Gutta står i kø

Gutta krever oppmerksomhet hver gang en kommer inn i fjøset. De er mye mer kosete enn disse søyene. Det kommer kanskje av at de står i en mindre binge og får litt kos når det er noen som går forbi. 

De elsker å bli klødd på kjakan og under halsen. Da strekker de seg fram for å få mer oppmerksomhet.

Sofie har hatt god kontakt med alle dyr, fra hun var bitte liten. Jeg begynte å ha henne med i fjøset fra hun klarte å gå selv. Jeg har mange gode minner fra jeg var liten og tilbragte tiden i fjøset. Så da var det bare å legge grunnlaget for at Sofie skulle få like mange gode minner.

Det virker som om disse værene setter like stor pris på henne som hun gjør med dem.

Gutta hadde øredobber

Siden gutta hadde spist opp maten sin klatret Sofie opp på forbrettet for å komme i riktig høyde der det er størst åpning i bingen.

Når vi skulle gå ut igjen så ble det kos av væren. De kunne nok tenkt seg at vi var der resten av kvelden også.

Søyene sto og koset seg med kveldsmaten så vi kikket på dem gjennom gjerdet. Flere av dem begynner å bli gode og runde nå. De lader opp til lamminga starter og nyter kveldsroen som har senket seg.

Vi har ikke så lange tiden etter barnehagen før det begynner å skumre, men inne i fjøset er det lys.

Fant du noe godt der?

Her subber magen snart i bakken så da begynner det å bli tungt å bevege seg.

Endel av dem hadde lagt seg ned så det var på tide at vi gikk ut igjen for å finne bilen.

På gjensyn, vi kommer snart igjen...

 * *

Lørdagskveld under månen

 

I går så var det bare Varga som fikk skitur, siden hun aldri hadde vært med på skitur tidligere er det greit å ikke ha med Bella som egentlig ikke er så fornøyd med skiturer, Så da måtte jeg ut en tur til i kuldegradene før dagen var over. 

Etter skituren trengte jeg en dusj og middag før jeg hadde tenkt meg ut på tur igjen, så det begynte å mørkne. Jeg tok med meg hodelykta, om det skulle komme noen skyer foran månen før jeg rakk hjem.

Det ble en runde rundt hengebrua, ellers hadde det blitt en fram og tilbake tur. Da snur man fort når det var blitt såpass kald som der. Når vi passerte hengebrua beit det skikkelig i begge kinna.

Om du er regelmessig inne her for å lese eller se på bilder fra turer og annet jeg holder på med, ja så kjenner du vel igjen hele runden etterhvert.

Så om du ikke har gått der, så har du vel ikke en veldig overraskende tur om du hadde tatt runden. Det eneste som endrer seg er årstidenes innflytelse. Eller været...

Varga var ivrig i båndet, så det må nok jobbes litt med gå pent i bånd og trekke med sele. 

Det holder seg lyst overraskende lenge nå. Begynner ikke å særlig mørkt før klokka har passert 17, og med det månelyset som er nå har en god oversikt en time seinere også.

Sånne kvelder er til for å nytes, men må bare ha på seg nok varme klær, men ikke for mye så en blir svett.

På tur i skumring så dukker julestemningen opp igjen. Jeg ryddet bort julepynten etter skituren, så nå er det bare kjøkkengardinene som henger igjen. De får vi se når forsvinner, for jeg må jo stryke et nytt sett før jeg får hengt de opp.

Siste rest av solnedgangen i det fjerne.

Det så ut som noen hadde brukt freser på hengebrua. Jeg var litt usikker på om noen hadde måket den, men det fristet ikke å gjøre når det var så kaldt. Heldigvis slapp jeg det.

Jeg møtte ingen andre ute på tur på denne runden, de hadde sikkert vært på tur når det var solskinn tidligere på dagen.

Jeg er godt fornøyd med en del av bildene i går kveld. Det er pent da og helt uredigert.

Jeg trives godt med å bo på bygda, kunne gå tur på kvelden uten gatelys og kunne se stjernene.

Vi nærmer oss hjemme og temperaturen er ikke fult så bitende lenger.

Jeg liker all slags vær unntatt regnvær. Regnvær tror jeg aldri at jeg klarer å like.

Home sweet home

Godt å komme inn etter en slik tur.

Sosiale jenter i dag

Jeg nyter virkelig juleferien og gruer meg allerede for å still inn vekkeklokka om et par dager. Jeg er på langtnær klar for hverdagen igjen. I dag hadde vi avtale med Wenche Lill og Virre for en runde i sosiale strøk.

Virre blir overlykkelig når han får besøk innenfor gjerdet, så han får leika litt før vi legger i vei rundt Blystajordet. Varga er slett ikke vond å be om å bli med noen runder rundt huset.

Nede hos meg er skauen helt rein for snø og rim nå. Men på Sokna hang rimet fast så lenge jeg var der i det minste. I kveld så regner det, jeg håper det blir kaldere utover natta, så det går over til snø. Jeg vil ikke ha mer holke i vinter.

Før jeg dro hjem reiste jeg innom hos Sofie og hentet kalenderen de hadde laget til julegave. Posten var litt sein med leveringen, siden vi feiret for tidlig. En liten stopp for å snakke med Sofie, før jeg dro hjem for å lage meg biffstrimler og fløtegratinerte poteter.

Verkenselva snor seg fram, fremdeles uten is. Utover neste uke er det spådd ned mot 20 kuldegrader, så da kan det jo hende det dukker opp litt skøyteis rundt om kring,

Når vi nærmet oss Blystad så kjente vi den varme vinden og det røss fra buskene. Omtrent umulig å kle seg for tur når temperaturen svinger så veldig iløpet av en kilometer.

Det ble vår siste runde rundt Blystad i år, nå er det bare å lade opp til et nytt år med nye turmål. Det skal slippes 160 nye topper i Fjelltoppjakten, så jeg håper det blir noen nye på disse kanter av landet også.

 

Solskinnstur om Linjevollen

 

Tåka lå tungt nedover åssidene i dag, men det glimtet til med litt blå himmel. Siden det var en forholdsvis lat dag i går, så var det helt greit å strekke litt på beina i dag. På Holleiasiden var det bare skygge, så jeg satset på å få litt sol i kinna på andre siden. Jeg krysset fingrene på at det var brøytet et stykke innover i det minste.

Om det ikke var brøytet, så hadde det i det minste kjørt noen biler der. Jeg hadde ikke trengt piggsko, men det var noen glatte partier på bilveien.

Hundene satte stor pris på usentrale strøk så de slipper å gå i bånd. Mye å snuse på når det har vært andre hunder der, spor etter både hare og rev også. 

Jeg satte vel egentlig mest pris på å få litt sol i ansiktet.

Trærne sto tunge av snø så det var skikkelig julestemning i romjula. Bare den røde nisselua som manglet.

Det hadde ikke vært noe aktivitet ved gapahuken i vinter. Den ligger jo ikke akkurat vendt mot sola heller.

Dagen har økt med et sekund siden vintersolverv. Hvor raskt det blir lysere kan du finne på denne nettsiden.

Denne runden er en javn stigningsrunde til en kommer på toppen av Linjevollen, før det er like javnt nedover til man kommer på bilveien igjen. Når vi nærmet oss toppen ble det varmegrader og snøen røss av trærne.

Linjevollen ligger alltid i skyggen og veien ned igjen ligger også mye i skyggen, da den går på baksiden av kollen.

Det hadde ikke kommet mer snø der enn det jeg har hjemme.

Det var kjørt snøscooter på kryss og tvers flere steder innover, det er jo mengder med småveier som ikke blir brukt vinterstid der. 

Runden er på vel 11 kilometer, så da kunne man kose seg med god samvittighet resten av kvelden. 

Når vi nærmet oss bebyggelsen igjen så var det flere biler som hadde snudd. Var nok trolig harejegere som hadde gjort en siste innsats før jul. I romjula er det ikke lov å jakte.

Når det er så mildt som nå så blir det mye istapper.

Sola var i ferd med å gå ned bak Holleia innen vi kom ut av skauen igjen.

Nede i bygda lå tåka fremdeles ganske tjukk.

Det er et tydelig temperaturskille i høyden

Når vi nærmet oss Gardhammarsaga så havnet hundene i bånd igjen. Og vi gikk samme veien hjem som det vi hadde gått et par dager tidligere.

Litt stemningsbilder må til.

Som du ser på båndene så har Varga fremdeles ikke lært å holde sin plass når vi er på tur. Hun er mye mer obs på lukter som krysser der vi går enn de andre to.

Vi møtte kun biler på runden i dag også,  ikke en eneste sjel som var ute og luftet seg tiltross for fin temperatur og solskinn til tider.

Jeg koser meg i romjula og nyter juleferien.