Årets siste hereford kalv blir født

På vei hjem på lørdag stakk jeg innom fjøset en tur. Jeg visste de manglet en kalv før årets kalving var over. Jeg kunne jo godt svinge innom før jeg dro hjem for å spise middag og vaske litt grusete golv. Det ser ikke så bra ut inne nå som det er sølete på gårdsplassen og tre hunder som er både ute og inne flere ganger iløpet av dagen.

Det blir alltid en stopp hos kvigene først, der er det alltid et par som forventer oppmerksomhet. Ei krever kos og kunne vel fått klødd seg under haka resten av dagen.

De kalvene som ikke spiste løp rundt og leiket med hverandre innimellom hvilende mødre.

Livet til kuer dreier seg mye om spising.

Kalvene har to steder i fjøset med liten dør i gjerdet så kuene ikke kommer inn. Der har de eget kraftfor og tørr halm så de kan sove i fred.

Da jeg fikk kommen meg rundt til der den vordene mora var plassert i egen binge så jeg at det var noe på gang. Fosterposen var synlig. Jeg så ingen biler på gårdsplassen, så jeg ringte bonden, men han var på gjeterkurs. Bondekona var hjemme og kom ut for å titte. Sist hun sjekket så var det ikke noe antydning til at noe fødsel hadde startet.

Dyra i fjøset fulgte med på hva som skjedde. Tipper hun var glad at hun var ferdig med det for i år.

Det varte og det rakk uten nevneverdig framgang. Dårligere ble også riene.

Noen var helt klart mer nysgjerrig enn andre.

Potensielt ny leikekammerat innen kort tid.

Snille kuer da, de er ikke så nøye på om det er egen kalv som får mat

Kalvene veit å nyte livet

Kalvene begynner også å sette pris på kos

Etter vel en time var det ikke mer en klauene som hadde tenkt seg ut.

Så lite de veit om livet ennå.

Godt å varme fingrene litt. Jeg hadde jo vært på tur først, så hadde vi stoppet og sett på det skotske høylandsfeet ute, før det ble en runde og ta bilde av svanene i Steinsfjorden. Etter en time da som jeg hadde stått rolig og hengt på et metall gjerde... ja da var jeg bitte litt småkald og ikke minst sulten. Jeg hadde ikke spist siden frokost.

Nabobondekona ble ringt etter og bekreftet misstanken om at denne kua trengte litt hjelp for å få ut kalven.

Når det først løsnet så gikk alt veldig raskt.

Så var Valdemar klar for å møte livet i fjøset

Alt bra med mor og barn

* *

Morskjærligheten er der fra første stund

* *

Freden senker seg over fjøslivet igjen

* *

Livets små mirakler

* *

Da kunne jeg dra hjem og nyte kvelden

Trillingfødsel

 

Jeg var litt seint ute for å få med meg første lammet som ble født av denne søya, men jeg oppdaget raskt at her kom det flere enn ett lam. 

Som du ser så har fosterposen til neste lam blitt synlig. Lars fortalte at det var bare å vente, for hun skulle ha tre stykker før hun var ferdig.

Dret tok ikke lang tid før det andre lammet var født. Forholdsvis stort til at de har vært tre stykker inne i magen under utviklingen.

Denne søya var ei god mor og vasket ungene sine reine etterhvert som de ble født.

Søya er liksom helt likegyldig til at hun holder på å føde tredjemann, hun vasker de to som hun allerede har fått.

Jeg synes fødsler er veldig fasinerende. At noe som har vært skjult inne i en mage plutselig skal ut i kulda og simpelthen klare seg selv. 

Det tar en god stund før de begynner å leite etter puppen.

Helt kritt hvit, men ikke tørr enda engang. 

Det er mye vasking som skal til før hun er fornøyd

Bonderomantikk på nært hold

Snart stavrer de seg opp for sine første skritt

Små, uskyldige, perfekte vesener som har kvikke øyne. Suger til seg resten av verden.

Jammen hadde jeg flaks så søya snudde baken til meg når tredje lammet kom ut i friskluft.

Søskenkjærlighet fra første blikk.

Det tok en stund før lammet kom helt ut.

Men så var trillingfødselen over og den lykkelige mor kunne inspisere den tredje ungen sin

Tusen takk Anne og Lars for at jeg får overvære slike undre i naturensgang, år etter år.

Trillingfødsel

Ved fostertelling viste det seg at den ene søya skulle ha seks lam. Meningene var delte om hvordan det kom til å gå. Her ser du resultatet. Fem flotte javnstore lam som ble født for to dager siden. En var dessverre dødfødt, men alle de andre var i fult vigør.

Når jeg i begynnelsen av april stakk innom hos Anne og Lars for å se på kalvene, fikk jeg med meg en kalvefødsel. Da skulle jeg bare på butikken egentlig, men fikk en innskytelse om å stikke innom en tur. Jeg nevnte at jeg kunne tenkt meg en sauefødsel også, men da trodde Anne at jeg måtte ha rimelig flaks, for de var ikke så vanlige sånn utpå dagen. Odsen var på min side mente jeg i og med at det var mange flere søyer enn kviger som skulle føde. 

Sånn egentlig hadde jeg tenkt å stikke innom på søndag for å se på sauene etter at jeg og Kjersti hadde vært på bytur med Bella og Frida. Men når jeg hadde spist middag på lørdag så fant jeg ut at en liten sveiv innom sauefjøset ikke kunne skade. Jeg tok bilder av noen av de som hadde fått lam og var ute på jordet for å strekke på beina før jeg satte kursen mot fjøset.

Jeg hadde ikke stått der mange minuttene før jeg fant Anne og Lars litt opptatt og ble raskt oppdatert at nå var det opptil flere fødsler på gang. Igjen hadde jeg flaks, for den skjedde rett ved gjerdet inn mot fjøset, så jeg hadde orkesterplass og knipset ivei. 

Søya skulle ha tre lam, så da var det bare å krysse fingrene for at alt gikk greit og at alle var friske og raske. Jeg har ikke sett lammefødsel tidligere heller, så i år har jeg virkelig fått fylt opp "kompetansen". 

Det tok omtrent like lang tid som en valpefødsel, Et par pressrier og wups så skled de ut. 

God mor som startet reingjøringen umiddelbart, og det tok ikke mange minuttene før den første lamungen prøvde å stavre seg på beina.

Litt ustø til å begynne med, hjelper ikke akkurat at mamman sleiker iherdig heller.

Wups tok litt overbalanse der gitt.

Mamman var ikke fult så hjelpsom mot nummer to, hun var jo ikke ferdig med den første ennå.

Det tok ikke lange tiden å forvandles fra gul til hvit.

Søya var systematisk når hun først startet og det var ingenting som ble overlatt til tilfeldighetene.

Nummer to var ikke helt ferdig vasket så det pågikk mens nummer tre jobbet seg iherdig utover i fødselskanalen.

Man trenger jo ikke å legge seg ned for å føde når man tross alt er litt opptatt med sine to andre lam.

Stort ferskere sau er ikke å oppdrive.

Søya og de tre lamungene fikk grinder rundt seg og wips så fikk de litt familieliv for seg selv.

Det var utrolig morsomt å få være med på ikke mindre enn tre fødsler. 

Så prøver andremann å reise seg opp også og innen jeg dro sto alle tre på beina.

Det ene lammet som ble født i natt trenger litt ekstra pleie. Melk er godt om det kommer fra mamman eller fra flaska. Takk for titten!