Rundt veggene

Når svalene går inn for landing da er det skikkelig sommerfølelse. De kommer stort sett ikke før varmen kommer og det er på tide å kaste jakka.

Etter Haileys harde beskjæring av plommetreet forrige vinter ser det jammen ut til at det skal bli noen plommer i år. Det har kommet blomster, så da er det vel håp om at det skal bli noen plommer også. Det var noen få blomster sist sommer også, og en plommekart. Men den fikk ikke være i fred så lenge at den ble moden. Om det var en fugl eller om den bare falt av er litt uvisst. 

Sjasminen begynner å bli fin nå, men det er synd den ikke er av det slaget som lukter godt og blomstrer lenge. Dette er en vårvariant, så det er bare å krysse fingrene for at det blir blomster på den andre jeg har kjøpt for et par år siden i år. Den har overlevd to vintre så da er det håp.

Denne helga her har jeg ikke gjort stort i det hele tatt. Jeg trodde at pollensesongen var over for i år, men det var bare bjørka. På torsdag så satte det virkelig inn med gran og furupollen. Så fredag morgen hadde jeg egentlig tenkt meg på Bukollen, men når en våkner totalt tett og sliten, så ble de planene skrinlagt. 

Gran og furu blomstrer ikke hvert år, de blomster kun om det har vært en varm sommer året før. Så jippi, år er det ekstremt med gran og furupollen. Da er det bare å finne fram vaskebøtta og håpe på at en holder det verste unna. Det er en forholdsvis kort tidsepoke det spres. For med litt vindvær så får de ristet litt på greinene sine og spredt det fort. Da det kom regnvær i går så får en vasket det ned på bakken og det verste er over for min del i det minste.

Mens blomstringen trenger én god sommer, er befruktningen og frødannelsen avhengig av to varme sommere på rad. Derfor kan det gå flere år mellom frøår og enda lengre tid mellom virkelig gode frøavlinger. Fra fire til syv år mellom gode frøår er en tommelfingerregel. Syv år og sjeldnere nordafjells.

Det er jo ikke så rart en er bitte litt snufsete og klør i øynene når det er slike pollenskyer som fyker rundt husveggene.

Til tider så det nesten ut som det regnet, eller var sandstorm. Men vi bor jo ikke akkurat i så tørre strøk at sandstorm var noe alternativ.

I går kom det noen skikkelige skurer, så da ble lufta vasket litt og alt som var dekket av pollen ble skikkelig skjoldet og guffent når været hadde gitt seg. 

Alt regn er kjærkomment så lenge jeg ikke har planlagt noe som er avhengig av oppholdsvær. Eller aller helst solskinn.

I disse dager er det altså opp til pollenkornene fra hannblomstene å finne veien til hunnkongler å smelte sammen med. Pollenkornene har luftputer eller små ballonger som gjør at de kan fly gjennom luften på vei til målet. Og det sier seg selv at muligheten for å lykkes er lettere i en tørr og varm sommerbris enn i kulde og regn der risikoen for å bli slått til jorden av gigantiske dråper er overhengende.