No fence for frihet

 

Kuene har holdt seg endel på andre steder enn de har pleid de siste ukene. De har vært lenger inn på beite, lenger fra veien. Det er ikke ofte jeg har sett dem gå forholdsvis mye "over alt" som det de har gjort i det siste.

* *

Det begynner å bli høst i skauen også.

 Gresset vokser ikke så fort lenger, det er ikke så næringsrikt lenger. Kuene må bevege seg mer og oftere til deler av området sitt som de ikke har benyttet seg så mye av i sommer. 

* *

Så derfor passer jeg på når de nærmer seg veien, så jeg kan få hilset litt på dem.

Jeg så ingen av kalvene deres denne dagen. Men det var forholdsvis tett av små grantrær der de gikk, så de var trolig skjult litt lenger inn på gruppa. 

Jeg hadde tenkt å gå litt opp på hogstfeltet, men jeg hørte bjeller også. Så da gikk det vel en flokk med Charolais mellom buskene også. Like greit å holde seg ved bilen.

Den ene kalven dukket plutselig opp og som den har vokst siden den ble sloppet ut på beite i vår.

Jeg filmet noen snutter denne dagen, men jeg publiserer ikke alle med en gang. Greit å spre de litt utover, så ikke alt kommer brått.

De spiste seg raskere framover enn de pleier. Brått kom det tre stykker ut av skauen.

Kanskje jeg må ta meg en tur til melkekuene en dag også. Noe må man jo finne på med litt småvondt kne og regnbyger i værvarslet.

Kuene registrerer at jeg er der, og det er det liksom.

Bjellene kom stadig nærmere og brått dukket det opp noen Charolais mellom buskene

De var litt mer skeptisk til meg og kom ikke nære. Bare stoppet og skulte på meg.

Hadde jeg hatt med meg ei bøtte med mjøl hadde de nok kommet. Nå sto de bare på avstand og betraktet meg.

Jeg burde kanskje tatt en tur oppover Straømsoddbygda for å se om de fremdeles var like redde når jeg stoppet bilen. Det er de nok, så det har vel liten hensikt.

Når jeg kjørte hjem fikk jeg se at de hadde sluppet ut de minste kalene på beite i Karivika. Så ble det en stopp der også før jeg kom meg hjem etter jobb, første dag etter den tredje ferieuka mi.

Denne hadde funnet seg en saltstein som den ikke aktet å dele med noen andre.