Fuglelivet i Steinsfjorden

 

Fugleungene i Steinsfjorden begynner å bli store nå. Jeg synes antall arter ved Vik har blitt færre enn det en forventet å se tidligere sommer. 

Enten det eller så har de fått annet tilholdssted gjennom sommeren. Kan godt skjønne det med alt det bråket og kjøring med vannscootere som var den dagen jeg var der. 

En helt vanlig ettermiddag en seinsommerda, nesten høst, da burde det være forholdsvis fredelig langs fjorden.

Jeg begynte å vaske hjemme på torsdag. Jeg hadde kommet godt i gang og hadde hengt ut tepper på verandaen, ryddet ting dit de skal så det går ann å vaske. Skulle starte på badet, da ringte Kenneth og lurte på om jeg ville være med til Buvasskoia.

Han har blitt koiesjef der, så jeg hadde lyst til å kunne ta en titt. Jeg er ikke DNT medlem og har vel egentlig ikke tenkt å bli det heller. 

Sikkert ikke så populært å dukke opp der med tre hunder en regnværsdag. 

Eller så må man satse på de "upopulære" hyttene i øde trakter. De har over 600 hytter å velge mellom.

Jeg er litt glad i senga mi, og synes det er greit å komme seg hjem om kvelden. Tidlig opp og seint i seng, men hjem.

Jeg synes svaneungene nesten er finere enn foreldrene sine. De ser ut som små loddne kattunger.

De er flinke til å stelle fjærdrakten sin fra de er bitte små. Om de ikke har fjærene i orden kommer de til å fryse når vinteren kommer. Det er ikke alle som trekker til varmere strøk.

Disse ungene er ikke flyvedyktige før de nærmer seg 5 måneder, så det er bare å håpe på tidlig klekking og varm høst. De skifter til den hvite fjærdrakten når de er rundt et års tid.

Steinsfjorden er den den nordøstre, rundt åtte kilometer lange og opptil 2,5 kilometer brede armen av Tyrifjorden. Steinsfjorden er grunn, bare 23 meter dyp på det meste.

Totalt 199 fuglearter er registrert i Steinsvika. Antallet rødlistede arter registrert i området er høyt. Steinsvika ligger litt lenger inn i fjorden enn det jeg har tatt disse bildene. 

Disse er tatt helt i enden av fjorden, der den renner inn i selve Tyrifjorden på andre siden av brua som europaveien går på.

Rundt 20 fuglearter hekker i Steinsvika. Sivspurv er den mest tallrike hekkefuglen med ca. 10 par. De fleste arter hekker i lave antall. 

Det er liten forskjell i antatt hekkebestand mellom 2011 og 2021, og bestanden synes stabil for de fleste arter. Et unntak er vipe som har økt betydelig siden 2011, men dessverre var hekkesuksessen dårlig i 2021. Vipa er nasjonalt i kraftig tilbakegang, og rødlistet som kritisk truet.

Fugler hadde nok mange flotte dager på fjorden i sommer, så får en se hvordan det går utover høsten. Jeg satser på lite regn og mye sol, i allefall på dagtid.

Toppdykkeren har vandret inn i Norge i løpet av 1900-tallet, og har etablert bestander på Jæren, Lista, i indre del av Trondheimsfjorden og lavereliggende deler av Østlandet. Over halvparten av bestanden finnes i Oslo og sør-østover.

Den hekker helst i større næringsrike vann i jordbrukstrøk med mye småfisk. Særlig foretrekker den vann med beskyttede bukter med takrørskog, og partier med åpen mosaikk av sivøyer og beskyttede vannspeil. 

Toppdykkerbestanden i Europa har profitert kraftig på øket eutrofiering av innsjøer grunnet tilsig fra jordbruket. Dette fører til økning i bestandene av mort og andre karpefisk som er toppdykkerens viktigste føde.

Mesteparten forlater imidlertid Norge og tilbringer vinteren i Vest-Europa. Allerede i mars-april vender de tilbake til hekkeområdene.

Dette paret hadde bare en eneste unge som jeg så.

Nå har det blitt høst i praksis, selv om det ennå kunne vært sommer. Jeg har fyret i vedovnen to kvelder, jeg har satt inn kontakten på panelovnen på kjøkkenet. Da er det praktisk talt vinter. 

Når jeg vasker klær og de må henges til tørk i vaskekjelleren isteden for ute på snora for å tørke. Ja da er det høst da. Neste trinn på vinterstigen er når jeg må ha på vebastoen på bilen når jeg skal på jobb om morgenen. Rattvarne og setevarme. 

Det er jo noe mer som er bra om høsten. Man kan sitte i sofaen og nyt noen timer foran tv'n om kveldene. Man kan lese bøker, ikke bare i badekaret og på sengekanten. 

Det er bare å pakke sammen hagemøblene, for nå er det ikke godt å sitte der på ettermiddagene lenger. Jeg har gjemt igjen de to stolene som jeg kjøpte i sommer. De er enkle å flytte ut i sola om man vil spise ute etter jobb.

Høsten er litt sånn bimgo værmessig. Man kan ha flaks og få til mange flotte fjellturer, eller man kan få dager og uker med regnvær før snøen kommer. 

Jeg skal på noen nye fjelltopper før vinteren kommer håper jeg på. Det bør du håpe på også, for da får du mange flotte bilder å se på her.

Hva Fjelltoppjakten angår, så mangler jeg 33 topper for å nå målet mitt om 100 topper på statistikken før nyttår. Jeg får se om det går, ikke noe problem om sola skinner i høst. Det er bare å finne et par stykker hver helg.

Men rekker jeg det ikke så er det ikke verdens undergang. Da får man begrense målet litt for 2026 isteden. Man må jo litt og litt lenger unna, når man har tatt alle i nærheten.

Man kan jo ta endel av disse om snøen kommer også, det går da skiløyper på fjelltoppene.

Noen leiker med livet

Når jeg hadde kjørt til Helle på lørdag hadde jeg lagt merke til noen isfiskere ute på Steinsfjorden. Akkurat det er vel i og for sei ikke noe uvanlig syn på vinteren. Men jeg ble overrasket over at det var så mange på lørdag. Isen var helt grå og det var forholdsvis mye åpent vann.

Ikke at jeg har så erfaring med isfiske eller pilking, for da må man være utstyrt med en dose tålmodighet. Det har ikke jeg. Men jeg veit at isen ikke bærer kun fordi du har lyst til å bevege deg ut på isen. Jeg liker egentlig ikke isen noe særlig. Den bør være minst en halv meter tjukk før jeg lurker meg ut på den. 

 På vei tilbake stoppet jeg på Sundøya tok med meg Varga og fotoapparatet for å ta dette fenomenet i nærmere øyesyn. Ja jeg så tre svaner som svømte rundt i det åpne vannet også. Så jeg hadde et håp om å få tatt noen stilige svanebilder. Og det fikk jeg! Det ble så mange at de får komme i et eget innlegg.

Under veibrua fra Sundøya til Kroksund går det ei gangbru med høyt rekkverk. Varga savnet nok å kunne se der hun gikk.

Det er alltids noen som må grise til med maling

Det er riktig så idyllisk på denne tangen ut i fjorden. Bare så synd det er rett ved veien, så en ikke kommer unna bilbråket. Det er jo en forholdsvis mye brukt vei om man skal til og fra Oslo.

Et par stokkender sto ytterst mot fjorden og varmet seg på det ene beinet.

De hoppet uti lenge før vi nærmet oss særlig

Om du kommer med båt kan du fortøye i berget. Eller du kan binde bikkja.

Varga var nysgjerrig på endene som svømte over og hoppet opp på kanten av isen.

Det er ei flott gammal bru

Varga måtte kikke litt på tilbakeveien også.

Det ble seint før vi kom oss hjem den lørdagen. Seint før jeg fikk spist middag og lagt meg i badekaret for å få igjen varmen. Tok litt tid å få varme i huset, da det ikke hadde vært fyret tidligere på dagen. Jeg hadde jo tenkt å komme meg hjem når sola sto på ennå.

Det ble ikke noe mer luftetur på de to som hadde ventet hjemme den dagen. Det var ikke så farlig for jeg hadde avtalt tur med Hilde på søndag. Da skulle hun komme hit så skulle vi prøve oss på årets første tur til Bårnåsåsen på barmark.

Men lørdagskvelden kom og pappa ville ha selskap på kveldsturen sin. Da tuslet vi denne siden utover til Skotland før vi snudde og jeg kunne dumpe ned i sofaen med en dokumentar fra Netflix.

Sånn går nå vårdagene og forhåpentligvis glir de over til sommer. Gleder meg til verandalivet i solnedgangen med ei god bok.

Ferietur til Telemark

Du veit du skal feriere på bygda i Telemark når de har ei ku i full størrelse på bryggekanten. Når planen er å kjøre lengst mulig så Sofie får sovet en god stund. Da virker ikke en lang biltur så lang av likevel  for en liten kropp.

På mandag dro vi av gårde på ferietur til Telemark. Vi hadde to biler nedover, for man trenger litt tilbehør når en drar med ei lita jente og tre hunder. Pink fikk dra på feriekoloni i Hønefoss. Vi dro ved 9-tiden og da regnet det tett. Vi hadde tenkt å starte med Fyresdal og Tretoppstien, for vi hadde ikke innsjekking på Børte gård før på ettermiddagen.

Sofie og Ingrid fant en andefamilie på bryggekanten til stor stas for Sofie. 

Jeg oppdro et par av andres unger da de løp rundt etter endene på land og skremte dem. Jeg kvier meg ikke for å si ifra til andre når de ikke klarer å oppføre seg, om jeg kjenner dem eller ei. Mora kom til etterhvert, så da slapp jeg å engasjere meg mer i de. 

Da vi kom til Kviteseid våknet hun og vi spiste lunsj på en kaffe like oppe i gata. Der fikk en følelse av å dumpe rett inn i en Diner fra 60 tallet med knall lysegrønne vegger og gammelmannsliukt i veggene. Vi hadde ikke kjørt mange meterne før bilen min sa i fra om manglende dekktrykk og vi måtte kjøre tilbake for en svipptur innom Kviteseid Motor og henger. En veldig serviceminded mann og noen kroner fattigere så hadde jeg fått plugget dekket mitt, regnet hadde sluttet og vi kunne kjøre videre nedover.

Etter fotturen i Trestoppstien i Fyresdal, så dro vi opp igjen for å sjekke inn på Børte gård. Da hørte vi på nyhetene på radioen at Bø var rammet av akutt flom og 300 var evakuert fra to campingplasser og noen privathus. En håndfull stengte veier gjorde at vi måtte kjøre helt opp til Notodden igjen for å kunne komme oss til overnattingen ved Lunde.

"Børte er ein tradisjonsrik gard. Det er to stabbur, eitt frå 1770 og eitt frå 1820 som er gjort om til sjarmerande feriehus. Nå ja hvor sjarmerende det er når alt er skakt og golvet er bulkete så en har følelse av å være midt fjords med Danskebåten. Her kan det bu inntil 6 personar i kvart stabbur. Begge stabbur har eit enkelt kjøken, stue, bad med vask, dusj og toalett. Minimum 2 netter overnatting. Her kan du nyte vakre omgjevnader med frukthage, utsikt til tjønna, eit rikt fugleliv. Moglegheiter for grilling og kos ved peisen. Det hadde vært adskillig hyggeligere om de tre foregående genrasjoner av griller var blitt fjernet og ikke stablet ved trappa på stabburet. 

Tenk om kjøkkenkroken hadde blitt laget i gammeldags stil. Hele plassen bar litt preg av "man tager hva man haver" isteden for å lage noe gjennomført.

Børte har flott utsyn over Børtetjønna. Her bygger beveren. På Åsjordet kan du av og til sjå både elg og rådyr. Robåtar til leige. Badeplass med sandstrand. Her skal di ha seg unnskyldt på grunn av flommen, for sandstranda sto en halv meter under vann.  Eiga badestrand med robåtar til leige. Der er fisk i tjønna for dei som kunne tenke seg å prøve stonga. Flytebrygge for dei modige. På nabogarden gardsutsalg Sideriet kan du få smake og kjøpe eigenprodusert eplesider. Bare 10 minutt frå Bø sentrum"

Stilmessig var det heller ikke, det var satt inn en kjøkkeninnredning som ikke passet inn. Det kunne vært riktig hyggelig der om det var i samme gamle stil som bygningen. Golvet var så skakt at når Sofie mistet drue på golvet så trillet den i veggen på andre siden av stua. Trappa mellom etasjene var veldig bratt, skakk og smal. Varga seilet stort sett ned da hun ikke fikk med seg bakbeina på de smale trinnene. Trappa ute var veldig sleip når den var våt og besto av noen kampesteiner. Så særlig barnevennlig var det ikke der. 

Jeg valgte overnattingssted mye for Sofie sin del, for at hun skulle få en god opplevelse. Gården skulle ligge på stranda sto det på Booking.com som jeg måtte booke gjennom. Det var i allefall 200 meter ned til vannet om ikke mer. Terrasse skulle det være, det var det ikke. Det sto noen hagemøbler på baksiden av stabburet nede på gresset. 

Det var inmari lytt både mellom etasjene og ikke minst utenfra. Så når stabburet ligger en meter fra veien videre til flere naboer, da er det ikke noen fredelig plass. Den ene naboen nikjørte sekshjuling både seint og tidlig, det er et fryktelig bråk. Gikk folk forbi så hørte en hva de sa.

Forholdsvis billig overnatting da vi kunne være seks stykker inne på et stabbur. Sjabbi bad med kun et forheng, så hele badet ble vått når noen dusjet. Badet var i gangen nede i samme etasjen som soverommet med tre køyesenger. Stein harde madrasser med kuler på, så en hadde følelsen av å ligge på eggekartonger. Oppe var det stue med kjøkkenkrok. 

Det skulle være hester der, de så vi ikke noe til. Kun tre høner som løp inn i huset sitt for å gjemme seg når vi nærmet oss. At de har oppnådd 9,4 i rating er for meg et under. Byfolk og utlendinger som tror livet på landet skal være sånn... Men jeg har vel for høye forventinger og en viss standard på hva jeg forventer av et sted som går så hardt ut i beskrivelsen av stedet. 

Opprinnelig hadde vi tenkt å oppholde oss mye mer på gården enn det vi gjorde. Vi hadde tenkt at Sofie skulle få en opplevelse av "livet på landet". Men sånn forholdene var der, men ei trapp som ikke var egnet for henne, mye både bilkjøring og annen kjøring helt opp på trappa. Ja så valgte vi å kun være der på kvelden når hun skulle legge seg. 

Når vi svingte av riksveien så passerte vi et jorde med frittgående griser. Det var nok glatt 100 stykker der. Siste dagen når vi dro hjem så stoppet vi så Sofie skulle få se og jeg ta noen bilder. Det positive i dette er at vi hadde en utrolig aktiv og innholdsrik ferietur i Telemark, enn det vi egentlig hadde tenkt. Til tross for stengte veier og lite egnet lokasjon.

Sofie storkoser seg med dyr

En tredje nabo kom jeg i snakk med når jeg skulle lufte hundene til kvelds. Han luftet også hunden han passet for datteren sin. Vi slo følge og hadde en riktig trivelig prat. Jeg trengte ikke å grave og spørre for mye, han fortalte villig om nabolaget og steder fra gamledager. Før vi var tilbake til stabburet og han skulle lenger innover veien, så hadde vi også utvekslet ferietips om flotte steder ellers i Norge, som var verdt å besøke.

Det er rart hvordan man kan skravle som bare det med noen man knapt har hilst på før, og andre som man egentlig burde slå av en prat med som en ikke har lyst til å si noe som helst til. 

Tror nok stabbursverten tok tegninga rimelig kjapt, at han ikke kom til å få til noe mer enn en enveis samtale med meg. 

Er nok ikke mange av disse her som lever i 2025... Vandrende julemat.

Været utviklet seg til å bli knallvær de dagene vi var borte. Vi var på gåturer, eller rettere sagt klatreturer hver dag. Tror ikke jeg har svettet så mye på det jeg kan huske. Genseren kunne vris, og det kunne man gjøre med sjårtsen også. Sofie var knallflink til å gå selv, men satt i bæremeis når det ble får bratt og steinete i stien. Hun imponerte virkelig på turen. Tretoppstien gikk hun helt aleine, både opp og ned. 3 kilometer i halvparten oppoverbakke for ei på halvannet år. Synes det er bra jeg. I morgen kan du se bilder fra den turen.

Etter å ha sjekket ut fra Børte gård dro vi til Kongsberg for en topptur. Da fristet det ikke mye å dra hjem for å styre med noe mat, så vi endte opp på Bighorn for biff. Sofie sjarmerte både gjester og kelnere.

To lettere småslitene som venter på servering av middagen. Hundene hadde det bra i bilen som sto parkert i skyggen med takluka åpen.

Tusen takk for fire utrolig flotte dager sammen med dere Kenneth, Ingrid og Sofie, i Telemark.