Stemningsfylt

Såkalt palmesøndag er det i dag, men palmer kunne jeg se langt etter. Derimot så var det knallvarmt på verandaen etter turen på Holleia med hundene. Siden jeg var så flink å ryddet den andre garasjen i går og vasket golvene så kunne jeg gjøre hva jeg ville i dag.

Det er litt med at om en har fått gjort noe av det en har tenkt så blir en litt roligere og en kan nyte det en har lyst til, litt mer enn om det er noe som henger over en og gnager. Det ble omtrent en mil på tur i dag på skaran, som sviktet bitte litt til tider på veien hjem igjen. Men ikke noe vesentlig så det gikk greit.

Jeg kostet verandaen og tok fram den ene hagesofaen med puter, fant fram boka jeg kjøpte meg, samt påskeegget jeg fikk av Patran og skulle nyte sola. Det varte sånn cirka ut forordet på boka og noen avsnitt inn i første kapittel. Så kom trøtten noe så til de grader at det var bare å legge vekk boka og sovne i sola. 

Våknet og var helt svett så det forsvant noen klær, jeg fikk lest noen linjer til før det ble litt slitsomt og jeg sov en dubb til. Er det ikke det ferier er til da og riktig kose seg og gjøre minst mulig? På ettermiddagen tok jeg og Ronja oss en kjøretur for å teste denne nyanskaffelsen litt til. Man må jo bli litt fortrolig med disse tusenlappene som har forduftet ut av vinduet. Jo mer en bruker det jo mer får en jo ut av det skulle en tro. Ved nærmere lesing av bruksanvisning så ble det jammen slutt på alle lydene og pipene som kom om en så litt hard på det, så vi får se på bildene i kveld om jeg er litt mer fornøyd med dem.

Jeg hadde med kamera på Holleia også, men der var det veldig dyrefritt. Hørte bare småfuglene, men de gjemte seg godt. Noen få gamle elgspor ellers ikke noen verdens ting. Det er litt merkelig for Holleia pleier å yre av dyreliv.