På hjemmebane

 

Endelig var vi igang igjen med turgåing etter jobb. Vi tok runden rundt om hengebrua og der var det jammen lenge siden vi hadde gått. Det var nesten som en ny tur det der. Vi møtte endel folk på runden både i biler og som var ute for å gå. 

Oliver dukket opp på gårdsplassen når jeg kom hjem fra jobb, så da lempet jeg han inn og tok på meg andre joggesko før vi gikk nedover bakken. Greit å slippe å se etter om han følger etter, da kan vi ikke krysse riksveien.

Jeg synes runden om hengebrua er enklere å gå om vi går andre siden først og kommer hjem siden jeg bor på.

Graset er slått langs veien og åkrene er tresket. Det er kaldere i lufta og jeg hadde langermet genser på meg når jeg gikk. Litt i varmeste laget når sola tittet gjennom skyene, men godt å ha når sola ikke skinte på oss.

Nypene har kommet i veikanten, så kanskje jeg skulle pynte dørkransen min med nyper isteden for rognebær. De rognetrærne som her i nærheten av meg har ikke rognebær i år.

Jeg burde vel reise rundt i veikantene rundt om kring og spa opp slike nyperoser og lage en hekk mot jordekanten. Det hadde blitt pent og luktet vanvittig godt på sommeren.

Etter at kampen mot lupinene har startet, så synes jeg disse gule "hageblomstene" har eksplodert i alle veikanter. De sprer seg like raskt og skadelig som lupinene.

Hundene roet seg litt etter hvert, når de hadde fått full oversikt over de andre hundene som hadde gått denne runden siste ukene. Jeg vet ikke hvor lenge slike lukter holder seg, men de var rimelig ivrige de første kilometerne. Jeg får gå der hver dag en stund så det ikke bare er nye lukter hele tiden,

Hailey brydde seg ikke om å saumfare grøftekantene, hun tuslet på oljegrusen isteden.

Halvveis på runden går vi over enda ei elv, så da passer vi på å klatre ned veiskråningen så de får avkjølt seg litt. Alltid godt å få litt vann også når det er litt halvvarmt. De peset bra alle tre, så jeg ble litt overrasket. Jeg syntes ikke det var så varmt egentlig.

Bella koset seg når hun kunne stå i vannet en stund. Blir varmt med så mye pels.

Hailey kom opp på land igjen og vi var klar for å fortsette runden.

Jeg blir  så oppgitt når jeg møter andre som er på tur med hunden sin, også stopper de opp. Lar hunden gjerne sette seg midt i veien lenge før de skulle passert oss. Klart mine drar da, for da tror de jo at det skal skje noe. Når da dette neket klarer å trøkke tor seg at hun skjønner at det er trasig at hundene trekker, men de kan få hilse på  hennes hund om det hjelper. Jeg freser at det ikke skal hilses, da får jo hundene belønning for å dra mot den andre hunden og vil trekke mer neste gang vi møter et nek som stopper opp. 

At ikke folk bare kan ha bikkja si i kort bånd ved siden av seg på riktig side, så er ikke passering noe problem i det heletatt. 

Passering over et gårdstun og der var det jammen en hest som sto ved gjerdet.

Så si alle var ferdige med treskingen, så da er det stort sett jakt det neste på trappene for bøndene.

Det kom tog en liten stund før vi skulle under jernbanen, og jeg hørte tog en stund etter at vi hadde passert. Så vi var heldige med den. Det bråker veldig om vi er i nærheten, eller i selve undergangen.

Det er mye som blomstrer selv om september er bare noen dager unna.

Det har ikke blitt mange gangene over her i sommer. 

Det er ikke lenge buskene skal ligge på bakken før soppen popper mannsterke opp.

Her har det virkelig blitt flott etter at det ble nye eiere der.

Vi fant en katt i grøftekanten som syntes Varga var litt nærgående, så den løp tilbake til huset. Jeg så den ikke før den løp, så den lå nok ganske langflat i håp om at den ikke skulle synes.

Det tar nok ikke lang tid før disse trærne skifter farge tenker jeg. Da blir lauet både gult og rødt.

Foret var en gang stablet langs veien, nå har mange av buntene raset over ende og ut mot veien. Det er snart bare årets bunter som ligger der de skal.

Om det har blitt mer trafikk på disse sideveiene, eller om jeg gikk tur når alle andre kom hjem fra jobbm veit jeg ikke. Men det var mang flere biler enn det pleide å være.

I overkant av en time seinere var vi hjemme igjen og jeg kunne lage meg litt middag som ble spist på verandaen. Må nyte maten ute mens det er vær og temperatur til det.

Nyt resten av august og legg planer for september! Det skal jeg gjøre!

Daglig sjekk

 

Siden det er daglig sjekking av alle sammen, og jeg liker å ta bilder så blir det noen bilder i løpet av denne tiden jeg skal se etter dem. Ja litt filming også, men jeg har ikke satt meg inn i noe redigering av filmer, så det blir det så som så med.

Kvigene som går sammen med oksen går på samme beitet som sist. Der har de god plass og har masse mat fremdeles. Det er begrenset hvor mye fem stykker rekker å spise i løpet av noen uker.

De følger med rundt seg, men begynner ganske raskt å spise igjen.

Oksen følger godt med, han er ikke like ivrig på spising når noen står og kikker på han.

Godt å ha noen trær på beitet så en får klødd seg litt.

En skulle hatt like lang tunge som kua, da hadde en ikke søla mye når man spiste.

Tror ikke jeg hadde brukt den til å vaske meg på ryggen...

Det er enkelt å se på beitet hvor de foretrekker å oppholde seg. På flata ved gjerde er det ikke mye langt gras, men i bakkant er det mye langt gras. Det er mange hauger på dette beitet.

Blir nok noen fine kalver på nyåret med så staselig far.

På vei tilbake til fjøset kjører jeg forbi de tre værene. Det er ikke hver gang jeg er nede på beite hos dem. Om jeg ser de tusler rundt når jeg stopper bilen og går ut, så drar jeg rett til kopplammene noen ganger.

Når jeg kommer fram til kopplammene da tar det lenger tid. Ikke bare forventer de kos, de krever egentlig oppmerksomhet. For om de ikke har fått det så strekker de hals gjennom gjerdet så de får nappet meg i klærne når jeg reingjør melkemaskinen.

Når dem har fått oppmerksomheten sin så kan jeg begynne med det jeg egentlig skal der.

Men det er et par stykker som aldri får nok uansett hvor mye jeg klør på dem.

Jeg prøver å fylle opp sånn passelig med høy til dem morgen og kveld. Får de for mye så napper de det bare ned i bingen sin og ligger på det. Da blir det ikke spist.

Alltid håp om bare litt oppmerksomhet til

Sommerjobb

 

Den siste uka har jeg hatt sommerjobb. Det er så trivelig å bli spurt om jeg vil se etter dyra når de unner seg en ferie tur. Denne gangen dro de til det store utland og jeg kunne være latesombondekone igjen.

Det er en runde jeg har for å få sett etter alle sammen, De som går i utmark ser jeg ikke etter hver dag, Første dagen hadde jeg med meg både Marius og Sofie på runden. Da så jeg at de som gikk i utmark gikk langs veien, men da hadde jeg ikke med meg noe kamera. Men jeg skulle jo se etter dem flere ganger den uka bonden og bondekona hadde ferie.

Når kopplammene hadde fått tilsyn og fylt opp både høy og pulver i melkeautomaten, da var turen kommet til en beitesjekk på de sauene som ikke hadde dratt til fjells.

Lamungene hadde vokst mye siden sist jeg var der, enda det ikke er så lenge siden heller.

Se som de koser seg i kløverenga

På søndag blås det noe så vanvittig, så da hadde det blåst to trær over gjerdet. Godt det ikke var noen sauer som hadde blitt truffet når de bikket over ende.

Siden Sofie lå over hos meg fra lørdag til søndag, så var hun med når jeg sjekket kopplammene søndag morgen, Hun ville helst vært der lenge da også, men jeg hadde lyst på frokost. 

Noen tar livet med ro i skyggen

Hun hadde ikke tid til å komme for å kose seg, var mest opptatt av å få i seg maten.

Sauene var spredt over hele jordet, så det ble en skikkelig runde på meg.

Jeg storkoser meg jeg, når jeg får tilbringe tid med dyr. Om de er mine eller andres. Så tilsynsrunden tar lenger tid enn den behøver.

Sauer er nysgjerrige dyr som følger med hvor du går.

Eller så holder de seg i ro og bare ser på deg.

På vei tilbake later de som de ikke ser deg

Da er du sjekket ut og godtatt

Det er tydelig å se at de ikke spiser alt som gror på beite

Brennesle er ingen høydare.

Etterpå gikk turen vider utover i bygda for å sjekke de fire kvigene som går sammen med en okse på beite. Okser kan man ikke slippe i utmark, så derfor koser de seg på beite.

Disse hadde lagt seg for ettermiddagshvilen sin når jeg kom.

Nå som det er så tørt, tiltross for mye regn, så må man sjekke om de har nok vann tilgjengelig.

Jeg regnet med at de var oppe på beina når jeg kom for å sjekke dagen etter. Da skulle jeg dra innom etter jobb, så da kom de til å få besøk litt tidligere på ettermiddagen enn de gjorde på søndag.

Jeg hadde nemlig kjørt Sofie hjem før jeg tok runden. Ikke noe hyggelig for henne å traske rundt der i vindvær.

De tre værene nøt virkelig ettermiddagssola, så der måtte jeg over gjerdet for å sjekke om det var liv i dem. De leet ikke på et øre engang når jeg snakket til dem fra gjerdet.

Lettere oppgitt over å bli vekket når jeg kom helt bort til dem, men når jeg gikk så tuslet de rundt for å spise. Du kan nok regne med en god del med innlegg fra uka som dyrepasser de nærmeste dagene. Det er femte året på rad jeg har denne sommerjobben, så jeg har blitt litt varm i trøya siden første gangen.