Traner langs veien

Kjenner at jeg blir litt mer fornøyd med dette kamera når jeg har brukt det litt. Om en har litt tid så er det sikkert brukbart. En får faktisk litt bedre bilder på langt hold enn jeg trodde etter første dagen. Det går seg nok til ser det ut til.

Trane, fugleart i tranefamilien. Eneste hekkende art i sin familie her i landet. Den er større enn stork, med meget lang hals og lange ben. Den er vanligvis meget sky og har et trompetlignende skrik. I flukten er halsen rett utstrakt, mens den noe mindre gråhegren flyr med s-formet hals.

 Fjærdrakten er jevnt grå, ofte med noe rustbrun rygg. Halsen er svart og hvit, og hodet har en rød isseflekk. Den hengende, litt strutselignende «halen» består av de forlengede, indre armsvingfjærene. Hekkeområdet er stort sett begrenset fra det nordøstlige Europa til Ural.

I Norge hekker den spredt på myrer i Østlandets lavere og høyere skogtrakter til Nordland og dessuten i Pasvik. Enkelte reirfunn er også kjent fra Sørvestlandet og Vestlandet. Har utvidet sitt hekkeområde og økt i antall de siste 20–30 år. 

 Norske traner overvintrer hovedsakelig i Spania. Reiret er stort og består av plantedeler. De to eggene ruges av begge kjønn i ca. 30 dager. Ungene blir flygedyktige etter vel to måneder. 

Under vårtrekket og den første tiden etter at paret ankommer hekkeplassen utfører fuglene en rituell atferd kjent som «tranedans». 

Denne innbefatter strekking og bøying av framkropp og hode, slag med vingene og spenstige hopp mens fuglens kraftfulle trompetlignende skrik hyppig høres. 

Tranedans i små grupper kan observeres overalt langs fuglenes trekkrute, men den best kjente – og mest spektakulære – oppvisningen finner sted ved Hornborgasjön i Sverige, hvor rundt 10 000 traner kan være samlet tidlig i april.

«Tranen er en meget sjelden fugl i Norge. Den hekker på Dovrefjell i Trøndelag og i Pasvikdalen i Finnmark, ellers spredt på øde fjellmyrer». Slik sto det i fuglebøker på 1950-tallet.

Tranen er en av artene som har hatt kraftigst tilvekst i Norge. Det har vært en kolossal stigning, og tranen tøyer grensene. Nå hekker den helt ned til kystområdene. Her har det vært traner så lenge jeg kan huske.

Tidligere overvintret tranene i Nord-Afrika, der de ble jaktet på, men så ble det etablert store, fredede områder i Spania der de begynte å overvintre.

Tellingene ved de store rasteplassene i våtmarksområdene i Spania har vist en økning på 50 prosent siden 2008 og frem til årets telling, hvor hele 225.000 individer overvintret i landet. I tillegg overvintrer fugl i Frankrike og noen få i Portugal. Rundt 2000-3000 fugler drar også over Gibraltarstredet til det nordlige Afrika.

Flyttingen fra Afrika til Spania er trolig også årsaken til at tranene kommer tidligere til Norge de årene det er en varm og tidlig vår. I Spania kan den kjenne på vindene at det er på tide å starte reisen mot nord. Det klarer de ikke i Afrika.

Tranebestanden i Norge anslås i dag til å være rundt 3000 par, tre ganger så mange som i 1976. I tillegg kommer alle ikkehekkende fugler, tranen er rundt fire år før fuglene danner par. Teller man med disse unge fuglene, må man regne med at det kan være ca. 10.000 individer i Norge i dag.

133 traner i Norge er blitt fargemerket, og på disse er det nå foretatt 6500 avlesninger. Disse fuglene har gitt oss spennende informasjon om trekk og levesett.