Hvordan har du det? Hvordan går det? Går det bra eller? Skjer'a? Hvordan går et egentlig? hvordan har du det egentlig? Går det egentlig bra? Skjer det egentlig noe i livet ditt? Ja noe som andre egentlig bryr seg om? Eller interesserer seg for?
Hva forventer du å få til svar om du spør et av disse spørsmålene? Hva svarer du om du får et av spørsmålene? Svarer du det andre forventer å høre, eller forteller du hvordan du egentlig har det.
Hvis vi ikke spør, får vi heller ikke greie på noe. Hvis vi lurer på hvordan noen har det, må vi spørre og bry oss. Det har en allmenn side, at vi har et samfunn der vi bryr oss om hverandre. Når vi spør hvordan noen har det, skal vi ikke alltid slå oss til ro med et «bare bra», når vi skjønner at det ikke er bare bra. Da er det viktig at vi tør å spørre mer.
Mitt liv, statistisk sett over halvveis har lært meg at et av menneskets viktigste behov er ønsket om anerkjennelse, et ønske om å føle oss verdifulle. Vi elsker å snakke om oss selv, oppleve at andre er interessert i oss og våre tanker og meninger. Vi liker å føle oss viktige. Vi har en tendens til å like de menneskene vi omgås som uttrykker genuin interesse for oss.
De aller fleste vil sette pris på å bli spurt om hvordan man egentlig har det, så lenge den som spør er noen man stoler på og har interesse av å dele personlige tanker til. Det er godt å få lettet litt på trykket, få råd fra noen som ser ting i et litt annet perspektiv eller kanskje har opplevd det samme selv.
Noe av det verste vi vet er spørsmålet om hvordan vi har det, av mennesker som kun gjør av plikt og der svaret du gir er helt uten betydning. Bryr du deg ikke, er det bedre å ikke spørre. Vi blir avslørt umiddelbart. Følelser er ekte vare og må aldri tukles med.
Det mest åpenbare er å bytte ut «går det bra?» med «hvordan går det?». Og kanskje til og med legge til et «egentlig» – om situasjonen tillater det. Kanskje kan «har du hatt en fin ferie?» byttes ut med «hva er ditt beste og verste ferieminne?».
Mulighetene er mange, men målet må være å stille spørsmål som reflekterer at du bryr deg om den andres liv – og at den opplever seg sett. Så holder det kanskje ikke å stille det riktige spørsmålet.
Ja, det er sant det du skriver om her. Folk vil helst prate om seg selv.
SvarSlettBeautiful shots. Wow. Your words are beautiful and so true. Very few people really listen.
SvarSlettThank you for joining the Awww Mondays Blog Hop.
Have a fabulous Awww Monday and week. Scritches to the furbabes. ♥
Underbara bilder med sol och is :D
SvarSlettJag har alltid varit en lyssnande person och det har jag trivts med. Men samtidigt uppskattar jag när någon visar ett genuint intresse för mig. Ett samtal där båda parter, eller fler, får intresserade frågor och sedan frågar tillbaka och där följdfrågor ingår, är det allra bästa. Då öppnar man sig gärna. Men om någon slentrianmässigt frågar "hur är det" blir det oftast ett lika slentrianmässigt "det är bra" eller "som vanligt".
So beautiful.
SvarSlett