Gullerudmarka

Når jeg fant parkering til gårsdagens cacherunde fikk jeg se noen som hadde vært vel ivrige i å få kommet seg på tur. Men bilen var låst i det minste  😆

I går skulle Patran begynne å jobbe, så jeg måtte kjøre henne til Hønefoss til klokka 15. Arbeidsdagen hennes var over klokka 19 så da kunne jeg likegodt cache bitte litt isteden for å dra hjem igjen tenkte jeg. Forrige uke kom en ny publisering i nærheten av tre jeg ikke hadde tatt tidligere, så da var egentlig dagens plan ganske klar. 

Hele skauen var et blomster eldorado innover. Spesielt blåveisen lyste opp i hopetall.

Breie flotte skogs stier gikk på kryss og tvers i alle retninger, så der må man nok ferdes endel før en blir kjent på hvor en skal gå for å komme seg tilbake til utgangspunktet. Til tross for at jeg hadde GPS så ble det ikke helt stødig kurs tilbake til bilen i dag. Når man velger første og beste parkeringskoordinat som kommer opp på GPS'n ja så må man regne med å gå noen meter ekstra. I dag ble de meterne ekstra en time på asfalt.

Note til meg selv: Neste gang skal koordinater dobbeltsjekkes så en slipper en lang omvei. Så vidt jeg husker så har jeg hatt et notat om at jeg må være flinkere til å lese cachebeskrivelsen, det har faktisk hjulpet meg flere enn en gang allerede i år... så det er håp om at dette blir skikkelig bra til slutt. 

Dagens første bad ble i Gullerudtjern, jeg sjekket ikke badetemperaturen for å stadfeste det. Minst to måneder for tidlig.

Gullerudmarka er en liten perle av et område i den sørvendte lune Åsakroken og er svært interessant geologisk og botanisk. Terrenget består av bratte nord-sydgående kalkåser hvor vestskråningene er brattest. Berggrunnen av skifrig kalkstein gir grunnlag for mange og sjeldne karplanter og sopper. Spesielt vakkert er det om våren når blåveis, liljekonvall og orkideer blomstrer. Tre tjern er såkalte kransalgetjern, det vil si preget av særlig høyt kalkinnhold. Dette er Gullerudtjern, Grunntjern og Ultvedttjern. Vinterstid samles mye elg fra Nordmarka seg i Gullerudmarka, og vegetasjonen bærer et visst preg av deres beiting. Gullerudmarka er et populært turområde, og det er et tett nett av stier på kryss og tvers.

Gullerudtjern naturreservat dekker et areal på 257 dekar og ble opprettet 13. desember 2002. Formålet med fredningen er å bevare et skogsområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv samt tilhørende kransalgesjø. Kransalgesjøer er en sjelden type vann som bare finnes på kalkrik grunn og som har rike forekomster av kransalger. Området har en svært rik og sjelden flora av marklevende mykorrhiza-sopp knyttet til kalkrik skog. Mykorrhiza-sopp er sopparter som danner symbiose med trær. Noen av de mest kjente mykorrhiza-soppene i Norge er vanlig kantarell og traktkantarell. 29 av artene som er funnet i området er ført opp på den norske rødlisten. Dette er en liste over sjeldne og truede arter.

For ikke så mange dagene siden var vi på Gygra, så da må dette være eneboeren Jonas Karlsen som bodde her mesteparten av sitt liv.

Kjedelig å vente på at loggen blir signert altså.

Så er det bare å stake ut kursen til neste cache.

I naturreservatet er det lov å sanke bær og sopp og fiske er tillatt i Gullerudtjernet. Men det er ikke tillatt å sette opp telt og det er heller ikke tillatt å tenne bål. All vegetasjon er fredet, også døde busker og trær. Ridning, sykling og motorisert ferdsel er forbudt. I nordenden av tjernet finnes er det satt opp et picnicbord for at besøkende skal kunne kose seg ved vannet. I sørenden er det satt opp en informasjonstavle med ytterligere informasjon om stedet og naturreservatet.

Jeg må si at en må vel være geocacher om man synes dette er et logisk veivalg når området bugner av stier i alle retninger... bare ikke i min kompassretning... og når jeg endelig hadde kommet meg opp, så så det slik ut ...

Kanskje man bare skulle fulgt stien rundt haugen...?

Grunntjern er den minste av de tre kransalgesjøene i Gullerudmarka. De er vurdert som unike verneverdige lokaliteter både i nasjonal og internasjonal sammenheng, bl.a. med forekomster av truete kransalger. Noen hundre meter nord for Grunntjern ligger den vernede Kvitmyra. Dette er en ekstremrik myr, trolig tidligere en grunn kransalgesjø. Stedet har flere lokaliteter for truete/sårbare orkidearter og forekomster av flueblom.

Etter hvert som jeg kom innover så endret terrenget seg litt og bushing var ikke fult så enkel måte lenger.

Hvor vidt man er vel bevart eller ei, når en løper rundt i skauen og leiter etter sånt kan vel kanskje diskuteres... særlig når man påstår at det er gøy i til legg...

Spesiell fjellvegg på vei til det siste tjernet.

Trolsk stemning i ettermiddag.

Ultvedttjern er den største av de tre kransalgesjøene i Gullerudmarka. Tjernet med de omkringliggende myrpartiene utgjør Ultvedttjern naturreservat og omkranses av Ultvedt landskapsvernområde. Ultvedttjern er en idyll og det går små stier rundt hele tjernet. På østbredden finnes en liten leirplass.

Ultvedttjern naturreservat er på 181 dekar og består av tjernet, kalkmyr og tilstøtende bekkedrag. Naturreservatet ble opprettet 20. juni 1986. Formålet med fredning er å bevare kalkmyra nord for tjernet som er viktigste voksested for myrflangre i Norge. Andre interessante arter er engstarr, nebbstarr, bunkestarr, blanktjønnaks og ferskvannssnegle. Et videre formål er å bevare denne sjeldne innsjøtypen. Ultvedttjern er en meget kalkrik innsjø med kalkutfelling og forekomst av kransalger.

Ultvedt landskapsvernområde er på 374 dekar og omfatter et kalkåslandskap med sjeldne vegetasjonstyper. Landskapsvernområdet ble også opprettet 20. juni 1986. Formålet med landskapsvernområdet er å bevare et kalkåslandskap med sjeldne vegetasjonstyper (kalkfuruskog og kalktørreng) og varmekjær flora. Landskapsvernområdet er i tillegg buffersone rundt Ultvedttjern naturreservat.

Når jeg hadde signert den siste cachen så var det to timer til jeg skulle plukke opp Patran i Hønegata. Det var ikke mer enn akkurat med tid regnet jeg med, og tok utgangspunkt i nærmeste parkeringskoordinat som dukket opp på GPS'n, men problemet var at jeg hadde ikke parkert ved den punktet, men ved et annet i en helt annen retning. Jeg møtte en hyggelig dame med hund på veien og hun bekreftet at om jeg fulgte denne stien så kom jeg rett på veien. Knall tenkte jeg og la bort hele GPS'n. Problemet var at det ikke var den veien jeg hadde parkert ved, men en kryssende vei. Så jeg fikk en time på asfalt i rimelig høy marsfart for å prøve å rekke det jeg skulle. Jeg klarte det med 3 minutter overtid. Det er innafor!

Den fineste turen var den stien jeg egentlig ikke skulle gått på, der steika sola og jeg hadde knallfin utsikt så si hele tiden. Jeg burde blitt en smule misstenksom med den utsikten, at jeg slett ikke gikk i den retningen jeg hadde kommet fra...