Trilletur med Ludvig

 Jeg dro opp til Sofus, som ikke er noen Sofus lenger, rett etter jobb på fredag for å trille en tur med han før Sofie ble hentet i barnehagen, Han var ferdig matet og var klar for å sove egentlig. Men han er jo så nysgjerrig, så sove var vel det siste han tenkte på.

Jeg truet med å kidnappe han, da lurte Ingrid på om jeg skulle ha med bleier. Så de er nok ikke så veldig bekymret når jeg tar med meg en av ungene på tur.

Helgetrafikken var ganske intens tidlig på ettermiddagen, så nå skal nok alle på hyttene sine før skiføret forsvinner helt.

Vi satte kursen rundt Blystadrunden, den er litt enklere med Pink. Da kan hun vimse litt hit og dit mens jeg tusler med vogna.

Her hogg de ned alleen for noen år siden og plantet opp nye trær igjen. Det vil ta litt tid før den er stor og fin igjen.

Han gjespet og tittet. Ville ikke ha noe smukk, så da fikk han ligge å titte da.

Halvveis på runden fikk jeg lurt han til å ta smukken og da lukket han øynene noen minutter.

Det var ikke mer enn et par stykker som vi møtte på turen. Det var antagelig midt i middagstiden til folk.

Før grusveien var over så ble smukken spyttet ut og han begynte å titte rundt igjen.

Han må nok ligne mye på Ingrid som liten, for jeg ser ikke noe jeg drar kjensel på fra mine var små.

Han likte seg nok på trilletur, for det var ikke noe sutring i det heletatt, han lå bare å tittet og smådubbet litt. Men for det meste tittet han.

Lua fulgte ikke med rundt når han snudde på hodet, så det var godt det ikke blås og var kaldt denne dagen.

Når grusveien var slutt, så var det bare titting.

Jeg tok stien som kommer igjen ved skolen, der var det grus, så kanskje han hadde lyst til å sove litt til.

Men når vi hadde kommet ned i sentrum igjen så måtte han gi tapt for søvnen igjen.

Virre syntes jeg var skikkelig kip som ikke tok med han på tur i dag, men litt kos gikk greit som litt kompensasjon.

Når vi hadde kommet tilbake så sov han godt, så han ble parkert på verandaen når jeg gikk inn for å snakke litt med Sofie før jeg dro hjem igjen. Mine hunder trengte jo en liten luftetur de også.

Så er vi vel klare for en ny arbeidsuke da... fylt opp med planer allerede.

Vinteren returnerte

 

Når vi la oss langfredags kvelden så lavet snøen ned. Det var spådd at den skulle fortsette med det gjennom natta, så det var ingen overraskelse at det lå forholdsvis mye snø rundt huset når vi sto opp Påskemorgen.

Overraskelsen var nok større for Lurven da han ville ut på morgenen. Ferden stoppet på verandaen og han hoppet opp i stolen. Jeg var glad jeg hadde satt dem under tak sist jeg hadde brukt den. Ellers hadde den vært full av snø også.

Oliver syntes slett ikke Lurven fortjente denne stolen helt alene.

Om Lurven hadde vært litt samarbeidsvillig så er det god plass til begge to i denne stolen.

Lurven lot seg ikke overtale

Overraskende nok ga Oliver opp og fortsatte ut i snøen.

Alt var dekket av et hvitt urørt teppe.

Men erfaringsmessig så forsvinner det iløpet av dagen.

Det var spådd vindvær på ettermiddagen, så jeg tok med med hundene på tur rundt hengebrua mens Patran holdt på med noe skolearbeid.

Må passe på å være ute mens det er solskinn og varmt, nok av dager med gråvær.

Når vi kom ned på veien var den brøytet, det var vel ikke akkurat nødvendig

Skyene kom sigende, men vinden holdt seg i det minste borte. Enn så lenge.

Vi gikk motsatt vei i forhold til det vil pleier, da blir det litt forandring. Luktene på andre siden av veien blir sjekket ut.

Kanskje jeg rekker over Snaukollen en tur før påsken er over...

Runden om Bjønneplassen

 Våren har kommet med både solskinn og med varme. I går når jeg gikk tur, kunne jeg bare ha på meg en genser. Det er flott når en slipper å ha på seg mye klær. Jeg var litt spent på om deg gikk greit med joggesko denne runden, men regnet med at det gikk greit. 

Til og med elva er isfri, men ennå en stund til det er badetemperatur.

Varga liker seg aller best i grøftekanten, da kan det jo hende at det er noe søle å tråkke i.

Hestehoven titter fram allesteder nå

Når vi kom ut til Vælbrua var det smeltet fram tydelige spor etter beveren.

Utpå jordet var det tydelige merker etter han der også.

I bakken opp ved Fonkebakken tok vi igjen samre dama som vi møtte to ganger dagen før da vi gikk runden om  hengebrua.

Tørr og fin vei innover og så si snøfritt.

Den gamle melkerampa manglet påskepynt, men julepynten var i det minste borte.

Det er alltid noen der nå. Tidligere var det så si aldri noen på Bjønneplassen.

Da vi hadde passert husene på Bjønneplassen så så jeg 4 rådyr som gikk og beitet på jordet. Det tok en stund før de la merke til oss.

Det eneste våte strekket var egentlig fra jordekanten og ned til brua over Væla. Men det gikk forholdsvis greit med joggesko.

Her badet jeg mye i oppveksten. I de seinere årene har det blitt demt opp der, så kulpen har blitt dypere.

Over brua og hundene ville gjerne sjekke badetemperaturen.

Den var helt grei mente Bella

Nå er det snart fritt fram på tur alle steder i skauen.

Ved det gamle sagbruket lå det grove furustokker i en lunne.

Nå som skauen er nede så synes det lille som er igjen av sagbruket godt.

Det ser ut som det er på tide å rive resten også,

Ora var godt igang med å spre pollenet sitt her også.

Varga sliter med å lære at hun skal holde plassen sin når vi går tur, så båndene blir forholdsvis korte etterhvert.

Her hadde de pyntet med egg i buska på innsiden av porten. Til jul var det røde sløyfer på porten. Det er ikke mye som skal til for å pynte opp bitte litt i nabolaget.

Når vi passerte gården så kom det en bordercollie stormende ut i veien til oss. Den snudde brått da den så at det var tre hunder som kom gående. Tipper den hadde forventet en hund.

Påsketrafikken hadde tatt seg opp litt når vi gikk langs riksveien på vei hjem.

Posten hadde kommet og jeg fikk tskjorte fra MS forbundet, fordi jeg har startet en spleis til dem. Man kan jo like godt gå for en god sak når man går avlike vel. Bli med du også da vel? Om du ikke vil starte egen spleis så kan du donere noen kroner på den jeg har opprettet.

Siden Patran hadde dratt på jentetur med Sofie, så ble det middag på Rustad på meg. Litt må man jo unne seg mens en venter på at det skal bli mindre folk på butikken så man får tømt bilen for tomflasker.