Langs bergensbanen

 

For å få til en tur før det ble mørkt i dag, så var det bare å komme seg ut med en gang en kom hjem fra jobb. Utrolig hvor raskt det blir mørkt når man har stilt klokka. Man trenger slett ikke holde på med slik klokkeflytting.

Så når man lurer litt på hvor omfattende denne ordningen er hadde jeg ikke noe formening om. Trodde vel kanskje det bare var Norge omtrent som satt fast ved denne ordningen. Men det viser seg at det er mye mer omfattende enn det.

Rundt 70 land har sommertid aktivt i 2026. Totalt over 140 land har brukt sommertid på et tidspunkt, men rundt halvparten (over 73 land) har sluttet med ordningen. Det er hovedsakelig land i Europa og Nord-Amerika, samt enkelte områder i andre deler av verden, som stiller klokka. Land nær ekvator bruker det sjelden. Island er et unntak i Europa som ikke bruker sommertid.

Det er lenge siden jeg hadde gått langs jernbanen, så etter langturen rundt om kirka på lørdag, ja så var det greit med halve lengden i dag. I går var det bare innevær, så da ble det ikke noe tur i det heletatt.

Det ble noen bilder av himmelen i dag. Skyene forandrer seg stadig når det nærmer seg kveld. Eller kveld og kveld. Nå blir det jo mørkt før klokka er 17. Akkurat nå er jeg glad for å starte tidlig på jobb, så jeg kan dra hjem klokka 15.

Elva har krabbet innover jordet i enden av sletta. Jeg hadde med kamera på jobb i dag, så på veien hjem stoppet jeg for å ta noen bilder av fosser. Det var ikke mye oversvømmelser på jordene langs veien, så det ble ikke så mange. Fotoapparatet ligger fremdeles i bilen fant jeg ut når jeg skulle begynne med dette innlegget. Så da ligger det godt der til i morgen tidlig. Bilen er jo låst.

Vi sneik oss opp på ei stabburstrapp og tok noen bilder.

Selfier kan vi nok med fordel trene litt mer på, jeg og Bella.

Varga & Bella

Når sola går ned blir himmelen rosa

Jeg begynte å kikke rundt etter månen, for jeg regnet med at den ville dukke opp før jeg kom hjem.

Brått dukket den opp over åskammen.

Det begynte å skumre på vei opp bakken hjemme.

Nyt kvelden, den er ennå ung...

På tur i inne vær

 

Med et værvarsel som ikke fristet for det store turlivet i helga, i alle fall ikke i dag. Så ble det en runde rundt Veme i går. Ei hel helg uten å gå en liten tur i det minste fungerer dårlig. I dag var det meldt både regnvær og vindvær i store mengder.

Bladene har falt av tærne flere steder og november nærmer seg raskt. Så da er det bare å gjøre seg klar for at snøen skal komme.

Etter turen ble det tv-titting og karding av ulla. Jeg har tenkt å karde opp all ulla før begynner å spinne.

I går var det egentlig bare litt ruskevær, det blås ikke, men kom bitte litt regn på runden om Veme.

Det er ikke så mye regn som har komme sist uke, men jammen er elva vokst veldig. Tenkte jeg skulle ta bilde i morgen eller tirsdag, for da er det sikkert mye mer vann. De største flommene er alltid om høsten etter regnvær, ikke på våren når snøen smelter.

Når elva ikke er så dyp så blir det desto større fart på vanner nedover.

Dagen før hadde jeg sett at noen hadde lagt ut en tur i nabolaget med navn jeg aldri hadde hørt om, så da er det bedre å vente til det er oppholdsvær så en kan ta en tur dit. Jeg har gått forbi der noen ganger, men ikke vært innom stedene som Fleskgrisen og Sagfossen. Sagfossen var ikke ved den gamle saga jeg visste om, så det har kanskje vært flere sager oppover langs Væla...

Det er imponerende å se hvor iherdige sommerblomstene er, med november bare ei uke unna.

Tåka gir skikkelig Halkoween stemning

Fordelen med dårlig turvær er at man får ordnet litt inne. Nå som man har stilt klokka en time tilbake så får man jo en time til å gjøre noe på. Jeg har blant annet reparert halmringen jeg lager i fjor til å ha på ytterdøra. Jeg glemte å plukke aks før det ble tresket rundt om kring, for fuglene spiste opp alt kornet i løpet av vinteren. Hittil er det kun kongler og kulene som pynter opp. Jeg får ta meg en tur på Hageland på Prestfoss når de starter med juleutstillingen sin.

Flere blåklokker hadde kommet med nye blomster og knopper i veikanten.

Enkelte busker holder bedre fast på bladene sine enn andre

Gamleveien mot kirka blir dårligere og dårligere for hver gang jeg går der. Den er så dårlig at den napper skiltene av bilene. Jeg hadde ikke turt å kjøre der engang med min bil. Men en Renault Zoe hadde tatt sjansen. Han må jo ha merket at skiltet ble borte, for bilen har subbet så mye at halve skiltramma lå igjen i veien. Jeg sendte melding til eieren og han skulle plukke opp skiltet sitt.

Veien blir verre og verre for hver gang jeg går der, det beste er å gå i jordekanten. 

Jeg skjønner at ikke alle har råd til å pukke opp noen hundre meter med vei, men leie traktor og skrape veien er nok en vel anvendt investering,

Så var vi halvveis og kunne sette kursen ned ved Kirka for å komme over riksveien og over elva, slik at vi kunne komme oss hjem igjen. 

Runden er på ei mil omtrent, 9,72 kilometer og vi brukte 2 timer på det.

Det var godt å komme inn igjen etter en slik tur. Lage seg litt mat og fyre opp i ved ovnen. Ta med seg ei bok i badekaret og kose seg med tv-titting og karding resten av kvelden.

Gravene står tett på den nyere delen av kirkegården. På den gamle delen er mange av gravene slettet.

På Veme ser en også hvor raskt elva vokser. Det skal ikke mye regn til før den går over sine normale bredder.

Sleipe fjell så det er best å holde seg på veien.

Det er ikke så mange årene siden elva rant over brua her.

Naturens mangfold, samme tre flere farger

Bare det blir opphold en dag nå, så kanskje det blir litt macrofotografering igjen. Må passe på før snøen kommer. Da blir alle detaljer dekket til og kulda kommer.

Det begynte å regne litt mer, men ikke så mye at det rant nedover ansiktet. Jeg hadde regnjakke på meg, det er slett ikke hver gang jeg har det når jeg legger i vei på tur.

Blir spennende å se hvor mange av disse som holder seg hele gjennom vinteren. Rart de er stablet så nære veien når snøplogen kaster både is og steiner langt av gårde.

Vi møtte ikke en sjel vi på runden vår, så andre anså det nok som innevær.

Lupinene har også gått for en ny sommer.

Tåka har sin sjarm

Jeg har så smått begynt å planlegge neste års runde på ferie. Det er et par plasser jeg har kommet over på instagram som jeg har lyst til å besøke. Så får vi se når snøen forsvinner over fjellet til våren, hvor tidlig denne runden blir.

Det var greit å komme hjem etter to timer i ruskevær kjente jeg.

Varga takket heller ikke nei til litt sofakos etter noen timer ute. Godt en har skinnsofa. 

Da er det bare å nyte søndagskvelden og gjøre seg klar for ei ny uke på jobb.

På hyttetur på Bårnåsåsen

 

Aldri feil med litt utsikt når man er på tur...

Når Sofie ringer og lurer på om jeg ville være med på hyttejentetur, ja så måtte jeg spørre hvilken hytte hun tenkte på. Jo den hytta hun hadde sett når vi kjørte hjem fra barnehagen på onsdag. 

Det er en drøy tur herfra for ei på snøtt 4 år, så jeg hentet dem, slik at vi kunne svinge inn ved Skraperud og kjøre veien et godt stykke nedover langs jernbanen. Ved å parkere ved snuplassen der så er det en snau kilometer å klatre oppover lia, før vi er framme ved hytta. 

Sofie hadde pakket sekken for å dra på hyttetur, så det var bare å følge etter. Vi var heldige som fant en traktorvei vi kunne følge et stykke oppover.

Hundene satte pris på å ikke bare holde seg på veien hele tiden. Pink var stort sett i teten, sto og ventet på oss og la ivei igjen.

Når man er på tur med unger så blir alle detaljer snakket om. Turer blir spennende når man funderer på hvem som har gjort hva og så videre.

Jeg hadde med kamera, så det ble mange bilder iløpet av turen.

Til Sofies store glede fant vi vann og vann må hoppes i.

Så da var det bare å skygge banen for oss andre.

Vi så ikke noe spiselig sopp på turen.

Bella poserer villig i blåbærlyngen hun, for da kan hun jafse innpå noen bær i samme slengen.

Det er forholdsvis bratt oppover, så da er det godt å ha ei hånd å holde i så man ikke snubler for mye i kvister og steiner.

Stor jente som tar egne stivalg

Når man er på tur så må man hjelpe hverandre litt for å komme seg opp. Turen er en kilometer omtrent og har 95 høydemeter.

Sofie liker å klare seg selv, men skjønner godt når det er best med bitte litt hjelp.

Høsten er virkelig her, så nå er det på tide å tenke på litt dekkskifting snart.

De siste hundre meterne mot toppen må en se litt for å finne en framkommelig vei opp. Hvit mose på fjell er stort sett veldig glatt å gå på.

Man får vel aldri for mange naturbilder?

Turgjengen er kjempefornøyd med dagen.

Ingen sak å være på tur med så blid jente.

Men vi var ikke helt oppe ennå...

Vi brukte en times tid oppover, for det ble noen blåbærstopp på veien.

Bella venter tålmodig, for hun veit at det hender det vanker litt blåbær fra Sofie.

Men Sofie spiser dem selv

Det siste stykket så var det "førstemann opp" og det var Sofie som vant den der.

Store mengder med tyttebær var det der også.

Hvem har blåest tunge?

Når man ser utover så er det flott utsikt.

Sofie setter også pris på litt utsikt.

Så må vi sjekke om det er noen hjemme, det var det ikke,

Så ble det ei lite hvil på toppen mens vi spiste litt sjokolade.

Toget fra Bergen passerte

Hundene koser seg på tur, lenge siden de har vært på tur der.

Fargene har holdt seg bra i år.

Varga koser seg på tur.

De var nyvasket, men det er ikke så lenge det varer før snøen kommer.

Takk for turen jenter, til sommeren blir det mer hytteturer.

Jammen var ikke vannet der når vi kom ned igjen også. Da ble det mer hopping.

Litt flaks at det ikke ble fult mageplask.