Viser innlegg med etiketten Bygda rundt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bygda rundt. Vis alle innlegg

søndag 15. november 2026

Hjemmekontor

 

Det er ikke bare om kvelden det er blåtime. På fredag var det hjemmekontor på meg. Det er ikke ofte jeg har hjemmekontor, men på fredag ble det slik. Det var spådd solskinn, så jeg jobbet fra før jeg egentlig begynner, slik at jeg kunne rekke en tur i solskinnet med hundene før jeg jobbet litt lenger enn jeg egentlig trengte.


Etterhvert som det lysnet og mailen fremdeles var utenfor rekkevidde. Microsoft hadde store problemer, så når jeg hadde gjort alt jeg trengte å gjøre uten at det hadde kommet en eneste mail, så sendte jeg ei melding til Kenneth. 


Han og Ludvig var klar for trilletur når Ludvig hadde spist litt og jeg hadde lunsj tid.


Jeg dro hjemmefra i -4 kuldegrader, men innen vi hadde kledd på Ludvig for tur og han lå i vogna var det blitt 3 varmegrader. Det ble litt opp og ned med glidlåsen i jakka, for i skyggen var det litt kaldere og vinden kom og gikk gjennom turen.


Kenneth fikk brått et dårligskodd vogntog inn i gårdsplassen. En eneste styrekjetting for framhjulet var det han var utstyrt med. Vi gikk på tur og han var borte da vi kom hjem igjen.


Ludvig storkoser seg på trilletur.


En svanefamilie svømte rundt med flere ender i elva da vi gikk over brua mot sentrum.


Vel hjemme igjen så var det bare å jobbe videre, for da var mailen operativ igjen.


Nå som snøen har kommet er det ikke mange minuttene noen av kattene er ute omgangen.


De har hver sine favorittplasser.


Nå er det bare å nyte helga, fremdeles med noen få planer...


søndag 1. november 2026

Livets første knask eller knep

 

All Hallows' Eve («allehelgenaften»). Opprinnelsen spores tilbake til den keltiske høsttakkefesten Samhain, en overgangs- og nyttårsfest der man tente bål og trodde at grensene mellom de levende og døde var visket ut. Tradisjonen rundt Halloween kan spores tilbake til kelternes nyttårsfest. De kledde seg ut for å skremme vekk onde ånder.


Tradisjonene ble sterkt formet i USA på 1800- og 1900-tallet gjennom irsk og britisk innvandring, med uthulte gresskar (jack-o'-lanterns), utkledning og «knask eller knep». Halloween har sin opprinnelse i den gamle keltiske høstfesten Samhain, som ble feiret på de britiske øyer for over 2 000 år siden. Gresskarlykten kalles på engelsk Jack-o'-lantern. 


Navnet kommer fra historien om den gjerrige og luringen Jack som inngikk en avtale med djevelen, og som etter sin død ble dømt til å vandre evig på jorden med et glødende kullstykke inni en uthult grønnsak. 


 Opprinnelig brukte irene store roer, neper eller røtter som de skar ut ansikter i og satte lys i for å skremme vekk onde ånder under den keltiske høytiden Samhain. Da irske immigranter reiste til USA på 1800-tallet, fantes det knapt neper på de amerikanske åkrene. De oppdaget at det lokale gresskaret var mye større, lettere å skjære ut og perfekt for levende lys.


Siden Sofie hadde snakket om  Halloween fra hun kom, så fant jeg ut at vi måtte jo teste ut dette konseptet. Jeg har aldri holdt på med slikt med mine unger, men så lenge Sofie er så liten, så blir det ikke til mer enn jeg gjør det til.


Når vi holdt på ute på fredag etter at ungene hadde dukket opp ved 8 tiden. Etter frokost så dukket sola opp, og da bar det ut med både stor og litt mindre stor. Ludvig er bitte litt rund i rumpa, så han sitter ikke på egenhånd ennå.


Vi fant ut at vi skulle trene litt, men knask eller knap var ikke så enklet å skjønne. Sofie ville gjerne ha både kansk eller knep eller pølse med ketchup. Og i og med at knask var godteri, så hvorfor ikke bare si godteri? 


Så på kvelden så snakket vi litt om hva vi skulle finne på dagen etter.  Vi hadde jo noen planer for disse dagene som ungene skulle være her. Når man har med unger så må man legge aktiviteten litt sånn lagom. Blir det for mye og for intenst, så kan det fort bli litt sutrete og overslitne unger når det er sengetid.


Det fine med Sofie er at hun har ønsker for hva hun har lyst til og skravla går ganske jevnt. Vi hadde avtalt med Åse at vi skulle komme en tur på formiddagen, så da kunne vi jo finne på noe i kveldinga. 


Som seg hør og bør så må kosten testflyges før man legger i vei på langtur.


Ludvig gikk inn for landing i grusen.


Små hekser sjarmerer gamle damer på vei hjem fra butikken. 


Litt lenger opp i gata hadde det skjedd en tragisk ulykke.


Sofie ringte på ringeklokkene selv, kostet litt på trappa mens hun ventet på at de skulle åpne. Gikk fult inn for oppgaven som heks. Så det var en flott opplevelse for henne virket det som.


Til slutt endte vi opp ved huset som jeg  hadde lyst til å se. Her var det virkelig lagt ned en skikkelig jobb. Vi parkerte et lite stykke unna, for Ludvig sov i bilen. Med en gang vi gikk ut av bilen og gikk mot huset så startet uling og etterhvert skummel musikk. 


Sofie ville holde i handa når vi nærmet oss porten. Store øyne og et hardt tak i hånda mi. Skravla gikk ikke fult så mye, men jeg spurte om vi skulle gå inn porten for å titte. Ja hun ville det om hun fikk holde hånda.


Etterhvert som vi kom nærmere huset, jo mere musikk ble det. Personen som dukket opp på trappa var i fult skjelettkostyme, da tenkte jeg at om dette gikk så kom hun vel aldri til å være redd noen verdens ting.


Hei sa skjelettet. Hei svarte Sofie. Har du lyst på godteri sa skjelettet. Ja sa Sofie og slapp hånda mi, gikk bort til skjelettet som satte seg på trappa og Sofie skravlet i vei. Skjelettet sa hun kunne ta to og hun takket og tok en til. 


Jeg veit at jeg sikkert hadde gått på ungdomsskolen før jeg hadde gått inn i en fremmed hage som det sto et skjelett på trappa som snakket til meg.


Det var ei fornøyd lita jente som la seg om kvelden og natta forløp uten mareritt for noen av oss.


mandag 26. oktober 2026

Langs bergensbanen

 


For å få til en tur før det ble mørkt i dag, så var det bare å komme seg ut med en gang en kom hjem fra jobb. Utrolig hvor raskt det blir mørkt når man har stilt klokka. Man trenger slett ikke holde på med slik klokkeflytting.


Så når man lurer litt på hvor omfattende denne ordningen er hadde jeg ikke noe formening om. Trodde vel kanskje det bare var Norge omtrent som satt fast ved denne ordningen. Men det viser seg at det er mye mer omfattende enn det.


Rundt 70 land har sommertid aktivt i 2026. Totalt over 140 land har brukt sommertid på et tidspunkt, men rundt halvparten (over 73 land) har sluttet med ordningen. Det er hovedsakelig land i Europa og Nord-Amerika, samt enkelte områder i andre deler av verden, som stiller klokka. Land nær ekvator bruker det sjelden. Island er et unntak i Europa som ikke bruker sommertid.


Det er lenge siden jeg hadde gått langs jernbanen, så etter langturen rundt om kirka på lørdag, ja så var det greit med halve lengden i dag. I går var det bare innevær, så da ble det ikke noe tur i det heletatt.


Det ble noen bilder av himmelen i dag. Skyene forandrer seg stadig når det nærmer seg kveld. Eller kveld og kveld. Nå blir det jo mørkt før klokka er 17. Akkurat nå er jeg glad for å starte tidlig på jobb, så jeg kan dra hjem klokka 15.


Elva har krabbet innover jordet i enden av sletta. Jeg hadde med kamera på jobb i dag, så på veien hjem stoppet jeg for å ta noen bilder av fosser. Det var ikke mye oversvømmelser på jordene langs veien, så det ble ikke så mange. Fotoapparatet ligger fremdeles i bilen fant jeg ut når jeg skulle begynne med dette innlegget. Så da ligger det godt der til i morgen tidlig. Bilen er jo låst.


Vi sneik oss opp på ei stabburstrapp og tok noen bilder.


Selfier kan vi nok med fordel trene litt mer på, jeg og Bella.


Varga & Bella


Når sola går ned blir himmelen rosa


Jeg begynte å kikke rundt etter månen, for jeg regnet med at den ville dukke opp før jeg kom hjem.


Brått dukket den opp over åskammen.


Det begynte å skumre på vei opp bakken hjemme.


Nyt kvelden, den er ennå ung...




søndag 25. oktober 2026

På tur i inne vær

 

Med et værvarsel som ikke fristet for det store turlivet i helga, i alle fall ikke i dag. Så ble det en runde rundt Veme i går. Ei hel helg uten å gå en liten tur i det minste fungerer dårlig. I dag var det meldt både regnvær og vindvær i store mengder.



Bladene har falt av tærne flere steder og november nærmer seg raskt. Så da er det bare å gjøre seg klar for at snøen skal komme.


Etter turen ble det tv-titting og karding av ulla. Jeg har tenkt å karde opp all ulla før begynner å spinne.


I går var det egentlig bare litt ruskevær, det blås ikke, men kom bitte litt regn på runden om Veme.


Det er ikke så mye regn som har komme sist uke, men jammen er elva vokst veldig. Tenkte jeg skulle ta bilde i morgen eller tirsdag, for da er det sikkert mye mer vann. De største flommene er alltid om høsten etter regnvær, ikke på våren når snøen smelter.


Når elva ikke er så dyp så blir det desto større fart på vanner nedover.


Dagen før hadde jeg sett at noen hadde lagt ut en tur i nabolaget med navn jeg aldri hadde hørt om, så da er det bedre å vente til det er oppholdsvær så en kan ta en tur dit. Jeg har gått forbi der noen ganger, men ikke vært innom stedene som Fleskgrisen og Sagfossen. Sagfossen var ikke ved den gamle saga jeg visste om, så det har kanskje vært flere sager oppover langs Væla...


Det er imponerende å se hvor iherdige sommerblomstene er, med november bare ei uke unna.


Tåka gir skikkelig Halkoween stemning


Fordelen med dårlig turvær er at man får ordnet litt inne. Nå som man har stilt klokka en time tilbake så får man jo en time til å gjøre noe på. Jeg har blant annet reparert halmringen jeg lager i fjor til å ha på ytterdøra. Jeg glemte å plukke aks før det ble tresket rundt om kring, for fuglene spiste opp alt kornet i løpet av vinteren. Hittil er det kun kongler og kulene som pynter opp. Jeg får ta meg en tur på Hageland på Prestfoss når de starter med juleutstillingen sin.


Flere blåklokker hadde kommet med nye blomster og knopper i veikanten.


Enkelte busker holder bedre fast på bladene sine enn andre


Gamleveien mot kirka blir dårligere og dårligere for hver gang jeg går der. Den er så dårlig at den napper skiltene av bilene. Jeg hadde ikke turt å kjøre der engang med min bil. Men en Renault Zoe hadde tatt sjansen. Han må jo ha merket at skiltet ble borte, for bilen har subbet så mye at halve skiltramma lå igjen i veien. Jeg sendte melding til eieren og han skulle plukke opp skiltet sitt.


Veien blir verre og verre for hver gang jeg går der, det beste er å gå i jordekanten. 


Jeg skjønner at ikke alle har råd til å pukke opp noen hundre meter med vei, men leie traktor og skrape veien er nok en vel anvendt investering,


Så var vi halvveis og kunne sette kursen ned ved Kirka for å komme over riksveien og over elva, slik at vi kunne komme oss hjem igjen. 


Runden er på ei mil omtrent, 9,72 kilometer og vi brukte 2 timer på det.


Det var godt å komme inn igjen etter en slik tur. Lage seg litt mat og fyre opp i ved ovnen. Ta med seg ei bok i badekaret og kose seg med tv-titting og karding resten av kvelden.


Gravene står tett på den nyere delen av kirkegården. På den gamle delen er mange av gravene slettet.


På Veme ser en også hvor raskt elva vokser. Det skal ikke mye regn til før den går over sine normale bredder.


Sleipe fjell så det er best å holde seg på veien.


Det er ikke så mange årene siden elva rant over brua her.


Naturens mangfold, samme tre flere farger


Bare det blir opphold en dag nå, så kanskje det blir litt macrofotografering igjen. Må passe på før snøen kommer. Da blir alle detaljer dekket til og kulda kommer.


Det begynte å regne litt mer, men ikke så mye at det rant nedover ansiktet. Jeg hadde regnjakke på meg, det er slett ikke hver gang jeg har det når jeg legger i vei på tur.


Blir spennende å se hvor mange av disse som holder seg hele gjennom vinteren. Rart de er stablet så nære veien når snøplogen kaster både is og steiner langt av gårde.


Vi møtte ikke en sjel vi på runden vår, så andre anså det nok som innevær.


Lupinene har også gått for en ny sommer.


Tåka har sin sjarm


Jeg har så smått begynt å planlegge neste års runde på ferie. Det er et par plasser jeg har kommet over på instagram som jeg har lyst til å besøke. Så får vi se når snøen forsvinner over fjellet til våren, hvor tidlig denne runden blir.


Det var greit å komme hjem etter to timer i ruskevær kjente jeg.


Varga takket heller ikke nei til litt sofakos etter noen timer ute. Godt en har skinnsofa. 


Da er det bare å nyte søndagskvelden og gjøre seg klar for ei ny uke på jobb.