Hengekøye tur på Aklangen

Vi ankom Aklangen i solnedgangen på søndag kveld. Ikke en tur som er nøye planlagt og tilrettelagt, men en tur som er til rettelagt såpass at den passer inn i en aktiv hverdag til to yrkesaktive husmødre som er engasjert i hvert sitt hus resten av helga. Jeg hadde dog bare et lite drivhus å montere, og var rett og slett ikke laget for å krabbe rundt på verandaen og skru smådeler hele lørdagen. Sårfingra og støl, men helt klar for min første natt i hengekøye, og min fjerde natt ute under åpen himmel. De tre første var for ti år siden da jeg og Merethe var på ridetur ei uke på Beitostølen. Wenche Lill hadde tross alt malt hus og byttet vindski på huset. 

Vi jobber begge med regnskap og føler oss som 19-åringer, så dra fra hengekøyenatt og rett på jobb mandag morgen så vi ikke på som noe problem... overhode!

Vi fant rekognosert leirplass og lempet av oss tursekker som var fullere enn det en tur på 12 timer skulle tilsi. Men mye kjekt å ha, i tilfelle og slike ting...

Siden det er bålforbud så hadde vi nistepakker med oss og varmt vann til kakao. Må jo kose seg litt på tur når man første har ordnet seg hundepasser og en kveld i friluft før myggen gjør sitt inntog. Sånn i ettertid frister det kanskje mer med en gjentagelse enn det det gjorde mandag morgen, jeg skal innrømme det.

Campen tar form og Wenche Lill hadde noe så fancy som selvoppblåsbart underlag. Dog selvoppblåsbart var vel å ta i mente jeg. Man måtte jo trykke på det. Det var ikke videre enkelt å finne egnet plass til hengekøyene. Man måtte ha plass nære nok slik at vi kunne skravle litt etter å ha krabba opp i vidunderne, så ergo var det fire passe tjukke trær som skulle passe. Så skulle vi ha utsikt utover myra i tilfelle det dukka opp noen fugler. 

Med minner fra barndommen og at en stort sett hang opp hengekøyene så langt ned at de nesten gikk i bakken når en krabbet oppi dem... ja så gikk vi for god klaring slik at både bjørn og ulv fritt kunne passere uten hindring. Disse ga ikke etter som hengekøyene gjorde i gamle dager, men unge og spretne som vi var, så jumpet vi opp når vi skulle legge oss. Vel vi fikk nå dratt den ene kanten så langt ned at vi fikk huket ene siden av baken innpå kanten når vi sto på tå. Ikke en gang endte vi i bakken i løpet av natta heller. 

Wenche Lill hadde bursdagsbarn hjemme dagen etter, så hun disket opp med hjembakte skolebrød og boller.

Skiftet til ull og krabbet ned i soveposen gikk vel skravla til nærmere midnatt før vi fant ut at det kanskje var lurt å sove noen timer før showet startet. Men jammen var det mye låting i skauen om natta. Orrhanen kaklet hele natta, endene kom flaksende og hadde konsert til hverandre. Tydeligvis full diskusjon der i gården. Når det var som mørkest så kom det en rev å bresket seg. Den skriker ikke pent i det heletatt. Om den hadde planer om en orrhanesteik eller andesteik er lettere uvisst. Jeg våknet mange ganger av den og alle andre som kaklet i vei. Jeg våknet også hver gang jeg prøvde å snu meg, for å ligge rolig på ryggen er ikke min greie. Til en forandring var det en drømmeløs natt.

Det ble en god morgen kvart på seks, da de første regndråpene falt på nesa. Ja jeg hadde med tarp, men optimister som vi er så trodde vi ikke at den kom til å bli nødvendig. Nei det regnet egentlig ikke mye før vi hadde pakket sammen og var på vei mot bilen igjen.

Når man har både underlag, sovepose for kuldegrader og saueskinn... ja da frister det ikke å stå opp før naturen roper skikkelig høyt! Etter tre unger er det ikke like tett over lengre tid lenger gitt. Og når en først var oppe så kunne en like godt pakke sammen ved sjutiden. Vi hadde begge en månedsavslutning som ventet oss på jobb. 

Når vi gikk til bilen så støkte vi opp en orrhane som gikk å vaset ved brua. Så vi fikk i det minste sett en. Det ble ikke noe bilde av den da kamera var trygt plasser langt ned i sekken. Men vi fikk sett den da. Etter spist middag så ble det en tretimers dubb på sofaen gitt... neste tur blir med fri dagen etter. Jeg skal jo bare jobbe en ukes tid, så har jeg noen feriedager. Må kanskje passe på før myggen blir for ivrig i skauen? Venter bare på at det skal bli bart på fjellet jeg nå...