Rundt Langtjern før Hovinkoia

Etter turen til Væleren for en stund siden, så tenkte jeg at jeg skulle sjekke ut den andre veien også, som går innover Holleia, Denne gangen valgte jeg Ullern som utgangspunkt i veikrysset og gjennom bommen.

Når jeg var liten hadde bestefar ei lita skogskoie ved Langtjern. Det gikk en sti innover en flat mo med mange grantrær. Jeg har vel ikke vært der på 45 år eller så. Så at jeg skulle finne noe som helst etter minnet var vel å være vel blåøyd. Jeg måtte faktisk sjekke kartet for å finne både Gryttingen og Svartvann. 

Jeg stoppet i veikrysset ved Langtjern, for jeg hadde sett på kartet at jeg kunne lage en runde og komme igjen nede i veien der jeg kom fra. Det var i allefall en sti på kartet, og selv om den ikke er i terrenget så er det bare å følge med på kartet når man går.

Jeg fant helt greit der stien tok av fra veien, eller skiløypa eller hva det nå egentlig var vi fulgte fra der vi hadde parkert.

Men så går det som det pleier å gå når jeg går på sti, om den er merket eller ei... ja så hender det at jeg tar noen sveiver som ikke er sti. Men om man har riktig retning så finner en alltids fram tenker jeg.

Det var veldig pent over kollen der. Så om du er ute etter en liten runde på noen kilometer så er dette en flott runde.

Kollen var ikke så høy at det ble særlig utsikt, men litt så man da. 

Borti der går egentlig stien, men når de eneste sporene en ser er etter elgen, så ble det litt vingling før vi fant en tydelig sti som stupte nedover lia.

Jeg skulle bare lufte meg litt egentlig, for jeg skulle noe på ettermiddagen. Så jeg tenkte ikke særlig når jeg dro hjemmefra. Jeg endte nemlig opp i olabukse uten stretch. Tursko hadde jeg, men i det terrenget der så hadde det vært helt greit med litt stretch i det minste. Kvister som buttet og bekker eller veldig breie veldig våte områder jeg veit hadde gått bedre med turbukse... Men et par mageplask utover i lyngen tåler man greit om man unngår steiner.

Jeg storkoser meg på tur, men i og med at det var så varmt så skulle jeg hatt med meg en vannflaske. Nei jeg er ikke så flink på sånt når jeg bare er meg selv på tur, enklere når man er sammen med noen, for jeg veit at de stort sett har med seg vann. Da er det jo greit at jeg har ei flaske også, for når andre drikker, da blir man tørst selv også.

Når vi kom oss ut av kvisten og all småfurua, så sjekket jeg kartet og da hadde jeg jammen krysset stien på veien over. Da var det bare å gå på skrå tilbake, for stien var tegnet inn i et søkk i terrenget.

Jeg lurer på hvordan sommeren i år blir når det er så varmt allerede i starten av april. Allerede før  påske!

På kartet var dette traktorveien som stien skulle ende opp i, men i virkeligheten så det mer ut som en bekk som var uttørket.

Veien var delvis dekket av snø, så kanskje det hadde vært skiløype her i vinter? Jeg tror kanskje jeg skal ta meg en skitur der til vinteren. Tror løypa går endel ute på isen på de små vannene.

Veien varierte mellom snø, kline og tørt. 

Jeg har sett sommerfugler tidligere i år, men denne var den første jeg fikk tatt bilde av. Humlene har også kommet i hopetall de siste dagene.

Så var ringen snart sluttet. I det fjerne kunne vi skimte veien vi hadde kjørt på tidligere på dagen. Om du vil gå runden andre veien går du inn veien som er merket med Sagbakken.

Litt kipt å gå opp igjen alle bakkene på grusvei, men mye bedre enn å gå stien som er utydelig i skauen i oppoverbakke. Høydemeterne tilbake til bilen er de samme uansett hvilken vei man velger.

Snøen var helt hard så den bar godt der den ennå lå. Men det er ikke mye igjen av den i år.

Når vi hadde kommet tilbake til bilen kjørte vi ned til Svartvann, for der gikk stien opp til Hovinkoia til turistforeningen. Ikke lange biten å gå så jeg på kartet, så da parkerte vi og la i vei oppover i 500 meter omtrent.

Svartvann hadde ikke særlig med is igjen så jeg. Snart klart for bading.

Stien går opp til høyre for denne hytta og er blåmerket.

Her var det også veldig varierende føre innover.

Du trenger ikke være kjent for å finne fram dit, du trenger ikke Norgeskart.no engang for å skjønne hvor du er. Turistforeningen er flink sånn. Derfra var det 3 kilometer i luftlinje til nærmeste topp i Fjelltoppjakten. Så det får bli en dag jeg har turbukse og vann med meg.

Ved setertjern er det gratis båt å låne om du har løst inn fiskekort. 

Etter kartet å dømme så er det et hav av stier som går på kryss og tvers når du har passert vannet.

Konklusjonen min var vel at det kanskje kunne gå ann å overnatte i hengekøye har natt til første mai. Kunne rodd og koset seg før det ble kvelden da. Men tror kanskje jeg skal sjekke ut et par andre steder jeg har tenkt på før det blir noe endelig valg.

Ved Setertjern er det i alle fall idyllisk og jeg kan ikke si jeg så noe plakat om campering forbudt som det er ved de andre vannene der. De er jo drikkevannskilde til hele Tyristrands befolkning, og de tåler bare elgbading.

Jeg kom i snakk med to hyggelige damer som hadde overnattet på Hovinkoia i to netter. De skulle også tilbake dit neste helg med noen unger i tillegg. Stort sett så treffer man på hyggelige folk når man er på tur. Noen ganger gir man tips, mens andre ganger får man tips. 

Skautur

 Det er ikke så ofte det blir noe bilder av Ronja lenger. Hun er blitt fryktelig dårlig til å sitte stille. Hun som var dronninga av poseringer så si, men nå er det sekunder om å gjøre. Ikke er hun så rask til beins lenger heller. Men man skal vel merke litt at hun har passert ti år. 

Hun peser og kaver seg opp for det minste lille ting. Det trenger ikke å skje noe engang, det er nok at hun tror at det kanskje kan komme til å skje ett eller annet om en stund.

Det kommer til å bli merkbart når hun ikke er mer. Hun gjør jammen mye ut av seg til å være så liten.

Om man befinner seg på bunnen så må man sikte mot toppen. Jeg er mye på tur oppe i havna på ettermiddagen, da kan hundene løpe løse og jeg kan knipse bilder. Eller en tur i elva, men da blir en like varm igjen før jeg er oppe ved huset igjen. 12 arbeidsdager nå så skal jeg ha to uker ferie. Kjenner at jeg ser litt fram til det allerede nå.

Jeg har nemlig skaffet meg ei hytte for base noen netter. Det er i et område jeg bare har reist forbi for mange år siden. Nærmere 30 tror jeg, så da må en sjekke kartet for å finne seg noen turer en har tenkt å gjennomføre. I og med at det er fjellet så får jeg vel pakke alt fra bikini til ullgenser. Bedre å ha med seg for mye enn for lite.

Ferien har flere dager, så jeg har fått noen flere turtips med utgangspunkt her. Så nå er det bare å håpe på at Hr Yr også spiller på lag de to ukene. Kipt å ha jobbet hele juli og halve august og finne ut at det skal bøtte ned når jeg endelig har noen uker ferie til.

I slutten av august skal jeg til Nesbyen på Kjerringtorget. Kjerringtorget er et torg på Nesbyen hvor kvinner får selge egenproduserte varer. Kjerringtorget er et årlig arrangement som går av stabelen siste helga i august. En gjeng frivillige voksne jenter i Kjerringrådet er arrangører. 175 boder med ca. 250 glade kjerringer har de siste årene fylt sentrum i Nesbyen som selger egenproduserte varer på Kjerringtorget. Her kan du kjøpe saft, ost, vafler, sveler, honning, rømmegrøt, lefser, rømmebrød, fløtekarameller med mer. Kjerringer selger rosemalte ting, strikkeplagg, vevde produkter, glass, såpe, tovede produkter, quiltede saker, broderier, hatter, luer, dukkeklær med mer.

Jeg har aldri vært der tidligere, så det skal bli litt spennende å se hva det er for noe. Det ble ikke noe tur på Hallingmarken eller Goldagan i år, så da kan jeg jo prøve å få med meg dette. Men det er jo utrolig mye annet som skjer denne helga her også. Men med for lange avstander mellom så en ikke får med seg to arrangementer samme dagen, så må man velge da.

Ellers er det forholdsvis makelig når det er varmt og regnbyger, jeg gidder ikke legge ut på lantur da. Utover kveldene er det fortsatt verandakos som gjelder. Tix og Anne stakk innom en kveld forrige uke. Tix trenger å få litt impulser fra andre raser. Hailey er overraskende begeistret for han og inviterer til leik. Bella er alltid klar for leik. 

Nå er det så tørt oppe i havna at det ikke renner noe i bekken lenger, Bare en litt fuktig dam som hundene kan drikke litt av, men det er begrenset hvor lenge det er der. Det er lenge siden den har vært helt tørr, så har en lyst til å gå på oppdagelsesferder i elveløp så nærmer det seg en fin tid nå. Jeg ser det begynner å bli rimelig lite vann i elva også. 

Lita var hjemme en tur i helga på perm, så da ble det kos med god mat og skravling. Jeg synes det var godt da ungene flyttet ut, men det er godt når de kommer på besøk igjen også. Alt til sin tid. 

På fredag vasket jeg kontoret mitt og ryddet vekk alt gammelt ræl fra 5-6 år tilbake som jeg ikke jobber med lenger engang. Brukte Ajax å vaske med, så nå lukter det reint isteden for det middelet renholderne bruker. Det lukter ikke veldig friskt og godt, men der er sikkert veldig billig i forhold. Måtte jo ommøblere litt også, så nå har jeg ikke vinduet fult av blomster lenger. Da er det ikke så mye å rydde bort når de kommer for å pusse vinduer til våren igjen.

Det har vært så varmt og lummert, særlig på kveldene og nettene. Natt til fredag lå jeg med åpen verandadør og soveromsvindu hele natta. Godt med gjennomtrekk. Var litt spent på om hundene lå på verandaen hele natta eller om de tok seg en runde. Hailey var ikke sein om å hoppe opp i senga mi, da hun skjønte at jeg skulle ha åpen dør om natta. Ja hun fikk bare ligge, for hun hadde helt sikkert hoppet opp igjen når jeg hadde sovnet. Hun ligger helt rolig hele natta, så det er ikke noe problem å dele seng med henne. 

Fredag kveld var det så kaldt at jeg gikk inn fra verandaen og lukket verandadøra til og med. Midt i juli og en må ligge uten sengetøy den ene natta og natta etter har en mest lyst til å ta på seg ullgenser og fyre i ovnen. Litt temperatursvingninger i løpet av 24 timer. Men det er jo denne Fruntimmersveckan, og da skal det liksom være dårlig vær. Før en får sukk for seg så er det høsten.

Best å nyte blomstene før de visner og frosten kommer.

Lørdag kom det nye tastaturet jeg bestilte meg på nettet. Tastaturet på pc'n har noen bokstaver som ikke virket før etter 8 gangen de ble trykket på... kanskje, så fikk jeg låne ett trådløst tastatur av Merethe, men det hadde ikke mus. Var å hentet det og blir nok litt uvant med mus på høyre siden av tastaturet.

På søndag ble det avtalt en tur innover i Vidalen og ned Sandvasselva med Wenche Lill og Bjørn Øyvind. Sekken pakket med niste og drikke. De bildene får du en annen dag, dette var bere en liten teaser.

Lørdag gikk det faktisk ann å nyte verandalivet på kvelden igjen. .

Kenneth og Ingrid hadde vært til skogs og plukket 7 liter blåbær i helga, så da har de nok blåbærsyltetøy i vinter tipper jeg. Jeg klarer meg med den blåbæra jeg plukker når jeg går forbi og putter i munnen.

Myrtistel var en av de plantene som i tidligere tider ble brukt som snømål. Plantene ved sin høyde om sommeren (noen steder ved St.Hans) skulle vise hvor høyt snøen ville komme til å ligge kommende vinter.

Du får nyte resten av mandagen, det skal jeg...