Beitekos

 

Disse Charolaisene har jeg ikke noe forhold til. Disse kjører jeg bare forbi når jeg skal til og fra Sokna. Det varierer litt hvilke jorde de går på, men disse er ikke i skauen på sommeren. Det er litt merkelig synes jeg. Hvorfor ikke benytte seg av utmarka når man har kyr.

Det er ikke så ofte jeg stopper her, for jeg synes ikke disse er så fine. Jeg har litt mer sansen for hereforden jeg. De er hentet i skauen nå, så jeg bør vel stikke innom i fjøset for å treffe dem igjen også. Spørs om det blir på onsdag når jeg plukker opp Sofie.

Noen av disse var litt nysgjerrige da, men de har strøm trå innenfor gjerdet, så da er det ikke så enkelt å få litt kos. Ikke sikkert denne rasen er så kosete av seg sånn opprinnelig heller,

Ferien er over for denne gang og nå er det bare å vente på jula for neste langfri. Men forhåpentligvis så kommer det mange flotte helger. Det kan da ikke bli dårlig turvær i alle helgene som gjenstår i år. Jeg har vært på hyttetur i ferien, med mange topper på fjellet. Dette kommer fortløpende utover uka.

Denne ferien har vært bra til tross for noen regnskurer, men totalen har vært bra og jeg har holdt på med endel forskjellig. Patran har vært på besøk et par helger og jeg har hatt Sofie på overnatting.

Det er ikke bare hos meg det er bløtt, kuene har også vaset seg uti gjørma og trått i sta til knes. På fjellet var det også tidvis bløtt, men egentlig overraskende tørt andre steder. Men vi valgte egentlig ruter som vi håpet ville være tørre. Det er bare å unngå myrer etter beste evne.

Det var ikke alle som var like skitne, men noen hadde tydeligvis lagt seg i klina og fått gjørme langt opp på låret.

Det var forholdsvis stor fargeforskjell på dem. Noen nesten helt hvite, mens andre var mer brune, eller mørk beige.

I natt var det sesongens første frost natt. Den hadde ikke jeg fått med meg i forkant, så jeg er litt spent på om tomatene har klart seg inne i drivhuset. Jeg får gjøre en liten innsats med å rydde sammen på verandaen i ettermiddag og høste de som er igjen. Brått blir det kaldere. Bilen skal på verksted i morgen og på torsdag skal jeg til Merethe og Marius for å hilse på Tassen igjen.

Nå venter snart et inneliv for disse og de kan bare drømme om en ny sommer i det fri, eller en tur på slaktehuset.

Godt vi stort sett kan drømme om en ny sommer, vi unngår glatt slaktebilen i det minste.

Jeg rakk en hyttetur før ferien min var over på mandag. Det var ikke en eneste sau eller ku i fjellet, så de hadde nok hatt en innbringende sank i høst.

Det har blitt 75 innsjekkinger i Fjelltoppjakten på statistikken. Jeg hadde fem innsjekkinger på hytteturen. Årets husmorferie ble kun en overnatting, men vi har jo allerede hatt to bilturer som vi hadde noen kortere fjellturer på. Så det må en være fornøyd med.

Mens jeg var borte så monterte Kenneth varmepumpe hos meg, så bare elektrikeren kommer nå, så kan jeg gå en varm vinter i møte. Da er grunnvarmen der i det minste, så får jeg fyre i ovnen når jeg kommer hjem. 

Ferien ble avsluttet med at Patran kom en tur og Sofie kom på overnatting og vi stakk innom Åpen dag på Brannstasjonen.

Jeg må på loftet når det blir kuldegrader, for jeg hadde invasjon av gigavepser en kveld. Jeg kjenner jeg er rimelig lei veps dette året. Med krig mot to jordvepsreir som jeg har blitt kvitt, så trengte jeg ikke gigaveps som flytter inn på loftet. De prøvde virkelig å kryp inn mellom panelene og taket.

Jeg får fortsette å nyte helgene, kanskje det blir flere fjellturer før snøen kommer. Øve litt på droneflyging og ellers nyte livet.

Charolais på beite

Når jeg egentlig skulle hente i barnehagen og jeg kjører rett forbi den avkjørselen og ender opp på Sokna. Ja da kan man jo ta en liten ekstra stopp og knipse noen bilder av kuene som ligger i veikanten og koser seg på beite.

Disse kalvene er blitt store de også. De legger sikkert på seg en kilo eller to hver dag.

Kose seg er de flinke til, de nyter drøvtygging iløpet av dagen når det er som varmest.

Gedigene dyr som egentlig ikke ser særlig hyggelige ut, til tross for at dem ligger og koser seg.

Disse så litt hyggeligere ut

Sover alle kuer med hodet opp. Ligger de ikke ned som de fleste andre dyr?

De brydde seg ikke noe om meg i alle fall. Men de er vel vant til at det går folk forbi på gangveien hele tiden. Sånn er det å være ku i sentrale strøk.

Kalvene hadde ikke helt roligheta til å holde seg i ro.

De som ikke gidder ligge rolig da vabber helt oppå de andre for å få dem til å reise seg.

Nysgjerrige er de 

Det er ikke ofte jeg er innom disse til tross for at jeg kjører forbi dem et par ganger i uka.

Greit med litt zoom på kamera så en kan ta bilder av de som holder seg litt i bakgrunn også.

Ikke bare de som ligger foran. 

Trivelig med beite som har skau slik at de får skygge for sola.

Igjen er det en kalv som vabber seg fram mellom kuene.

Jeg filmet dem litt også, så ta en titt på filmen som ligger lenger ned her.

Titte tei

 * *

Ørtevatnet og ku titting

 

Etter å ha sett på kuene på Veme på fredag hentet jeg hundene og satte kursen mot Sokna. Jeg måtte innom butikken for å kjøpe litt middager til helga. Da gikk charolais kuene på et jorde helt inntil veien. Måtte jo stoppe på busstoppet og ta noen bilder av dem, før vi skulle gå tur ett eller annet sted.

Jeg kan ikke si disse er like fine som herefordkuene. Hver bonde har sine vurderinger på hva dem velger.

De tok livet med ro, og regnet holdt seg unna frem til kvelden.

Kalver som koser seg med flokken er alltid fint å se.

Før butikken dro vi til Ørtevatnet for å kikke litt der. Der har jeg aldri vært tidligere, og jeg tror nok ikke jeg kommer til å ta en runde der seinere heller. Det var ikke særlig mange steder å gå, mange hytter og mye myr langs vannet.

I ettertid så jeg at jeg godt kunne sjekket kartet når jeg var der, for det var en sti som gjorde en runde bort til en annen vei, som kom tilbake. Men det var veldig mange hytter der, så jeg trodde den stien kun gikk bort til de andre hyttene. 

Det var en som sto på ei brygge og fisket, så var det et par bilder ved et par hytter, ellers var det helt folketomt til å være fredag ettermiddag.

Termometeret ved badebrygga viste 12 grader, så bading fristet ikke.

Kanskje en dag til sommeren...

Stien svingte vekk fra vannet og satte kursen inn i skauen.

Det var mengder med myrull der.

Multeblomstene sto også rimelig tett

Noen var tydeligvis mer redd for å bli blaut på beina enn det andre var.

Vi kjørte over Havikskauen på veien hjem, da ble det et lite stopp ved Breivannsdammen så hundene skulle få drikke litt. Der var det jammen en liten mink som hoppet og spratt rundt. Den var så rask og så langt borte at jeg ikke fikk tatt noe bilde av den.

For dere som lurer på hvordan det gikk i hundeparaden som Agria arrangerte i helga. Kan lese HER

No fence for frihet

 

Kuene har holdt seg endel på andre steder enn de har pleid de siste ukene. De har vært lenger inn på beite, lenger fra veien. Det er ikke ofte jeg har sett dem gå forholdsvis mye "over alt" som det de har gjort i det siste.

* *

Det begynner å bli høst i skauen også.

 Gresset vokser ikke så fort lenger, det er ikke så næringsrikt lenger. Kuene må bevege seg mer og oftere til deler av området sitt som de ikke har benyttet seg så mye av i sommer. 

* *

Så derfor passer jeg på når de nærmer seg veien, så jeg kan få hilset litt på dem.

Jeg så ingen av kalvene deres denne dagen. Men det var forholdsvis tett av små grantrær der de gikk, så de var trolig skjult litt lenger inn på gruppa. 

Jeg hadde tenkt å gå litt opp på hogstfeltet, men jeg hørte bjeller også. Så da gikk det vel en flokk med Charolais mellom buskene også. Like greit å holde seg ved bilen.

Den ene kalven dukket plutselig opp og som den har vokst siden den ble sloppet ut på beite i vår.

Jeg filmet noen snutter denne dagen, men jeg publiserer ikke alle med en gang. Greit å spre de litt utover, så ikke alt kommer brått.

De spiste seg raskere framover enn de pleier. Brått kom det tre stykker ut av skauen.

Kanskje jeg må ta meg en tur til melkekuene en dag også. Noe må man jo finne på med litt småvondt kne og regnbyger i værvarslet.

Kuene registrerer at jeg er der, og det er det liksom.

Bjellene kom stadig nærmere og brått dukket det opp noen Charolais mellom buskene

De var litt mer skeptisk til meg og kom ikke nære. Bare stoppet og skulte på meg.

Hadde jeg hatt med meg ei bøtte med mjøl hadde de nok kommet. Nå sto de bare på avstand og betraktet meg.

Jeg burde kanskje tatt en tur oppover Straømsoddbygda for å se om de fremdeles var like redde når jeg stoppet bilen. Det er de nok, så det har vel liten hensikt.

Når jeg kjørte hjem fikk jeg se at de hadde sluppet ut de minste kalene på beite i Karivika. Så ble det en stopp der også før jeg kom meg hjem etter jobb, første dag etter den tredje ferieuka mi.

Denne hadde funnet seg en saltstein som den ikke aktet å dele med noen andre.