Langs veikanten

Det er vel ingenting som hjelper mer enn en luftetur med de firbeinte om man trenger å lufte tankene litt. Eller lee seg litt etter en dag på jobb som man sitter stort sett stille og titter inn i en skjerm. Bare det å bo slik til at en kan gå rett ut døra hjemme og finne naturen i utvikling fra første meter.

Det ser ikke ut til at det blir nytt dekke på brua som ble kostet på en vanvittig sum, dersom den ikke bli ferdig. Da var det liksom litt dumt å gjøre noe når en ikke gjør alt. Nesten som å lage brødeigen og ikke gidde å sette på steikovnen liksom... 

Det er nesten blitt litt sommer, enda det ikke er juni ennå. Men løvetannblomstene står tett i tett alle steder nå. Bare venter på å få spredt frøene sine utover jorder og plener. Jeg har ikke mye løvetann i plenen min, jeg har mest mose. Da er det grønt rundt veggene og en slipper å klippe så ofte. Årets første plenklipp er nesten en uke siden, så nå er det snart på tide å slippe laus plendyret igjen.

Pollenet har samlet seg på bladene etter regnet.

Ikke er det mye næring som skal til før de slår rot og strekker seg mot himmelen.

Fiolene blomstrer flittig

Heggen synger på siste verset. Det er bra, for de lukter jo ikke direkte godt synes jeg. Litt stram gjennomtrengende lukt som bærer langt.

Men de er pene å se på da.

Markjordbærene blomstrer også velvillig. Synd disse ikke kan spises når det kommer bær på dem. Her er det alt for mange hunder som har tisset til at de frister meg i alle fall. Men litt lenger unna veien kan jeg la meg friste når de blir røde og modne utpå sommeren.

Når man titter litt nærmere på disse små blomstene så er de ganske detaljerte og forseggjorte. Det er ikke lenge de blomstrer før det dannes kart som vokser og sakte, men sikkert blir røde og søte bær.

Skråningsgjengen Hailey, Tessy og Mounty

Er visst flere enn Ronja som hadde trengt en klipp. Kanskje jeg skal spare det til Merethe kommer for å være hundepasser når jeg og Patran er på biltur?  Hun må jo ha litt å finne på den uka...

Natt og dag når natt går mot dag...

Men den blomsten som slår alle som den ultimate forsommerblomsten er liljekonvallen. Jeg plukket med meg en bukett til mamma når jeg var på vei hjem fra turen. Det satte hun stor pris på.

Fruktblomstring trenger man ikke å dra helt til Hardanger for å se. Nede hos Kenneth og Ingrid er det et stort epletre. Håper det blir like mange epler der til høsten som det er blomster nå.

Ganske detaljerte små saker disse her også. Kanskje insektene blir mer interessert i små blomster med mye småblader og forskjellige farger, enn på en kjedelig hvit stor sak? De verner godt om pollenet sitt når de sprer bladene rundt sånn. Da er det ikke så mye som blåser bort i det minste.

Nyt uka, jeg har tatt meg fri på fredag. Da blir det kanskje en fjelltur igjen... Torsdag er det Urbane Totninger med Kjersti. Det gleder jeg meg veldig til!