En verden i gråtoner

 

Fjøset har en ro som gir andre ro når en oppholder seg der. Om man trenger å lette tankene sine litt, så er mye gjort med en halvtime i fjøset. Det er nesten like godt som en lang tur på fjellet. Og jeg må vel kanskje innrømme at jeg stort sett tilbringer tiden min i fjøset, på tur eller hjemme. 

Til sommeren blir det noen uker med tilsyn igjen. Alle skal jo ikke til fjells for å nyte Hardangervidda. Kuene som jeg også så på på fredag, de skal jo også ha tilsyn når de nyter skauen på Veme,

Jeg gikk inn i bingen til dem. Da er de mye mer interessert i litt kos.

De står litt på avstand og titter, holder øye med de som kommer nærmere for å få seg litt kos.

Det er ikke bare hvite sauer i fjøset.

De sauene er ikke så kosete som de hvite. Men alle de hvite er ikke like kosete heller.

De hvite som har gra flekker i ansiktet, de er de mest kosete synes jeg.

Lisser er noe sauer liker. Det og de som henger i enden av glidelåser, Sauer er egentlig veldig nysgjerrige dyr. De er lette å friste, men stae som fy om de ikke vil.

Noen ser mer forventningsfulle ut enn andre. Men de hadde akkurat fått mjøl av bonden, så det var ikke synd på dem.

Resten av gjengen tok livet med ro

En meter avstand er greiest for mange

Nylig tildelt høy, så det gumles høylytt borte i kroken

Rart med det, men andres høy smaker mye bedre enn det som ligger nærmest deg

Alle har fått høy, så de trenger ikke strekke hals etter andres krybbe.

Men det kan hende de andre har et annet høy

Gode og runde mager på mange av dem nå.

Så kom den som virkelig er kosete. Da kan du bli stående en god stund.

Når ei først får kose den ene, ja så er det brått mange andre som kan tenke seg litt kos osgå.

Da kommer de brått veldig nærme alle sammen

Man kan jo trekke litt på smilebåndet av alle uttrykkene deres

Men hun som liker kos, hun ble stående der 

Ikke ga hun seg heller

Så da var det bare å kose i vei da

De andre sto nok og vurderte hva de skulle gjøre.

Saltstein trengs for et komplett kosthold

Litt drøvtygging for å få tiden til å gå

Det er ikke så mange månedene før lamminga starter. Da blir det livat i fjøset

Takk for titten. Jeg er så heldig som får dukke opp i ny og ne for å ta noen bilder og kose litt med dem.

Føle seg litt nyttig

 

Når jeg skal ta det litt rolig så gjelder det å finne noe fornuftig å ta seg til for å få tiden til å gå. Målet er å få knær som fungerer mår det blir bart i skauen og på fjellet igjen. Jeg hørte rykter om at det skulle være fostertelling i går. Men ikke alt går som man håper, når man har en jobb man må gjøre og skal på sosial samling med jobben på kvelden.

Det endte opp med at jeg var akkurat for seint ute inn på tunet. Men bondekona hadde tatt ansvar og knipset et bilde av seansen, Kanskje jeg rekker det til neste år.

Det er et trivelig fjøs å komme inn i. De vil gjerne ha litt kos når jeg kommer,

Når tellinga er over blir sauene merket med fargekoder for hvor mange foster det er i livmoren. Da skal de skilles i tre forskjellige binger. De trenger mer næring om de skal ha 3-4 lam enn 1.

Vi var fire stykker, opprinnelig tenkt at to skulle fange søyer og lose inn i riktig binge, Ei skulle løpe fram og tilbake og lukke opp grinda til høyre eller venstre, Jeg skulle holde meg på den sikre siden av skillet i fjøset. 

Jeg så jo at det var en lite funksjonell løsning.  Ja så det kom vel ikke som noe bombe at jeg endte opp inne hos sauene jeg også. Litt protester, men jeg påpekte at det sikkert kom til å gå bra, det var jo to sykepleiere i fjøset. Ja det var det da, de burde "vite bedre" siden de var sykepleiere. 

Det ble dårlig med bilder av sauer denne dagen, for selv jeg skjønte at det var ikke lurt å ha kamera rundt halsen, passe litt på hvordan jeg sto for å skjerme knærne til en viss grad, samtidig som jeg skulle lukke opp grinda når de "grønne" sauene kom. Sauer tar ikke hensyn, de vil enten flykte, eller flytte seg i raskt tempo. 

Jeg har tidligere nevnt at jeg ikke skjønner de som driver med sau og ikke har en gjeterhund. Men det krever ett visst areal. Man kan ikke slippe inn en hund og tro at den fikser fargefordelingen. Til tross for at de er imponerende flinke.

Før jeg dro hjem for å dusje og skifte klær, så rakk jeg en tur innom de mer eller mindre nyfødte kalvene, En var ikke tørr ennå engang.

En som var litt eldre og hadde tørket. Når de blir litt eldre og alle er ute av kalvebingen sin så blir det liv i leiren. Da løper de rundt etterhverandre som andre unger,

Så har du en som er som Sofie... glad i å kose seg. Jeg liker også å kose meg.

Kuene synes bonden er treg med serveringen av ettermiddagsmaten, De har full oversikt når vi holdt på inne hos sauene, så da syntes de at de fortjente litt oppmerksomhet.

Mange kalver som har kommet, og det er mange flere som venter på å bli født.

En av de eldste kalvene har knekt koden med å leike.

Nå var Una litt mer interessert i kos, nå som kalven har blitt noen dager. 

Åpen melkebar for de små.

Det er ikke så nøye om det er mamman, det er bare å stille seg i kø.

Minibudeia på fjøssjekk

 

Minibudeia ville hilse på gutta sine, så da ble det litt kos på dem. Skulle ikke tro det er flere uker siden hun hadde vært der, kontakten var der fremdeles. 

Når Sofie spør etter dyrene så tenkte jeg at det var lurt å gjøre, før jeg kjørte henne hjem etter nyttårsaften. Det er lenge siden hun har spurt etter dyra til meg, så da har ikke jeg nevnt det. Vi har jo hatt litt å sysle med før jul.

Gutta hadde søla maten sin utenfor krybba. Så da fikk de en formaning om at man ikke måtte søle mat sånn, for hun kunne ikke komme å hjelpe dem hver dag. Morer meg stadig over hennes resonnement for hvordan ting er.

Søyene fulgte veldig med på det Sofie holdt på med. De håpet kanskje at hun hadde litt spesialservering til dem også.  Sauene kan gå ut og inn som de vil, og mildværet som har vært i vinter har gjort det ganske sølete . Så noen lambifølelse fikk man ikke akkurat. Men det brydde ikke Sofie seg om,

Sofie er gavmild med kosen, så der var det bare å stikke fram snuta så vanket det kos for jenten også.

Noen var litt mer skeptiske enn andre, men de var såpass nysgjerrige så de fulgte nøye med på hva Sofie gjorde.

Tipper det er en lamunge eller to inne i den magen.

Siden ingen av kuene var inne i delen hos sauene, så måtte hun sjekke om de var bak fjøset ute mellom fjøsdelene. Hun må ha full oversikt virker det som,

Det overrasket meg at Sofie ville starte hos sauene, for tidligere  er det kuene som har vært de som er grommest.

Viktig å sjekke at alle kuene hadde nok mat også. 

Kua ville veldig gjerne ha høyet som var beregnet på kvigene, til Sofies store fryd. Kuene kan også gå ute på baksiden av fjøset, så de var ikke helt hvite de heller.

Gleden lyste av henne

Hun har mye å fortelle kuene når hun er der,

Jeg gikk rundt til kvigene isteden. De har ikke tilgang til gjørma på baksiden av fjøset, så de er litt hyggeligere å kose med, Så jeg lot henne holde på med kuene.

Når dyr først har skjønt vitsen med kos, ja da får de sjelden nok.

Viktig at de får snuse, de er jo nysgjerrige dyr,

Sofie kom bort til meg og da tok hun over kosingen.

Fjøsbesøk tar tid, så det er bare å smøre seg med tålmodighet før hun er klar til å sette seg inn i bilen igjen. Vi takker for titten og kommer snart tilbake.