Skulle gjort det oftere

 Når en stopper bilen og går bak fjøset for å se på årets lamunger. Når det første som møter en er breking og ei småjoggende søye som vil ha kos. Det er ikke mye som slår den godfølelsen der. 

Det er lite som gir mer hvilepuls i løpet av kort tid. Finnes ikke mye stress i lamebingen. Der koser de seg like mye som jeg og Sofie gjør. Bare jeg får igjen bilen min så blir det en tur i fjøset igjen på oss.

Mat mutter'n!

Lamungene løper etterhverandre i lang rekke, eller i en liten flokk. Sorgløs verden før de blir sluppet på fjellet.

Her er unntaket som beviser reglen, graset er faktisk grønnere på den andre siden av gjerdet.

Gode runde kosebamser

Som de koser seg

Om man stikker innom på ettermiddagen er det stort sett en trøtt gjeng som møter deg.

Familiens sorte får

Ligger ann til lettere kink i nakken når denne våkner.

Det er et par søyer som trenger å jobbe litt for å komme inn i sommerkroppen 2026

Lurer på når det blir saueslipp i fjellet i år jeg, mange steder med mengder av snø ennå. Ikke mange dagene siden jeg leste at de fremdeles kjører opp skiløpyper.

Det er stor forskjell på hvor nysgjerrige disse sauene er

Som de to små halene går når de koser seg med melk

Får lyst til å legge seg ned i høyet ved siden av dem.

En skøyer som styret noe voldsomt med en pinne.

Så store lamunger spiser ikke bare melk av mamman sin

Det er ikke bare ei som er kosete i år

Skal man få koset med en lamunge, så må man stort sett inn til kopplammene.

De flekkete ser litt mer skøyeraktige ut,

Trilletur med Ludvig

 Jeg dro opp til Sofus, som ikke er noen Sofus lenger, rett etter jobb på fredag for å trille en tur med han før Sofie ble hentet i barnehagen, Han var ferdig matet og var klar for å sove egentlig. Men han er jo så nysgjerrig, så sove var vel det siste han tenkte på.

Jeg truet med å kidnappe han, da lurte Ingrid på om jeg skulle ha med bleier. Så de er nok ikke så veldig bekymret når jeg tar med meg en av ungene på tur.

Helgetrafikken var ganske intens tidlig på ettermiddagen, så nå skal nok alle på hyttene sine før skiføret forsvinner helt.

Vi satte kursen rundt Blystadrunden, den er litt enklere med Pink. Da kan hun vimse litt hit og dit mens jeg tusler med vogna.

Her hogg de ned alleen for noen år siden og plantet opp nye trær igjen. Det vil ta litt tid før den er stor og fin igjen.

Han gjespet og tittet. Ville ikke ha noe smukk, så da fikk han ligge å titte da.

Halvveis på runden fikk jeg lurt han til å ta smukken og da lukket han øynene noen minutter.

Det var ikke mer enn et par stykker som vi møtte på turen. Det var antagelig midt i middagstiden til folk.

Før grusveien var over så ble smukken spyttet ut og han begynte å titte rundt igjen.

Han må nok ligne mye på Ingrid som liten, for jeg ser ikke noe jeg drar kjensel på fra mine var små.

Han likte seg nok på trilletur, for det var ikke noe sutring i det heletatt, han lå bare å tittet og smådubbet litt. Men for det meste tittet han.

Lua fulgte ikke med rundt når han snudde på hodet, så det var godt det ikke blås og var kaldt denne dagen.

Når grusveien var slutt, så var det bare titting.

Jeg tok stien som kommer igjen ved skolen, der var det grus, så kanskje han hadde lyst til å sove litt til.

Men når vi hadde kommet ned i sentrum igjen så måtte han gi tapt for søvnen igjen.

Virre syntes jeg var skikkelig kip som ikke tok med han på tur i dag, men litt kos gikk greit som litt kompensasjon.

Når vi hadde kommet tilbake så sov han godt, så han ble parkert på verandaen når jeg gikk inn for å snakke litt med Sofie før jeg dro hjem igjen. Mine hunder trengte jo en liten luftetur de også.

Så er vi vel klare for en ny arbeidsuke da... fylt opp med planer allerede.

Vinteren returnerte

 

Når vi la oss langfredags kvelden så lavet snøen ned. Det var spådd at den skulle fortsette med det gjennom natta, så det var ingen overraskelse at det lå forholdsvis mye snø rundt huset når vi sto opp Påskemorgen.

Overraskelsen var nok større for Lurven da han ville ut på morgenen. Ferden stoppet på verandaen og han hoppet opp i stolen. Jeg var glad jeg hadde satt dem under tak sist jeg hadde brukt den. Ellers hadde den vært full av snø også.

Oliver syntes slett ikke Lurven fortjente denne stolen helt alene.

Om Lurven hadde vært litt samarbeidsvillig så er det god plass til begge to i denne stolen.

Lurven lot seg ikke overtale

Overraskende nok ga Oliver opp og fortsatte ut i snøen.

Alt var dekket av et hvitt urørt teppe.

Men erfaringsmessig så forsvinner det iløpet av dagen.

Det var spådd vindvær på ettermiddagen, så jeg tok med med hundene på tur rundt hengebrua mens Patran holdt på med noe skolearbeid.

Må passe på å være ute mens det er solskinn og varmt, nok av dager med gråvær.

Når vi kom ned på veien var den brøytet, det var vel ikke akkurat nødvendig

Skyene kom sigende, men vinden holdt seg i det minste borte. Enn så lenge.

Vi gikk motsatt vei i forhold til det vil pleier, da blir det litt forandring. Luktene på andre siden av veien blir sjekket ut.

Kanskje jeg rekker over Snaukollen en tur før påsken er over...