Føle seg litt nyttig

 

Når jeg skal ta det litt rolig så gjelder det å finne noe fornuftig å ta seg til for å få tiden til å gå. Målet er å få knær som fungerer mår det blir bart i skauen og på fjellet igjen. Jeg hørte rykter om at det skulle være fostertelling i går. Men ikke alt går som man håper, når man har en jobb man må gjøre og skal på sosial samling med jobben på kvelden.

Det endte opp med at jeg var akkurat for seint ute inn på tunet. Men bondekona hadde tatt ansvar og knipset et bilde av seansen, Kanskje jeg rekker det til neste år.

Det er et trivelig fjøs å komme inn i. De vil gjerne ha litt kos når jeg kommer,

Når tellinga er over blir sauene merket med fargekoder for hvor mange foster det er i livmoren. Da skal de skilles i tre forskjellige binger. De trenger mer næring om de skal ha 3-4 lam enn 1.

Vi var fire stykker, opprinnelig tenkt at to skulle fange søyer og lose inn i riktig binge, Ei skulle løpe fram og tilbake og lukke opp grinda til høyre eller venstre, Jeg skulle holde meg på den sikre siden av skillet i fjøset. 

Jeg så jo at det var en lite funksjonell løsning.  Ja så det kom vel ikke som noe bombe at jeg endte opp inne hos sauene jeg også. Litt protester, men jeg påpekte at det sikkert kom til å gå bra, det var jo to sykepleiere i fjøset. Ja det var det da, de burde "vite bedre" siden de var sykepleiere. 

Det ble dårlig med bilder av sauer denne dagen, for selv jeg skjønte at det var ikke lurt å ha kamera rundt halsen, passe litt på hvordan jeg sto for å skjerme knærne til en viss grad, samtidig som jeg skulle lukke opp grinda når de "grønne" sauene kom. Sauer tar ikke hensyn, de vil enten flykte, eller flytte seg i raskt tempo. 

Jeg har tidligere nevnt at jeg ikke skjønner de som driver med sau og ikke har en gjeterhund. Men det krever ett visst areal. Man kan ikke slippe inn en hund og tro at den fikser fargefordelingen. Til tross for at de er imponerende flinke.

Før jeg dro hjem for å dusje og skifte klær, så rakk jeg en tur innom de mer eller mindre nyfødte kalvene, En var ikke tørr ennå engang.

En som var litt eldre og hadde tørket. Når de blir litt eldre og alle er ute av kalvebingen sin så blir det liv i leiren. Da løper de rundt etterhverandre som andre unger,

Så har du en som er som Sofie... glad i å kose seg. Jeg liker også å kose meg.

Kuene synes bonden er treg med serveringen av ettermiddagsmaten, De har full oversikt når vi holdt på inne hos sauene, så da syntes de at de fortjente litt oppmerksomhet.

Mange kalver som har kommet, og det er mange flere som venter på å bli født.

En av de eldste kalvene har knekt koden med å leike.

Nå var Una litt mer interessert i kos, nå som kalven har blitt noen dager. 

Åpen melkebar for de små.

Det er ikke så nøye om det er mamman, det er bare å stille seg i kø.

Minibudeia på fjøssjekk

 

Minibudeia ville hilse på gutta sine, så da ble det litt kos på dem. Skulle ikke tro det er flere uker siden hun hadde vært der, kontakten var der fremdeles. 

Når Sofie spør etter dyrene så tenkte jeg at det var lurt å gjøre, før jeg kjørte henne hjem etter nyttårsaften. Det er lenge siden hun har spurt etter dyra til meg, så da har ikke jeg nevnt det. Vi har jo hatt litt å sysle med før jul.

Gutta hadde søla maten sin utenfor krybba. Så da fikk de en formaning om at man ikke måtte søle mat sånn, for hun kunne ikke komme å hjelpe dem hver dag. Morer meg stadig over hennes resonnement for hvordan ting er.

Søyene fulgte veldig med på det Sofie holdt på med. De håpet kanskje at hun hadde litt spesialservering til dem også.  Sauene kan gå ut og inn som de vil, og mildværet som har vært i vinter har gjort det ganske sølete . Så noen lambifølelse fikk man ikke akkurat. Men det brydde ikke Sofie seg om,

Sofie er gavmild med kosen, så der var det bare å stikke fram snuta så vanket det kos for jenten også.

Noen var litt mer skeptiske enn andre, men de var såpass nysgjerrige så de fulgte nøye med på hva Sofie gjorde.

Tipper det er en lamunge eller to inne i den magen.

Siden ingen av kuene var inne i delen hos sauene, så måtte hun sjekke om de var bak fjøset ute mellom fjøsdelene. Hun må ha full oversikt virker det som,

Det overrasket meg at Sofie ville starte hos sauene, for tidligere  er det kuene som har vært de som er grommest.

Viktig å sjekke at alle kuene hadde nok mat også. 

Kua ville veldig gjerne ha høyet som var beregnet på kvigene, til Sofies store fryd. Kuene kan også gå ute på baksiden av fjøset, så de var ikke helt hvite de heller.

Gleden lyste av henne

Hun har mye å fortelle kuene når hun er der,

Jeg gikk rundt til kvigene isteden. De har ikke tilgang til gjørma på baksiden av fjøset, så de er litt hyggeligere å kose med, Så jeg lot henne holde på med kuene.

Når dyr først har skjønt vitsen med kos, ja da får de sjelden nok.

Viktig at de får snuse, de er jo nysgjerrige dyr,

Sofie kom bort til meg og da tok hun over kosingen.

Fjøsbesøk tar tid, så det er bare å smøre seg med tålmodighet før hun er klar til å sette seg inn i bilen igjen. Vi takker for titten og kommer snart tilbake.

Sokna Sand

 Siden jeg skulle på julebord med jobben lørdag kveld hadde jeg hatt med meg hundene i bilen når jeg var på Prestfoss og på Villa Fridheim. I og med at det er holke alle steder og jeg fremdeles hopper rundt på krykker, så var det bare å finne et sted å stoppe på veien hjem. Et sted de kunne løpe løse, jeg kunne halte meg rundt og isen var fraværende.

Jeg tenkte at jeg kunne parkere ved Stalla. At det ikke hadde vært særlig trafikk innover der så det fremdeles var snø i veien, men på veien dit så jeg at det ikke var noe aktivitet i grustaket og bommen var igjen. Så ble det stopp der isteden.

Hundene satte stor pris på å kunne løpe alt de orket, fram og tilbake. Runde på runde. Jeg håpet de ble litt trøtte til kvelden, for de hadde sittet og fulgt med ut av bilvinduet tidligere på dagen. Håper kneet blir bedre snart, så jeg får tatt en skikkelig tur igjen. Jeg er like rastløs som det hundene er.

* *

Varga er vel den som har størst fart og gjør flest runder på den halvtimen vi var der. Når sola var borte ble det straks litt kjøligere i lufta,

Det er bare å nyte dagens siste solstråler før vi går tilbake til bilen igjen.

Det sto et knuseverk der. slik at store steiner blir pukk og singel.

Vinteren er her på en snartur, men mildværet framover så er vi heldige om vi unngår holke og mer is. Jeg har kastet krykkene, men beinet er ikke helt bra ennå, men mye bedre. Det fine med slike late kvelder hvor man må holde seg i ro. Ja etter aktive dager så blir man litt sliten i armene av å hoppe på krykker. Om man er på noe på kvelden og hopper rundt på stift kne, ja så da må man vel hvile når anledningen byr seg.

Hva gjør man vel når man hviler? Jo da har man litt tid til å sjekke ut muligheter. Og muligheter er nye turmål. Brått fikk jeg en ny plan å sette ut i livet ved påsketider.

Det var noen andre spor der, så hundene hadde mye å sjekke ut.

Solnedganger er nydelige uansett hvor de er. 

Velså halveis i runden og det var på tide å gå mot bilen igjen. Jeg hadde plassert krykkene i bilen for å få brukt kneet litt. Det blir veldig stivt av å hoppe på krykker og kjøre bil.

Om holken holder seg så spørs det om jeg må ta meg en tur hit seinere også.

Mange fine bakgrunner her om man vil ha fotoshoot,

Hundene måtte sjekke ut alt, så kom de løpende tilbake.

Snart ble det mørkt og jeg måtte hjem for å dusje og fikse meg til kveldens julebord.

Innen vi kom til bilen kom det en strømaskin kjørende som skulle fylle opp skuffa si for å strø noen veier. Han stoppet da han kjente meg igjen og vi ble stående å snakke litt, før jeg tuslet til bilen og dro hjem.