Jeg har mistet oversikten over hvor mange år jeg har vært å sett på Urbane Totninger, men det begynner å nærme seg veldig mange ganger nå.
Det ble tid til en liten valpetitt hos Kjersti når jeg plukket henne opp. Nå er det bare igjen fem valper og i morgen reiser to til for å finne seg et nytt hjem. Kjersti er et oppkomme av positivitet og remset opp i fleng komplimenter til meg i går i bilen oppover. Så nå har jeg en god gryte av optimisme å tappe av igjen.
Det hadde småregnet hele dagen, men når vi ankom Kapp så sprakk skydekket opp og sola tittet fram. Om jeg ikke har noe flaks i livet, så har jeg i det minste flaks med været. Ikke verst det.
I år var det gratis parkering, så det var bare å finne veien ned i teltet. Øltelt var det blitt foran inngangen, så det var riktig så fansy der iforhold til tidligere år.
Gårsdagens forestilling var javnt bra, men hadde ingen ultimat høydepunkt. Det gikk mer i sanger enn sketsjer som det har vært mer av tidligere. Men de har jo bra sangstemmer og med egne tekster til kjente melodier så blir det bra.
Nummererte billetter og et oppgradert uteområde, er noe av det som skal gjøre opplevelsen bedre for denne sommers Urbane Totninger-publikum.
Det blir nummererte plasser i teltet noe som betyr at vi vinker farvel til køa. Noen ganger har det vært en time kø for å komme inn i teltet, noe som naturligvis har vært morsomt for oss å se på, men ikke fullt så morsomt for publikum, sier Paul Håvard Østby i Urbane Totninger. Det betyr at de som er først ute med å kjøpe billetter får først malt og kan sikre seg de beste plassene og kose seg med noe godt å drikke i sola før man i ro og mak går inn i teltet og finner plassene sine.
Kjersti disket opp med både middag og drikke, så vi ble skikkelig mette når vi satte kursen hjemover. Tusen takk for en veldig trivelig kveld Kjersti!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...