mandag 3. mai 2021

Orrhaneleik

Det suser, svisjer og tuter, den trolske lyden av orrfugl vekker deg mens det ennå er mørkt. Er du en av dem som drømmer om å dra på orreleik.

storfuglmøkk

"Vi gir deg åtte tips til en god orrhaneleik" sto det i en artikkel i Østlendingen for et par år siden. Siste uka i april kalles for høneuka, og ja, det handler faktisk om høner og paring, sex og vold. Når orrhanene sprader på myra og orrhønene samler seg for årets treff, da bør du være på plass for å få med deg en sterk visuell opplevelse. Hver vår samles skogens skyeste fugler til leik og paring. Det skjer på faste spillplasser i skogen, ofte på en myr. Det er samlet til fest og konkurranse på en gang. Våryre orrhaner buldrer og sjoer fra furutrærne rundt leiken. Orrhønene sitter varsomt i kanten av leikplassen og venter. Husk at fugleleiken er en sårbar tid for fuglene. Målet må være er at fuglene ikke merker at du er der, slik at de kan gjennomføre leiken uforstyrre.

I april kan du oppleve mange sikre vårtegn i norsk natur. Et av de mest spektakulære må du imidlertid oppsøke litt mer spesifikt. Våre to største skogsfuglarter, storfugl og orrfugl, er eksempler på polygyne arter. Det betyr betyr at én hann parer mange hunner. Hannene sloss om hunnene og jager andre hanner bort fra sine områder. For hunnene gjelder det å finne best mulig hann, for det er disse som har de beste genene.

Det har blitt gjort forsøk på påfugl som viser at hunner som velger hannene med den flotteste pryden får mer levedyktige unger. Bakgrunnen for mekanismen er at kyllingene er såkalte reirflyktere, og i stor grad klarer seg selv i stedet for å gape i reiret mens foreldrene henter mat. De spiser insekter de to første ukene, og røya trenger først og fremst å ta med seg kyllingene til en myrkant og passe på mens de finner sin egen mat. I tillegg koster det lite energi å produsere sædceller, mens eggproduksjonen er veldig ressurskrevende. Det er grenser for hvor mange egg hunnen klarer å produsere. For å befrukte flest mulig egg, er det for hannen dermed lurt å være innom flere hunner.

Det gjelder å ha best mulig av det man i økologien kaller fitness, som enkelt forklart sier noe om hvor mange barnebarn et individ får. Hvert individ er i bunn og grunn evolvert til å skaffe seg selv flest mulig barnebarn. For tiur og orrhane er det lønnsomt å pare flest mulig hunner.
Mens hunnene bruker mye av sin energi på å fostre opp ungene, bruker altså hannene sin energi på å sloss og parre flest mulig på leiken og på å tilegne seg de egenskapene som damene liker i forkant av leiken. Det er det som gjør det så spesielt å være på leik all den energien disse hannene legger i å se flotte ut, oppføre seg aggressivt mot andre hanner og lage merkelige lyder for å kalle på hunnene all denne energien får utløp på leiken. I lang tid har de beitet for å få krefter til akkurat denne intense spillperioden. Tilskuerplassene på første rad er helt gratis.

1. Finn det rette området
Det er viktig at du vet hvor i skogen leiken ligger. Spør grunneieren, en lokalkjent friluftsmann eller ta kontakt med en av de mange jeger- og fiskerforeningene der det er fullt av entusiaster som kan guide deg rett til den gode opplevelsen. For å finne en leik, må du først og fremst finne fuglene. Både orrfugl og storfugl er veldig vanlige i barskogsområder. Storfuglen fins helst i områder med høye og gamle trær, mens orrfuglen stort sett er å finne der trærne er lavere og yngre, gjerne litt åpnere og mer myrrike områder lenger oppe i terrenget.

Hvis du har trasket litt rundt i barskoger og barblandingsskoger, har du kanskje opplevd å skremme opp noen skogsfugl. Det er de som bråker voldsomt, og lyden kan bare forveksles med ringdue, som smeller vingene over ryggen og på den måten lager mye støy.I de områdene det foregår jakt på skogsfugl, finnes det nødvendigvis skogsfugl. Dette kan du sjekke på Inatur.no. Det er ingen jakt på skogsfugl på denne tiden av året. Du kan også bruke en karttjeneste, som for eksempel norgeskart.no. Hvis du søker etter “fuglleik” får du opp en rekke navn som Fuglleikåsen og Fjellfugleleiken. Det er ikke uten grunn at områdene har fått disse navnene.

2. Vær der på rett tid
Høneuka hos orrfugl starter mot slutten av april i sør eller tidlig i mai lenger nord, og det er denne du bør prøve å treffe for å få oppleve mest mulig aktivitet på leiken. Det er da orrhønene ankommer leiken, og det er da det er mest aktivitet. Selv om det heter høneuke, kan den vare i inntil to uker.
Hver orrhane har sitt eget lille område der han gjerne står på en tue og spiller, eller går omkring. Vingene går mot bakken, mens stjerten slås opp i vifteform slik at de hvite detaljene vises best mulig. Hodet stikkes framover, den litt blå fargen på halsen er lett synlig. Den høyfrekvente boblende korringen avbrytes av kraftig tsjoing, og hele spillområdet er fullt av aktivitet med vanligvis fem til ti haner, men helt inntil 60 haner på de store leikene.

Det er orrfuglens leik som er enklest å få oppleve. Storfuglens leiker foregår nemlig anonymt inne i en barblandingsskog med relativt gamle trær og med sikt på mellom 30 og 100 meter. Orrfuglenes leik foregår derimot helst på store myrer rundt passende orrfuglhabitater. I tillegg avslører orrhanene leikplassene sine ved en buldrende tone som kan høres på flere kilometers avstand. Orrhanene er også lydhøre i sine kortere samlinger gjennom hele vinteren, lenge før orrhønene viser noen interesse, noe som også avslører leikplassene. Hvis du lokaliserer et jaktterreng med orrfugl og overnatter i et litt myrrikt område i terrenget, er det stor sannsynlighet for at du vil klare å høre de boblende orrhanelydene. Når du har lokalisert en leik, bør du overnatte på samme plass som du har tenkt å observere fuglene fra. Orrfuglene starter nemlig lenge før det har blitt ordentlig lyst, og det er umulig å snike seg inn på tilskuerplassen mens dagen gryr, uten å bli oppdaget. Undertegnede har vært på leik med en fotograf som slo opp et kamuflasjetelt midt på myra, og det fungerte helt fint. En vanligere fremgangsmåte er å bruke en presenning med hull i plassert i skråningen ned mot myra.

3. Plassere deg riktig
Nøyaktig lokalisering av selve spillplassen sjekker du ut kvelden før. Spor etter fuglenes leik finner du i snøen eller i nedtråkket myrgress. Du kan finne småfjær etter orrhanekamp, og spillmøkk på myra. Legg deg på østsiden av spillplassen, da får du sola i ryggen og blendes ikke om morgenen. Et søkk i terrenget er bra, da er du litt i skjul, men sørg likevel for god oversikt over selve leikplassen.

4. Legg deg tidlig
Sørg for å være på plass tidlig på kvelden. Rigg deg til for overnatting, og ikke tenn bål. Det beste er om du legger deg i det det mørkner, da forstyrrer du ikke de fuglene som kommer inn for å slå seg ned på nattekvist rundt leiken. Du kommer til å våkne tidlig, de første hanene pleier å starte spillet rundt klokken fire om morgenen, så å legge seg tidlig er uansett ikke dumt.

5. Ligg i skjul
Ikke bryt av kvist i skogen for å lage gapahuk. På leiker som er mye besøkt kan dette faktisk ødelegge litt av leikplassen, og de mulighetene fuglene har til skjul rundt om. Lag heller en gapahuk av en enkel duk/tarp, og gjerne med et kamuflasjenett foran mot spillplassen. Eventuelt bruk et telt.

6. Hysj!
Orrfuglene hører godt, og en uventet lyd kan få dem til å forlate leiken på et blunk. Du bør ligge stille, og ikke prate. Sørg for at kameraet er klart kvelden før, og legg vekk alle knitrende godteposer og annet som kan lage unaturlige lyder i skogen.

7. Vent med å bryte leir
Ikke bryt leiren før fuglene har avsluttet leikspillet. Målet må være at fuglene aldri oppdaget at du var der. Vi tar det for gitt at du tar med deg hjem alt som viser at du har vært på leiken.

Tiurleikene er vanskeligere å finne enn orrhaneleikene. Men om du likevel vil prøve deg, bør du først og fremst forhøre deg med lokalkjente. Så lenge ikke skogen rundt blir hogd eller på andre måter ødelagt, er spillplassen den samme fra år til år. Skal du finne en spillplass på egen hånd må du lete litt høyt i terrenget, og du må først og fremst se etter gammelskog. Trærne bør være 70 år gamle eller eldre. Se for eksempel etter høye trær, skjegglav og myk skogbunn. Boniteten på skogen skal være lav eller middels – det vil si at det ikke skal være i en frodig dal, men på et sted der trærne vokser saktere på grunn av lite fukt og næring. Skogen skal være ujevn og ikke for tett. Rundt leiken er det territorier i bløtkakeform, hvor hver tiur oppholder seg på dagen. Når du har funnet et sted som egner seg, kan du for eksempel prøve å overnatte der og høre etter klukking når sola står opp. Hver spillplass er vanligvis mellom to og tre kilometer unna hverandre i egnet habitat.

Når sola ennå står litt under horisonten kommer tiurene ned fra trærne, og går rundt omkring med vingene slepende mot bakken. Under høneuka, når røyene ankommer, klukker tiurene spillstrofene sine nesten konstant, og viser tydelig aggresjon mot andre hanner. Denne uka inntreffer i månedsskiftet april/mai på Østlandet og senere lenger nord, og høneuka kan vare i inntil et par uker. Tiurene spiller på leiken helt til rogneløvet er like stort som en tiurfot, sies det, men intensiteten avtar etter høneuka.
Tiuren begynner med en lyd som låter omtrent som belepp belepp. Lyden øker i hastighet og avslutter med en filende lyd. Under denne filingen kan du stikke hodet og kameraet frem, for da er tiuren i en slags transe og legger ikke merke til det som skjer rundt seg.

Av og til kan det se ut som tiuren tror at mennesker er konkurrenter om røyene, og de kan da være ganske pågående. Et lite partytriks er å bruke en pinne for å holde tiurens hode ned mot bakken mens du går rundt tiuren. Du kan deretter ta tak innerst på den ene vingen og kjapt flytte den andre hånda fra pinna og til den andre vingen. Nå kan du løfte hele tiuren opp og bære den forsiktig til skogs. Tiuren kommer til å være helt rolig, fordi den på ingen måte er evolvert til å håndtere en slik situasjon.
Når det gjelder tiurleiker, er disse sårbare for forstyrrelser. Du bør unngå å forstyrre leiken, og spesielt ikke flere dager etter hverandre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Alltid hyggelig å høre hva du synes om det du leser her. Hadde vært veldig fint med en kommentar i ny og ne... Det setter jeg stor pris på!