Stolpejakten Svensrudmoen

 

Noe må man finne på i en pinse med regnskurer og solglimt side om side. På søndag ble det en runde på Svensrudmoen på Røyse en sein ettermiddag. Kjekt med sånne lange lyse kvelder for tiden, de må man nyte. Vi klarte runden uten et regndrøpp, men så det samlet seg regn utover Tyrifjorden når vi nærmet oss ferdig.

Den første stolpen leita jeg etter en stund, men ga opp og bestemte meg for å gå til neste. Leite er jeg dårlig på, for tålmodighet eier jeg ikke. Etter en stund kom jeg til stolpe nummer to og den sto i et stikryss. Jeg bestemte meg for å gå runden rundt fotballbanen og plukke med meg de som sto der før jeg tok denne stien ned igjen mot bilen. 

Det viste seg å være veldig lurt, for de to siste stolpene på runden, som egentlig skulle være de to første fra parkeringen, viste seg å være mange mange meter vekk fra koordinatene sine. Så på nettsiden at de var litt plaget med at folk flyttet stolpene etter markeringen på gammelt kart. Alltid noen "politi" som skal rydde opp. Men de sto langs stien når jeg gikk den tilbake til bilen. Jeg hadde nemlig valgt å parkere ett annet sted enn det de hadde sett for seg stolpe en på denne runden. Jeg hadde kanskje parkert der om koordinatene til stolpen hadde vært der stolpen var.

Man skjønner fort at det er naturbarnehage der, for vi fant en håndfull av slike landsbyer som var laget til med gapahuker og presenninger rundt i skauen der.

 Det var ingen fare med at en skulle bli sliten der heller, for vi så flere krakker som var plassert langs stiene.

Det var forholdsvis tørt på alle stiene vi gikk, så de nye joggeskoene mine forble reine når vi kom til bilen.

Det var noen små som trente fotball der når vi kom fram til fotballbanen. Noen litt eldre holdt til ved et annet mål ute på matta.

Jeg hadde ikke forventet så mye aktivitet der i pinsen, men det var sikker flere enn meg som ville finne på noe når det var helg.

Helt tydelig at det var mange andre som hadde hatt med seg hund på samme runden som oss, så det var mange furulegger som måtte sjekkes ut når vi passerte.

Den ene landsbyen var nesten mer forseggjort enn den andre.

Disse krakkene var veldig vilkårlig plassert, for noe å se på der de sto var det lite av.

Denne bokfinken var ikke særlig villig til å flytte seg.

Ennå en landsby, så de har nok hver sin alle avdelingen i barnehagen.

Turen gikk i variert terreng

Jeg kunne droppet ullgenseren kjente jeg, og det så ut som hundene syntes det var varmt nok også. Ronja snorket godt i sofaen om kvelden.

Etter en times tid hadde vi scannet 12 stolper og var tilbake til bilen.