Minibudeia på fjøsstell

 

Sofie var hos meg noen dager i påsken, da fant vi på litt av hvert. En av dagene dro vi til fjøset. Da var vi så heldige at bonden holdt på med fjøsstellet. Sofie benyttet anledningen til å sjekke kvigene, mens grinda var åpen ut mot veien. Bonden kjørte vekk møkka, så de skulle ha reint golv å stå på.

Kalvene var stengt inne i bingen sin så de ikke skulle stikke ut på gårdsplassen mens grinda var åpen..

Alle koser seg med mamman sin

Når bonden var ferdig med reinholdet så ble grindene åpnet og det var full fart på kalvene igjen.

Vi måtte inn for å sjekke lamungene som ble født da jeg skulle se etter fjøset et døgn. Nå spiste de begge to og trivdes veldig godt i egen binge nede på golvet.

Nå kommer det lamunger som perler på en snor om dagen.

Har du sett noe så nydelig?

Søyene koser seg med høy

Det er bare å stikke fram hånda så kommer de for å snuse og de modigste vil ha kos.

Da kunne vi ta en tur ut på baksiden av fjøset for å hilse på de fire sauene som er treningssauer for gjeterhunden.

Denne skjønte hva som skulle skje. Det var kraftfortid.

* *

Da løper de fram for å få mest mulig, raskest mulig.

Best å få med seg alt som serveres

Det kastes lange blikk fra nabobingen

Sofie hjelper søya med å finne de siste smulene av kraftforet

Sæya skjønner godt at det er hjelp å få

Noen går inn igjen når de er ferdig spist.

Så dukker Tix opp for å få inn resten av flokken.

Sauene veit akkurat hva de skal når han kommer.

Da var det bare å lukke grinda

Så er det bare å vente på at neste grind skal åpnes, slik at de også skulle få litt kraftfor.

Tix rygger unna og sauene får kraftforet sitt.

Kraftfor er som å gi små unger godteri.

Sofie fikk nye sauer å følge med på

På veien tilbake var det et lite opphold i en sølepytt.

Klart det er gøy å hoppe i vannet så søla skvetter til alle kanter. Så ropte bonden på oss. Det var fødsel på gang.

Da fikk søledammer være søledammer. Hun hadde allerede  fått en lamunge som var oppe på beina og leitet etter mat.

Så la hun seg ned og andre lamungen var på vei ut.

Sauefødsler går stort sett veldig raskt.

God mor som startet å vaske lammet sitt.

Systematisk vasking for å få denne lamungen opp på beina også

Mora reiser seg så førstemann kan fortsette å spise.

Sofie og Kristian fulgte med fra nabo bingen

Så var den oppe på beina

Avløser et døgn

 

Palmehelga ble jeg spurt om å ha litt tilsyn før lammingen satte inn. Litt foring av sauer og kalver og sjekke at alt var greit. Jeg storkoser meg med slike oppdrag, og det passet ypperlig mellom jeg skulle være barnepike for Sofie.

Lørdag sein ettermiddag var jeg halvveis i runden med foring etter å ha tatt endel bilder av kuene. Det tar jo litt tid, for de vil ha litt kos også. 

Kalvene er alltid nysgjerrige og vil ha litt kos om en er litt tålmodig. Kuer er sosiale dyr.

De følger deg med øynene når en går rundt blant dem.

Jeg visste det hadde kommet to lam på forskudd, så jeg var litt spent på dem også. Egentlig skulle det ikke komme noe lam før påsken startet på ordentlig. 

Det er noe eget med slike små som koser seg med maten sin.

Så snudde jeg meg og jammen var det et lam der også. Det hadde ikke jeg hørt noe om, og ikke hadde hun egen binge heller. Jeg så at hun skulle ha et lam til, da det var synlig en klau. Da var det bare å se seg om etter noen grinder jeg kunne lage binge av til henne, så hun skulle få fred med lammet sitt. 

De andre var litt nysgjerrige på hva jeg holdt på med.

Men de roet seg raskt igjen, for de begynner å bli store og klumpete nå like før fødselen.

Da hun hadde fått egen binge, tok jeg en runde ute for å se om det var flere som hadde funnet på å føde utendørs. 

Jeg oppdaterte bonden og ble enig med han at jeg skulle ringe tilbake om jeg trengte hjelp til den siste lamungen.

* *

Søya hadde all verden av tid med den første lamungen, for det ble jo litt styr når jeg skulle skille henne og ungen ut av flokken. Det tok noen sekunder før jeg fant riktig mor til den lamungen som lå ved veggen. Da er det naturlig at ting stopper litt opp.

* *

Så så det ut til at hun hadde roet seg og veene startet opp igjen. Jeg har jo hatt 13 valpekull, så litt erfaring med hvor lang tid lang tid er, har jeg en magefølelse med. Jeg har jo sett endel lamminger de siste årene også, samt et par kalvinger. Så når hodet kommer og kun et bein, da visste jeg at hun trengte hjelp.

Jeg gikk inn til henne, men da spratt hun opp. Jeg fikk tak i henne og holdt henne ganske fast inn til veggen, men noe andre bein fant jeg ikke. Ikke ville jeg dra for hardt heller, om jeg skulle ødelegge noe. 

* *

Så hadde bonden skaffet meg hjelp og da var det ikke mange minuttene før jeg hadde lært flere ting om laming og ikke minst at det siste lammet hadde kommet på rett side av magen. Det var godt å høre brekingen og kunne rapportere til bonden og bondekona at saueholdet hadde økt med to lam mens de var borte.

Jeg dro hjem etter en stund, men kom tilbake en times tid etter for å se om begge de nye lammene spiste mat som de skulle. Det så ikke ut som det siste lammet hadde spist noe, så da gjorde jeg en liten innsats for at den skulle få i seg litt næring. 

Årets siste hereford kalv blir født

På vei hjem på lørdag stakk jeg innom fjøset en tur. Jeg visste de manglet en kalv før årets kalving var over. Jeg kunne jo godt svinge innom før jeg dro hjem for å spise middag og vaske litt grusete golv. Det ser ikke så bra ut inne nå som det er sølete på gårdsplassen og tre hunder som er både ute og inne flere ganger iløpet av dagen.

Det blir alltid en stopp hos kvigene først, der er det alltid et par som forventer oppmerksomhet. Ei krever kos og kunne vel fått klødd seg under haka resten av dagen.

De kalvene som ikke spiste løp rundt og leiket med hverandre innimellom hvilende mødre.

Livet til kuer dreier seg mye om spising.

Kalvene har to steder i fjøset med liten dør i gjerdet så kuene ikke kommer inn. Der har de eget kraftfor og tørr halm så de kan sove i fred.

Da jeg fikk kommen meg rundt til der den vordene mora var plassert i egen binge så jeg at det var noe på gang. Fosterposen var synlig. Jeg så ingen biler på gårdsplassen, så jeg ringte bonden, men han var på gjeterkurs. Bondekona var hjemme og kom ut for å titte. Sist hun sjekket så var det ikke noe antydning til at noe fødsel hadde startet.

Dyra i fjøset fulgte med på hva som skjedde. Tipper hun var glad at hun var ferdig med det for i år.

Det varte og det rakk uten nevneverdig framgang. Dårligere ble også riene.

Noen var helt klart mer nysgjerrig enn andre.

Potensielt ny leikekammerat innen kort tid.

Snille kuer da, de er ikke så nøye på om det er egen kalv som får mat

Kalvene veit å nyte livet

Kalvene begynner også å sette pris på kos

Etter vel en time var det ikke mer en klauene som hadde tenkt seg ut.

Så lite de veit om livet ennå.

Godt å varme fingrene litt. Jeg hadde jo vært på tur først, så hadde vi stoppet og sett på det skotske høylandsfeet ute, før det ble en runde og ta bilde av svanene i Steinsfjorden. Etter en time da som jeg hadde stått rolig og hengt på et metall gjerde... ja da var jeg bitte litt småkald og ikke minst sulten. Jeg hadde ikke spist siden frokost.

Nabobondekona ble ringt etter og bekreftet misstanken om at denne kua trengte litt hjelp for å få ut kalven.

Når det først løsnet så gikk alt veldig raskt.

Så var Valdemar klar for å møte livet i fjøset

Alt bra med mor og barn

* *

Morskjærligheten er der fra første stund

* *

Freden senker seg over fjøslivet igjen

* *

Livets små mirakler

* *

Da kunne jeg dra hjem og nyte kvelden