller røtter som de skar ut ansikter i og satte lys i for å skremme vekk onde ånder under den keltiske høytiden Samhain. Da irske immigranter reiste til USA på 1800-tallet, fantes det knapt neper på de amerikanske åkrene. De oppdaget at det lokale gresskaret var mye større, lettere å skjære ut og perfekt for levende lys.

Siden Sofie hadde snakket om  Halloween fra hun kom, så fant jeg ut at vi måtte jo teste ut dette konseptet. Jeg har aldri holdt på med slikt med mine unger, men så lenge Sofie er så liten, så blir det ikke til mer enn jeg gjør det til.

Når vi holdt på ute på fredag etter at ungene hadde dukket opp ved 8 tiden. Etter frokost så dukket sola opp, og da bar det ut med både stor og litt mindre stor. Ludvig er bitte litt rund i rumpa, så han sitter ikke på egenhånd ennå.

Vi fant ut at vi skulle trene litt, men knask eller knap var ikke så enklet å skjønne. Sofie ville gjerne ha både kansk eller knep eller pølse med ketchup. Og i og med at knask var godteri, så hvorfor ikke bare si godteri? 

Så på kvelden så snakket vi litt om hva vi skulle finne på dagen etter.  Vi hadde jo noen planer for disse dagene som ungene skulle være her. Når man har med unger så må man legge aktiviteten litt sånn lagom. Blir det for mye og for intenst, så kan det fort bli litt sutrete og overslitne unger når det er sengetid.

Det fine med Sofie er at hun har ønsker for hva hun har lyst til og skravla går ganske jevnt. Vi hadde avtalt med Åse at vi skulle komme en tur på formiddagen, så da kunne vi jo finne på noe i kveldinga. 

Som seg hør og bør så må kosten testflyges før man legger i vei på langtur.

Ludvig gikk inn for landing i grusen.

Små hekser sjarmerer gamle damer på vei hjem fra butikken. 

Litt lenger opp i gata hadde det skjedd en tragisk ulykke.

Sofie ringte på ringeklokkene selv, kostet litt på trappa mens hun ventet på at de skulle åpne. Gikk fult inn for oppgaven som heks. Så det var en flott opplevelse for henne virket det som.

Til slutt endte vi opp ved huset som jeg  hadde lyst til å se. Her var det virkelig lagt ned en skikkelig jobb. Vi parkerte et lite stykke unna, for Ludvig sov i bilen. Med en gang vi gikk ut av bilen og gikk mot huset så startet uling og etterhvert skummel musikk. 

Sofie ville holde i handa når vi nærmet oss porten. Store øyne og et hardt tak i hånda mi. Skravla gikk ikke fult så mye, men jeg spurte om vi skulle gå inn porten for å titte. Ja hun ville det om hun fikk holde hånda.

Etterhvert som vi kom nærmere huset, jo mere musikk ble det. Personen som dukket opp på trappa var i fult skjelettkostyme, da tenkte jeg at om dette gikk så kom hun vel aldri til å være redd noen verdens ting.

Hei sa skjelettet. Hei svarte Sofie. Har du lyst på godteri sa skjelettet. Ja sa Sofie og slapp hånda mi, gikk bort til skjelettet som satte seg på trappa og Sofie skravlet i vei. Skjelettet sa hun kunne ta to og hun takket og tok en til. 

Jeg veit at jeg sikkert hadde gått på ungdomsskolen før jeg hadde gått inn i en fremmed hage som det sto et skjelett på trappa som snakket til meg.

Det var ei fornøyd lita jente som la seg om kvelden og natta forløp uten mareritt for noen av oss.

Sommer som i gamledager

 

Det jeg har aller mest lyst til å gjøre i sommer er å bade. Bare ha lange dager som det ikke skjer noe, men jeg kan bade, sitte på verandaen og kose meg med ei bok. Det trenger ikke skje noe. Jeg trenger bare fred og ro, slippe mas og kjas. Bare gjøre ting jeg vil. Ikke gjøre ting jeg må.

Når man tenker tilbake til barndommen, så besto vel sommeren av bading fra morgen til kveld. Bare fint vær med sol så lenge man hadde fri fra skolen. Lang herlig sommerferie som ikke inneholdt særlig mer enn bading og leiking med andre unger.

Mår dette året startet hadde jeg ikke tenkt å gjøre noe, ingen verdens ting. Men når året startet med at jeg måtte holde meg i ro, måtte ikke gjøre noe, måtte ting jeg ikke egentlig ville. Ja så ble det mye jeg gjorde i etterkant. Kanskje 2027 skal bli et rolig år?

En ting det har blitt mye av i sommer er bading. Bading på Breivannet både på dagtid og på kveldstid. Det er ikke alltid favorittplassen er ledig, men en eller annen plass er stort sett ledig. Greiest å ikke være flere der når en har med tre hunder.

Det har vært godt med et par dager med kaldere vær nå i helga. Med 12-13 grader isteden for 30 og vel så det, da kjennes det nesten kaldt ut. Med 20mm regn på lørdag var det fram med både langermet genser og joggebukse igjen. 

Bare Ludvig blir litt eldre nå, så kan han også være med å slå seg løs med både spruting og bading gjennom dagen. Han er med for litt avkjøling, men det er mest litt blasking med beina og en våt klut.

Lykken er å bade med noen og kunne sprute på noen.

Om Sofie hadde fått lov hadde hun svømt over hele Breivannet, men det er mye lengre enn det ser ut som. Vi må svømme dit, sier hun og peker på andre siden. Da må vi ha med båt, svarer Kenneth. Nei det er slett ikke nødvendig mener hun.

Det er i alle fall en måned til med bading håper jeg

Et par ettermiddager har Ingrid og Sofie vært med på kveldssjekken av dyra. Værene skal ha påfyll av vann og ellers se hva de holder på med. Sauer sitter faktisk, det har jeg sett flere ganger. Værene går ved kirkegården og de kommer alltid brekende for å få seg kos. Kanskje det ikke er så mange som steller graver som er innom for litt kos over stakittgjerdet?

Vi måtte sjekke søyene som går i utmark med lammene sine. Det er litt å gå, så vi fant avblomstret løvetann på veien. Klart da må man spre frøene, se hvor langt man klarer å blåse dem.

Vi hadde bare såvidt kommet gjennom grinda før lamungene kom småløpende for å få kontakt.

Vi hadde med oss bitte litt kraftfor i tilfelle vi måtte lure dem ut av skauen. Men de kom stormende så fort de hørte oss.

Slikt er spennende å få vise mamma, hva hun og bestemor gjør på onsdagene innimellom.

Med fint vær så er det også fine solnedganger som kommer.

Slike kvelder på verandaen nytes. Særlig når Hr Yr spår regn på lørdagen.

På søndag hadde jeg tenkt meg på fjelltur, men det var 12 grader og vindvær hos meg, så da regnet jeg med at det var iskaldt på fjellet. Det ble varmere utover ettermiddagen, men da fant jeg ut at fjellturen fikk vente til mandag. Jeg har jo hjemmekontor/ferie en uke til. Så det er barer å nyte. Til og med Hailey syntes det var helt greit å sove på verandaen med teppe over seg i helga. Ja for man sitter jo ikke inne om sommeren...

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Gjør du alltid noe du?

Ja det er faktisk noen som sier det til meg, "gjør du alltid noe du?" Ja jeg gjør vel det, sånn egentlig så er det ikke mye tid jeg tilbringer i sofaen om dagen. I alle fall ikke når det er fint vær. Husker du når jeg var på tur i høst ved Reinsjøen og fant reinsdyrhode? Husker du at jeg ikke fikk det ut av hodet og måtte oppigjen for å hente det med meg hjem? Når jeg tenkte at det ikke kunne være all verden til jobb å få det på veggen, helt til jeg googlet litt... Vel det er bare å bøye seg i støvet og takke Frode for at han ville legge ned den jobben. Og nå, endelig er det altså kommet opp på veggen i trappa mi. Utrolig hvor mye innsats jeg legger ned for å få til ting, om jeg virkelig vil noe. 

"Arbeta jäklar. I graven skall ni vila" er det noe som heter, så det er vel litt det prinsippet jeg lever etter. Så nå skal du få bli med meg på en vanlig feriedag med hjemmekontor og dyrestell. Denne dagen syntes jeg at jeg har tatt det veldig rolig, men sikkert fryktelig aktivt i forhold til andre som har ferie. Jeg må ha frokost og den spises ute på verandaen. Litt is og jordbær er aldri feil som dessert. Ja spiser ikke du dessert etter frokosten?

Jeg måtte nedover for pc'n tok plutselig ikke lading og da får man ikke jobbet mye hjemmefra. Jeg måtte handle også, så da ble det to fluer i en smekk. På vei til Hønefoss så er det kommet ei bu langs veien på Halsteinrud gård som er full av grønnsaker på selvbetjening. 

Selv om det er varmt om dagen, må man ha i seg noe mat. Og når man får lyst på noe, så får man lage seg det.

Så etter hjemmekontor noen timer, handling og innom jobben, så var det ulidelig varmt. Selv i skyggen på verandaen. Da pakket jeg med meg bok og hunder for å dra på Breivannet for avkjøling. Meg først meg først sier Hailey.

Når alle hundene hadde fått en dukkert og svømt en runde, så var det min tur. Favorittstedet var ledig og jeg kunne nyte ferien.

Til og med Hailey var fornøyd og la seg til tørk i sola av alle ting. De var bundet så de hadde mye skygge å kose seg i alle tre. Men Hailey er glad i varmen. Om vinteren ligger hun omtrent under vedovnen.

Her har jeg mange timer med kos, både i ungdommen når vi dro av gårde på moped og satt der og skravla i mange timer, til voksen alder. Skal jeg bade ute så er det hit jeg drar.

Hundene ble avkjølt, ingen pesing og masing på dem etter badet. Siste timen jeg var der kom jammen Sofie og Ingrid for å bade også. Når det nærmet seg leggetid for Sofie sa jeg at jeg måtte dra jeg også, for det er noen dyr som skulle ha litt tilsyn, Da ville Sofie veldig gjerne være med på det. Det er jo en stund siden hun har vært med meg dit etter barnehagen,

Første stopp er ved kirkegården for å se til værene. De vil ha kos alle sammen, bortsett fra den svarte. Den må være selve djevelen selv, for maken til skalling og stanging skal en leite lenge etter. Da kan man føle seg som den store bukkene bruse som skal ta trollet. Det står ikke på innsatsen hans. Så Sofie fikk beskjed om å kun kose de hvite gutta.

Hun ville ikke høre på når jeg sa at det ikke var noen små lam lenger. At de hadde spist mye mat og hadde blitt store. Hun er jo så flink til å høre når man sier ting til henne, så når hun ville inn til kopplammene for kose med dem så fikk hun lov å klatra over. Lammene vil jo så gjerne ha kos. Sofie kikket rundt, så det var tydelig at hun så etter de små som hun hadde sitti på bøtte og hatt på fanget sitt for noen måneder siden. 

Jeg er nok litt mer gavmild med høyet enn bonden når han er hjemme, men de får ikke mer enn 2/3 bunt i døgnet. Jeg skulle holde meg til toppen en bunt om dagen, så jeg er innafor. Men de napper ned endel som de tråkker på og ikke spiser opp. 

Sofie var så stolt over å kunne få vise Ingrid at hun var både kjent og visste hva som skulle gjøres på runden. Men jeg måtte le litt da hun duret rundt hjørnet på fjøset og kikket rundt etter kuene, nei der var det ikke en eneste ku. Vi må kjøre for å se på kuene sa jeg. De i utmark kom seg vel ikke lenger unna enn denne kvelden, så da ble det de fire kvigene og Snøhvit som har fått kalv. 

Da vi kom dit så var jammen de kuene langt borte på jordet også. Så lurte Sofie på om vi kunne gå inn til dem. Ja vi kan det, men vi kan ikke gå bort til dem, vi må vente og se om de kommer til oss. Sofie sto tålmodig og ventet på at de stadig spiste seg nærmere der vi sto.

Vi holdt oss i nærheten av hengeren med vannkannene på, så om noe uventet skulle skje så kunne jeg kippe Sofie opp i hengeren. Jeg har alltid en plan B, Tålmodig sto hun og ventet til de hadde spist seg helt bort til oss. Hun rakte fram hånda og kvigene snuset. Kuene på gården der har jo elske Sofie fra hun var bitte liten og var med på det første besøket der. 

Snøhvit som har kalven gikk fremdeles og spiste litt lenger bort, så så lenge hun ikke kavet seg opp og skulle beskytte kalven sin så kunne vi stå der en stund. Ikke gikk hun lenger unna heller, men det var akkurat som vi ikke skulle vært der. Hun gikk bare og kikket dagen før da Kenneth hjalp meg med å fylle vanndunkene igjen. Så da føler hun seg trygg om det er litt utenom det vanlige på beitet.

Vel hjemme ble jeg møtt av Lurven, han synes det er helt greit at kvelden begynte å bli litt kjøligere. Jeg hadde tatt opp kjøtt fra fryseren som jeg skulle ha til middagen, samt fløtegratinerte poteter som jeg hadde delt opp blomkål og brokkoli etter handlerunden tidligere på dagen. 

Det er ikke alle som har klappet middagen sin før den er tilberedt. Jeg begynner å få spist opp mesteparten av lønna fra fjorårsjobbingen. 

* *

Gjør som hun sier og ikke som jeg gjør, jeg kjenner disse kuene. Gjerder er det for en grunn, ikke bare for at kuene ikke skal stikke av. Spør bonden, så kan det hende du får lov å hilse på dem.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*