Kom mai du skjønne milde

Det heter det så fint i sangen i alle fall, men i år har ikke mai vært hverken skjønn eller mild. En deilig ettermiddag i skauen etter jobb. Endelig en dag uten regnvær, men på Hr Yr så står regnværet i kø! Jeg er rett og slett så lei regnvær! Bella setter stor pris på skauen, men hun drar med seg mye kvister hjem. Så om kvelden når hun har tørket så er det bare å dra dem ut av pelsen hennes.

 

Pelsmessig så er hun nesten som en cocker. Jeg hadde ikke trodd leonbergeren dro med seg så mye kvistkvast inn, men pelsen tover seg utrolig mye egentlig.

Det er helt greit å ha en liten inngjerdet skaubit så de kan løpe litt og kose seg uten bånd. 

Haileys store gesjeft på skautur er å rulle seg i halvvåt mose og annet som ikke er tørt.

Det beste med en slik skautur er å hoppe i dusjen når en kommer inn igjen, dusje av seg pollen og ta det litt rolig resten av dagen.

Hundene setter vel mest pris på bekken som renner gjennom havna.

Klart hadde det vært varmere i været så skjønner jeg at det er fristende å bade i bekken.

Maurtue blir større for hvert år som går.

Det er mange maurtuer i skauen.

Posering er ikke særlig attraktivt når vi er i skauen. 

Bella gir opp og venter til vi er ferdige.

Håper på en flott sommer, det fortjener vi etter en slik kald vår. Den neste lønna som kommer inn på konto er feriepengene... men jeg har ingen ferie følelse eller sommerfølelse. Så skal sommeren bare bli borte i et kaldt sluk som våren... da kan det bli en skikkelig tung vinter.

Har du noen gang lurt på hvor det faktiske dokumentet med grunnloven fra 1814 er i dag? Det er inne i Stortingsbygningen, godt gjemt og sikret. Det er mer vanlig med store millitærparader på nasjonaldagen i andre land, så vår tradisjon med barnetog 17. mai er litt unik. Dagen ble ikke offisielt regnet som nasjonaldag før i 1836, og Wergeland var helt sentral for dette, da han jobbet iherdig for å gjøre 17. mai til en festdag for alle. Nasjonalsangen til Norge heter «Ja, vi elsker dette landet», men visste du at den ikke offisielt ble vedtatt som nasjonalsang før 11. desember 2019? Teksten er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, og melodien av Rikard Nordraak. Endelig utgave av sangen var ferdigstilt i 1869, og har totalt åtte vers. 

Navnet er egentlig genitiv av det latinske gudenavnet Maius. En fest for denne guden og gudinnen Maia ble feiret 1. mai. Derav kommer uttrykket maie seg ut, som egentlig betyr å pynte seg til vårfesten 1. mai. I den eldre romerske kalender var mai den tredje måneden. Mai er årets femte måned og har 31 dager. Navnet mai har selvfølgelig med fruktbarhet å gjøre. Mai er oppkalt etter fruktbarhetsgudinnen Maia. Maia var gift med guden Vulcan, og de fikk sønnen Merkur. Noen mener at mai er oppkalt etter guden Maius. Maius var også en fruktbarhetsgud, så det spiller ikke så stor rolle om det er Maia eller Maius som har gitt mai sitt navn. På norrønt ble måneden ble kalt blomstermåned, andre navn på måneden eller perioden er gaukmåned, eller skrepla som Snorre kalte perioden frem til midten av juni.

I løpet av mai begynner vi å få deilige lange og lyse kvelder og midnattsolen begynner å skinne i fastlands-Norge. På Nordkapp er det midnattsol fra 13. mai. I Hammerfest er det midnattsol fra 16. mai, i Tromsø fra 20. mai, i Harstad fra 25. mai og i Svolvær fra 28. mai.

Merkedager i mai

1. mai – Arbeidernes dag

1. mai er arbeidernes dag. Hvert år arranger forskjellige samorganisasjoner eller lokale avdelinger av Landsorganisasjonen Norge med blant annet 1. mai-tog. Arbeidernes dag ble første gang feiret i Norge i 1890. Siden 1947 har 1. mai vært en offentlig høytidsdag.

1. mai – Gaukmesse (Gaukdagen)

På Østlandet var det i gamle dager vanlig å lytte for å høre gjøken for første gang. I gammel overtro ble det sagt at hørte man gjøken i syd ble det et godt år, men hvis man hørte den i nord ville man dø samme år.

2. mai – Marias berggang

Maria berggang eller maria besøksdag er til minne om at Maria, mens hun ventet på at Jesus skulle bli født, besøkte sin slektning Elisabeth, som var moren til døperen Johannes.

3. mai – Korsmesse

Korsmesse er til minne om at Jesu kors ble gjenfunnet i Jerusalem av den hellige Helena i år 320.

3. mai – Internasjonal dag for pressefrihet

2. mai – Verdens latterdag

Første søndag i mai

8. mai – FNs internasjonale minnedag for dem som mistet livet under andre verdenskrig

8. mai – Den internasjonale Røde Kors-dagen

Røde Kors-dagen feires den 8. mai. Dette var fødselsdagen til Røde Kors’ grunnlegger Henry Dunant. Dette ble vedtatt i 1938, men det var først i 1984 at merkedagen offisielt fikk navnet Røde Kors-dagen.

8. mai – Frigjøringsdagen 1945

8. mai 1945 kapitulerte Tyskland betingelsesløst og den andre verdenskrig var over i Europa. Norge ble atter et fritt land og aldri har landet sett en slik fest. Frigjøringsfesten som startet 8. mai varte i en hel måned og nådde sitt høydepunkt ved Kong Haakons hjemkomst til Oslo 7. juni.

15. mai – Hallvardsdagen

St. Hallvard er Oslo skytshelgen. Han feires 15. mai, riktignok ikke så veldig stor målestokk. Trolig legger datoen, to dager før 17. mai en hvis demper på festlighetene. Feiringen av St. Hallvard har imidlertid hatt en oppblomstring i den siste tiden. Folk i Oslo er i større grad oppmerksomme byen fortid i middelalderen og det er i Middelalderbyen feiringen er størst.

17. mai – Nasjonaldagen

17. mai er Norges nasjonaldag. Over hele landet går skoleelever i tog. Vi feirer at Norges grunnlov ble skrevet på Eidsvoll i 1814. Med flagg, bunad, korpsmusikk, is og glede er dette landets gladeste dag.

13. mai – Kristi himmelfartsdag

39 dager etter 1. påskedag

18. mai - Eriksmesse

18. mai ble det feiret Eriksmesse. Erik var en svensk helgen som ble drept av svenske adelsmenn i 1160. Han ble ansett som martyr, og har vært dyrket i Sverige på samme måte som Olav den hellige i Norge, på grunn av underlige jærtegn som ble registrert etter hans død.

22. mai – Bjørnevåk

2. mai ble kalt Bjørnevåk. Ifølge folketroen skulle bjørnen komme ut av hiet den dagen. Men egentlig er ordet en forvansking av Bjarnvardsvaka. Dagen ble også kalt St. Bernhards messe i katolsk tid. Etter hvert mistet dagen sin betydning som festdag.

25. mai – Sådagen

I mange bygder nordpå var 25. mai begynnelsen på såtiden. Det var også en katolsk festdag folk flest hadde glemt navnet til, nemlig Urbani papae til minne om pave Urban 1.