Hjort, elg og rådyr i Bjørneparken

Hjort

Selv om innhegningene er store, er sjansen for å se dyrene stor. Det er bruer som er bygd over innhegningene, som gjør at en har god oversikt og dyrene har stor plass.

Pappahjort foretrakk en mer tilbaketrukket tilværelse.

På en måte skjønner jeg de som ikke vil gå i dyreparker, som ikke vil sponse slik industri som dem sier. Men disse dyrene vet ikke hva en vild tilværelse er, det er ikke lov å ta ville dyr inn i en dyrepark i disse dager. De blir født i fangenskap og oppvokst i fangenskap. Hvilke andre steder har du en unik mulighet til å fotografere dyr både i bevegelse og som ligger stille uten å tilbringe dagevis under en presenning i det fri? Det har jeg hverken tid, tålmodighet eller lyst til. Dyra i norske dyrehager tilbringer livet sitt i bra omgivelser med nok mat og ellers ganske så sorgfritt. 

Den ene av kalvene fikk helt kick akkurat som hundene innimellom. Det var full fart runde på runde i skauen.

Ikke så enkel å ta bilde av når den løp som et prosjektil mellom buskene. 

God og rund denne her, så mat får de nok av.

Lett på beina

Litt merkelig fasong på denne her, de er liksom ikke så smekre som rådyrene. Hjort, partået hovdyrart i hjortefamilien. Hannen, som bærer et kraftig gevir, kalles kronhjort. Den gevirløse hunnen kalles kolle eller hind. Nest etter elgen den største europeiske hjortearten.

Den har rødbrun overside med mørkerød ryggstripe; mørkegrå under. Som spedkalv er den gulaktig med små, hvite flekker. Geviret er opprettstående med 6–7 (sjelden flere) spisser på hver stang. De øverste 3–4 spissene danner en krone i toppen. Størrelsen varierer sterkt; lengde 165–250 cm pluss hale ca. 15 cm, skulderhøyde 120–150 cm, vekt 100–270 kg. Brunsttid i første halvdel av oktober, kalvingen i mai eller begynnelsen av juni. Når kalven er 7 måneder, får den sitt første gevir; når dyret er 2 år, får geviret sine første spisser. Gevirene felles i februar–mars og er fullt utvokst igjen på 3 måneder.

Den er utbredt i Europa, Nord-Amerika, Nord-Afrika og i store deler av Asia, og det er beskrevet et stort antall underarter. I Sverige finnes hjort i Skåne, og i Danmark på Jylland. I Norge finnes den hovedsakelig fra Stavanger til Nordland. I de senere år har den også spredt seg til Sør- og Østlandet.

Hjorten foretrekker skog og skogkanter, men kan også forekomme i mer åpne områder. En stor del av bestanden kan om vinteren trekke fra indre strøk mot lune skogdistrikter nærmere sjøen. Høst og vår søker den ofte til åkrer, og utover vinteren lever den av halvvissent gress, lyng og lav, og av kvist og bark av løvtrær. I strenge vintrer ødelegger den mange unge nåletrær.

Stort sett har den norske hjortebestanden holdt seg bra. Den har vært godt vernet av loven. I steinalderen levde hjorten i Norge til nord for Salten; rester av den er funnet på steinalderboplassene på Vestlandet. Ennå på 1500- og 1600-tallet forekom den fra Telemark til Nordland. På 1700-tallet gikk den kraftig tilbake, og først i siste halvdel av 1800-tallet kom bestanden på fote igjen.

Elg

Elg, partået klovdyrart i hjortefamilien. Norges største nålevende pattedyr, med en skulderhøyde opptil 2,3 m. Vekt hos okser fra 240 til 600 (800) kg, hos kuene 240–450 kg. Kort og sterk kropp med høye og kraftige ben. Overleppen er lang og bred, følsom og bevegelig. Pelsen består av tett, kort ull og lange, grå dekkhår. Hannen bærer et gevir med en kraftig vannrett stilt basisstang (rosenstokk). Geviret forekommer i to typer, skovlhorn eller fjølhorn, som har en kraftig og bred plate (kalles også palmat type) og stanghorn, som er smale og stangformede 

Elgen er knyttet til skogen. Om vinteren lever den av skudd, smågrener og bark av forskjellige løvtrær, einer, furu og gran; om sommeren av gress, urter og løv, med forkjærlighet for myr- og vannvegetasjon. I sommertiden kan den enkelte steder gjøre skade på åker og eng, om vinteren på skog, særlig unge furutrær. Brunsttiden varer fra ca. 15. sept. til ca. 15. okt. Elgkua kan bli drektig første gang når den er 1½ år gammel, drektighetstiden er 9 måneder. Kalven fødes i slutten av mai eller begynnelsen av juni og patter moren til langt utover høsten. Tvillingkalver er vanlig.

Elgen forekommer nå bare i Skandinavia, Finland, det tidligere Sovjetunionen og Polen og dessuten Nord-Amerika fra Alaska sørover til de nordligste av statene i USA. I Norge er den utbredt fra Vest-Agder oppover hele Østlandet, i enkelte strøk av Vestlandet, i Trøndelag og Nord-Norge. Elg kan jaktes i de kommuner som åpner for elgjakt. Jakttiden for elg varierer fra kommune til kommune, men vil som regel foregå innenfor tidsrommet 10. sept.–31. okt. Elgjakt kan drives på mange forskjellige måter: med eller uten hund, alene eller som del av et jaktlag, som drivjakt,smygjakt og som posteringsjakt. Hund kan brukes både løs og i bånd; løs, på drevet halsende hund er ikke tillatt på elgjakt. De vanligste elghundrasene er norsk elghund grå og norsk elghund svart.

Elgbestanden i Norge har i lengre tid vært i vekst. I slutten av 1930-årene ble det felt ca. 1500 dyr om året, mens det siden begynnelsen av 1990-tallet årlig har vært felt mellom 35 000 og 40 000 dyr. Hedmark er det fylket hvor det felles flest elg; i 2005 ble 20 % av skutte elger felt i Hedmark.

Rådyr

Rådyr er en partået klovdyrart i hjortefamilien, og Norges minste hjortedyr. Det er brunrødt til grått med en stor hvit flekk rundt halepartiet, også kjent som speilet. Et rådyr har en skulderhøyde på mellom 64–89 cm og veier ca. 15–37 kg. Kroppen er mellom 95–135 cm lang og halen er mellom 2–4 cm. Hannen, som også kalles råbukken, har et kort, rett og spisst, 2–3 tagget gevir. Hunnen har ikke gevir og kalles rå eller rågeit. Rådyret har brunsttid i perioden juli-august, og ungene fødes i april-juni. Drektighetstiden varer 294 døgn, hvorav 150 døgn er forsinket innplanting.

I Norge fantes det bare en liten bestand rådyr noen steder i Østfold omkring 1900. Siden 1930 har bestanden økt sterkt, og dyret finnes nå over hele landet. Bestanden er tettest sør for Nordland, med spredte streifindivider nord til Finnmark. Arten er fortsatt under spredning. Den totale bestanden er vanskelig å anslå, men det var trolig rundt 150 000 rådyr i Norge i midten av 1990-årene.

Rådyr forekommer i skogområder, skogkanter og kulturmark over hele Europa. De er utbredt over det mest av Europa, til grenseområdene mot Asia, i vestlige Russland, Ukraina, Kaukasus, nordlige Syria, Irak og Iran. Øst for disse grenseområdene, til Sibir, Kina og Korea, finnes sibirsk rådyr, C. pygargus, som tidligere ble regnet som en underart av det europeiske rådyret.

I Norge er det opp til hver kommune om det er tillatt med generell rådyrjakt. Voksen rådyrbukk kan jaktes i tiden 10. aug.–23. des, og det er kun jakt med rifle som er tillatt. Det er krav om avlagt skyteprøve og tilgang til ettersøkshund under bukkejakten. På begynnelsen av 2000-tallet ble det skutt 30 000 rådyr årlig i Norge.