Minibudeia på fjøssjekk

 

Minibudeia ville hilse på gutta sine, så da ble det litt kos på dem. Skulle ikke tro det er flere uker siden hun hadde vært der, kontakten var der fremdeles. 

Når Sofie spør etter dyrene så tenkte jeg at det var lurt å gjøre, før jeg kjørte henne hjem etter nyttårsaften. Det er lenge siden hun har spurt etter dyra til meg, så da har ikke jeg nevnt det. Vi har jo hatt litt å sysle med før jul.

Gutta hadde søla maten sin utenfor krybba. Så da fikk de en formaning om at man ikke måtte søle mat sånn, for hun kunne ikke komme å hjelpe dem hver dag. Morer meg stadig over hennes resonnement for hvordan ting er.

Søyene fulgte veldig med på det Sofie holdt på med. De håpet kanskje at hun hadde litt spesialservering til dem også.  Sauene kan gå ut og inn som de vil, og mildværet som har vært i vinter har gjort det ganske sølete . Så noen lambifølelse fikk man ikke akkurat. Men det brydde ikke Sofie seg om,

Sofie er gavmild med kosen, så der var det bare å stikke fram snuta så vanket det kos for jenten også.

Noen var litt mer skeptiske enn andre, men de var såpass nysgjerrige så de fulgte nøye med på hva Sofie gjorde.

Tipper det er en lamunge eller to inne i den magen.

Siden ingen av kuene var inne i delen hos sauene, så måtte hun sjekke om de var bak fjøset ute mellom fjøsdelene. Hun må ha full oversikt virker det som,

Det overrasket meg at Sofie ville starte hos sauene, for tidligere  er det kuene som har vært de som er grommest.

Viktig å sjekke at alle kuene hadde nok mat også. 

Kua ville veldig gjerne ha høyet som var beregnet på kvigene, til Sofies store fryd. Kuene kan også gå ute på baksiden av fjøset, så de var ikke helt hvite de heller.

Gleden lyste av henne

Hun har mye å fortelle kuene når hun er der,

Jeg gikk rundt til kvigene isteden. De har ikke tilgang til gjørma på baksiden av fjøset, så de er litt hyggeligere å kose med, Så jeg lot henne holde på med kuene.

Når dyr først har skjønt vitsen med kos, ja da får de sjelden nok.

Viktig at de får snuse, de er jo nysgjerrige dyr,

Sofie kom bort til meg og da tok hun over kosingen.

Fjøsbesøk tar tid, så det er bare å smøre seg med tålmodighet før hun er klar til å sette seg inn i bilen igjen. Vi takker for titten og kommer snart tilbake.

Sokna Sand

 Siden jeg skulle på julebord med jobben lørdag kveld hadde jeg hatt med meg hundene i bilen når jeg var på Prestfoss og på Villa Fridheim. I og med at det er holke alle steder og jeg fremdeles hopper rundt på krykker, så var det bare å finne et sted å stoppe på veien hjem. Et sted de kunne løpe løse, jeg kunne halte meg rundt og isen var fraværende.

Jeg tenkte at jeg kunne parkere ved Stalla. At det ikke hadde vært særlig trafikk innover der så det fremdeles var snø i veien, men på veien dit så jeg at det ikke var noe aktivitet i grustaket og bommen var igjen. Så ble det stopp der isteden.

Hundene satte stor pris på å kunne løpe alt de orket, fram og tilbake. Runde på runde. Jeg håpet de ble litt trøtte til kvelden, for de hadde sittet og fulgt med ut av bilvinduet tidligere på dagen. Håper kneet blir bedre snart, så jeg får tatt en skikkelig tur igjen. Jeg er like rastløs som det hundene er.

* *

Varga er vel den som har størst fart og gjør flest runder på den halvtimen vi var der. Når sola var borte ble det straks litt kjøligere i lufta,

Det er bare å nyte dagens siste solstråler før vi går tilbake til bilen igjen.

Det sto et knuseverk der. slik at store steiner blir pukk og singel.

Vinteren er her på en snartur, men mildværet framover så er vi heldige om vi unngår holke og mer is. Jeg har kastet krykkene, men beinet er ikke helt bra ennå, men mye bedre. Det fine med slike late kvelder hvor man må holde seg i ro. Ja etter aktive dager så blir man litt sliten i armene av å hoppe på krykker. Om man er på noe på kvelden og hopper rundt på stift kne, ja så da må man vel hvile når anledningen byr seg.

Hva gjør man vel når man hviler? Jo da har man litt tid til å sjekke ut muligheter. Og muligheter er nye turmål. Brått fikk jeg en ny plan å sette ut i livet ved påsketider.

Det var noen andre spor der, så hundene hadde mye å sjekke ut.

Solnedganger er nydelige uansett hvor de er. 

Velså halveis i runden og det var på tide å gå mot bilen igjen. Jeg hadde plassert krykkene i bilen for å få brukt kneet litt. Det blir veldig stivt av å hoppe på krykker og kjøre bil.

Om holken holder seg så spørs det om jeg må ta meg en tur hit seinere også.

Mange fine bakgrunner her om man vil ha fotoshoot,

Hundene måtte sjekke ut alt, så kom de løpende tilbake.

Snart ble det mørkt og jeg måtte hjem for å dusje og fikse meg til kveldens julebord.

Innen vi kom til bilen kom det en strømaskin kjørende som skulle fylle opp skuffa si for å strø noen veier. Han stoppet da han kjente meg igjen og vi ble stående å snakke litt, før jeg tuslet til bilen og dro hjem.

Blåtimen

 

Nå som det er blitt skikkelig høst med tidlig mørke kvelder, så må man gå tur med hundene før man spiser middag. Det er ikke mange ukene før det er mørkt når jeg kommer fra jobb omtrent, så jeg nyter dagslyset når jeg kan.

Før jeg var halvveis på runden om hengebrua, så var månen allerede høyt oppe på himmelen. Når sola forsvinner starter blåtimen. Jeg har alltid likt blåtimen. Jeg husker når jeg var liten så satt jeg sammen med bestemor og farfar ved kjøkkenbordet og tittet ut på at mørket senket seg. De slo ikke på lyset før det var mørkt.

Hestene på Borgerud har ikke vært så interessert tidligere når vi har passert. I dag så var de veldig interesserte. Særlig den brune.

Samspill mellom forskjellige arter er fascinerende. Den stillferdige tilnærmingen.

Så lenge det er varmegrader er det ikke glatt på hengebrua. Men impregnerte materialer blir sleipe og glatte når det er kuldegrader.

 Det er ikke fult så mye vann i elva lenger, men den er ikke direkte liten ennå.

Man får ikke slike speilinger på dagtid, med solskinn.

Når mørket senker seg og lysene tennes. Om en måned kommer julelysene opp i vinduer langs runden rundt om hengebrua. Jeg skal i allefall vente med julebelysningen til det blir desember.

Et blikk opp på himmelen og skyene kom og gikk.

Det var ikke mye å se til månen til tider, ennå den snart er helt rund igjen. De går ekstremt raskt disse måne syklusene.

Nå som bladene er borte fra buskene er det bare å vente på snøen.

Det kunne godt kommet litt snø så det ble litt reinsligere inne, men med snøen så kommer vel kuldegradene også. Det holder med noen få av dem.

Selv om jeg ikke hadde tenkt å ta noen bilder, så blir det fort noen av likevel.

Spøkelsestrær

Vi rakk hjem før det ble mørkt, men jeg var glad jeg hadde på meg refleksjakke. Man vet aldri hvor lang turen blir.

Den gamle skoleveien min. Hele barneskolen fra 1. klasse til og med 6. klasse gikk jeg her. Hver morgen og hver ettermiddag. Etter den tid er det blitt hogget mye her, da var det høy mørk skau på begge sider av veien.

I dag er det ikke mange som går mange kilometerne for å komme til skolen, eller til bussen. Nei de blir kjørt til døra på skolen og det må skiltes med forbudtskilt så de ikke kjører inn i skolegården. Mye var bedre i gamledager da ungene leika ute i friminuttene og kunne knapt vente med å ut etter at leksene var gjort.

Alt skal polstres og beskyttes så ungene i dagens samfunn klarer ikke å ta vurderinger. Vi klatret i trærne og lærte raskt at om vi klatrer høyt nok, så bøyde toppen seg ned mot bakken igjen. Vi lærte raskt hvilke trær som tålte det og hvilke trær som knakk slik at vi deiset i bakken og slo oss. Ingen unger har vondt av å lære seg den vurderingen selv.

Merker jo en endring i hele samfunnet, ingen tørr å ha egne meninger og stå ved dem om de mener noe annet enn resten av flokken. Beslutningsvegring og redd for å såre noen. Da har de det heller ille selv enn å stå opp for seg selv.

Hvor mange har nyttårsforsett om å stå opp for seg selv til neste år? Gå imot flokken om det er det som er det beste for seg selv?

Bare å telle ned dagene til helga, da skal Sofie feire 3-års dagen sin. Utrolig fort som den tiden har gått. Utrolig mye hun har opplevd og sett. Jeg håper hun setter pris på oppveksten sin når hun blir eldre. 

Hr Yr lover ikke akkurat plenty av flott vær framover, men jeg håper han forandrer mening før helga kommer.