Kysse en frosk

 

Jammen var det godt vi fant ut at det var en Nordpadde så vi slapp å kysse den for å finne prinsen. Froskekongen eller Froskeprinsen er et tysk folkeeventyr, best kjent gjennom Brødrene Grimms nedskrevne versjon.

I moderne versjoner blir forvandlingen alltid utløst av at prinsessen kysser frosken, mens i den opprinnelige Grimm-versjon skjer dette ganske enkelt når prinsessen kaster den i veggen. I andre tidlige versjoner var det tilstrekkelig for frosken til å tilbringe natten på prinsessens pute.

Når det skulle flyttes blomsterpotter så de fikk litt vann, så dukket det jammen opp ei padde bak den ene. Da var Ingrid rask med å ta den opp så Sofie kunne få hilse på den.

Hun er jo så snill og forsiktig med dyrene, så hun fikk holde den slik at hun fikk kjenne hvor myk den var.

Padda satt rolig den og nøt de varme barnehendene rundt kroppen sin.

Ser ikke ut som denne mistrives nevneverdig

Den ble sittende i fanget hennes en god stund også

Hadde den vært redd så hadde den vært borte i et gigantisk hopp mot plenen

Etter litt studering så fikk den komme tilbake i plenen og kunne sitte under ei buske. Jeg har hatt frosk i drivhuset flere år på rad, men i år har jeg ikke sett noe til den.

Det var en liten stund til grillmaten var ferdig, så da ble det litt leiking på både trampoline og huske.

Sofie fryder seg over det meste og når en blir med på litt så er det kjempegøy.

Hoppe høyt i været var gøy, helt til det kom vann rennende fra kanten. Da kunne jo skjørtet bli vått må du vite.

Huska var det neste på programmet.

Hun er litt liten til å huske på sånn huske aleine, så da henger hun på magen over isteden.

Litt fart må hun jo ha på den også, men det er ikke særlig mer enn hun klarer å sparke i selv

Henger du til tørk? spurte jeg. Det kom jo ei skur eller to denne dagen også.

I veikanten vokser det mange prestekrager, så vi suset oss ut dit også. Litt spennende, for dit får hun ikke gå aleine.

Men poseringsløping for kamera fikse alt.

Blomsterjenta til bestemor det

Så ropte Kenneth at maten var klar, da ble det full fart opp på verandaen for å spise grillmat.

Når vi hadde spist fikk Sofie bruke kamera mitt, og hun er blitt ganske flink til å fotografere med speilreflekskamera. Hun bør få seg eget kamera, men kanskje starte med ett som er noe billigere.

Det ble endel andre bilder også, blant annet noen skikkelig nærbilder av plenen.