Nedre Veme Gård

Endelig så har jeg kommet meg ned i bunken av bilder jeg har tatt i det siste, så nå er det på tide å vise fram lam ungene på Veme. Da jeg var der hadde litt over halvparten av søyene fått lammene sine og skal jeg gjette så er de ferdige alle sammen nå. Det begynner å bli en stund siden jeg var der. 

Jeg har ikke vært hos naboen for å se på lammene i år, men jeg får ta meg en tur når de blir sluppet ut på beite. Jeg har kun vært på Veme og kikket. Egentlig mest fordi det ligger "på veien" når jeg skal noe annet. Slik at det er enkelt å bare svinge innom en liten tur.

Det er også hyggeligere for her kommer sauene bort for å få kos. De vil ikke bare ha en liten klapp, men skikkelig kos. Det er så trivelig når dyra kommer bort for å få koset seg når en går bort til gjerdet.

Små lammene smatter ivrig på spenene for å få i seg varm morsmelk. 

Mødrene følger med hva som skjer, men slapper av og stresser hverken den ene eller andre veien. 

Det er ikke lange tiden før de skal kjøres til fjells og være der hele sommeren. Det blir en fin tid for dem, både sauene og lammene. Så er det litt spennende å se om alle kommer hjem på høsten, eller de har blitt borte i fjellheimen.

«Bæ, bæ, lille lam» fikk svensk tekst og musikk av visedikteren og organisten Alice Tegnér (1864–1943). Det svenske barneverset bygger på den engelske originalen «Baa Baa Black Sheep» som blir sunget til en melodi som likner «Twinkle, Twinkle Little Star».

«Baa Baa Black Sheep» ble oversatt til svensk i 1872 av August Strindberg på oppdrag fra forlaget Bonniers, men ble seinere skrevet om av Alice Tegnér under tittelen Bä, bä, vita lamm. Sangen ble på 1900-tallet også utbredt i Norge, og er i dag en av de aller mest kjente og kjære barnesangene, ofte brukt som vuggevise for små barn.

Musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold har i sin bok Det musiske menneske fra 1989 trukket fram «Bæ, bæ, lille lam» og andre kjente barnesanger som spesielt viktige for barns trygghetsfølelse og voksnes felles kulturgrunnlag. Også sosiologen Tone Schou Wetlesen ved Universitetet i Oslo har hevdet at sang står i en særstilling i samværet mellom foreldre og små barn fordi det er et førverbalt kommunikasjonsmiddel.

Engelsk originaltittel: Baa, baa, black sheep,Have you any wool? Yes sir, yes sir, Three bags full. One for the master, One for the dame, and one for the little boy Who lives down the lane.

Svensk gjendiktning: Bä, bä vita lamm, har du någon ull? Ja, ja, kära barn, jag har säcken full. Helgdagsrock åt faroch söndagskjol åt moroch två par strumpor åt lille lille bror.

Koser seg med mamman sin dem.

Det er rart hvor omsorgsfulle mødrene er når de er små, men så blir det forventet at de er store nok til å klare seg på egenhånd og blir "jaget" bort. Dette gjelder om det er tamme eller ville dyr. Men mennesket der skal mødrene og gjerne fedrene også, ha et ord eller to med i laget så lenge barna lever. Ikke sikkert det er så sunt hverken den ene eller andre veien.

Er egentlig dyrenes tilværelse så sorgløs som den ser ut til? De har jo de samme grunnleggende behovene som mennesker, mat, ly for været og kontakt med artsfrender. Er det bare mennesket som lager sin tilværelse så fryktelig komplisert? Det kommer vel kanskje av at dyr ikke er forfengelige...

I morgen kan en lade opp til helg, det er spådd regnvær, men litt finner en nok på avlikevel. Kos dere!