Kampen for tilværelsen

Ikke at jeg har så greie på flytyper, men denne her minner da om en stor klumpete Hercules som har litt navigasjons problemer.

Livet er hardt for både to og firbeinte, naturen er litt brutal på det settet. Så det er kanskje ikke så rart om det røyner på når det gjelder folk også. 

Endene ble matet av ei som sto ved bryggekanten, og det så ut som det var mer enn nok til alle som ville ha. Av likevel så barket to stykker sammen for en skorpe. 

Kampen varte en god stund så det ble nok av motiver å forevige.

I går formiddag fikk jeg endelig nytt nett, satellitt nett denne gangen. Telenor vil jo ikke oppgradere kobberkablene ennå, så jeg må vente lenge på fiber. Det er ikke engang satt opp hvilket år de har tenkt å starte, så når jeg fikk brev om at etter 1. mai ble det ikke rettet feil på linja engang. Mobilt bredbånd er ikke noe alternativ her, for signalene under Holleia er ikke de helt store.

Stort sett så er det Patran som styrer det tekniske her i huset nå. Hun er mye mer tålmodig enn meg til slikt knot. Men siden hun ikke er hjemme i helgene så måtte jeg bite i det sure eplet og legge inn nettverkspassord på både telefon, pc og tv'n. Ikke nok med det, jeg fikk det til på første forsøk til og med. Enten så har jeg blitt mer teknisk med alderen, eller så har jeg fått mer flaks. Nei akkurat flaks skal jeg ikke skryte på meg. 

Etterpå i går tok jeg med hundene og gikk rundt kirka, så da ble det jammen ei mil på tur. Tror jeg ligger rimelig godt ann med aprilmålet også jeg. Det er tross alt ikke mer enn den første uka som har passert.

Seinere i dag skal jeg mye spennende, men det får komme en annen dag.

Huset er vasket og støvet er tørket, skiene er satt bort og jammen ble det litt ommøblering også. Har vel en bitte liten lidenskap for ommøbleringer. Ikke alt blir kanskje ikke alltid like bra, men det blir en forandring i det minste. Ei uke til på jobb nå så kanskje det blir maling av kjøkkenet i påsken. 

Egentlig har jeg planer om å få med meg andre fugler i leik også iløpet av påsken, men da må en så gristidlig opp om en skal ta bilder av det. Mange år siden jeg og Merethe var på det sist gang. Da er det jammen på tide igjen.

I elva utvikler det seg til et skikkelig basketak mellom de to før en tredje blander seg inn. Det virker nesten som den tredje prøver å splitte de to for at det skal bli fred i elva.

Da tar det ikke lange tiden før alle klapper sammen vingene sine og svømmer fredelig videre.

Ha en flott uke fram mot påske, da skal jeg ha fri hele uka og den skal nytes utendørs for det meste regner jeg med.

Så var alt bare fryd og gammen igjen...