Kongens utsikt

På en av mine gressenkedager tok jeg og Merethe med oss noen hunder og dro til Kongens utsikt i Hole.

Denne fantastiske turen er et av Holes mest populære utfartssteder. Kongens Utsikt ligger 484 meter over Tyrifjorden og Steinsfjorden, vest for Kleivstua. Her har du en fantastisk utsikt over store deler av Ringerike og Hole. 

Du kan enten starte ved Sundvolden (ved begynnelsen av Dronningveien) og vandre 1300 meter opp til Kleivstua med stigning hele veien eller ta bilen til Kleivstua. (Hvis du kjører, husk at det er bomvei opp: avgift kr 25,-) 

Fra Kleivstua er veien skiltet hele veien frem. Naturstien går innom interessante biotyper og praktfulle utsiktspunkter. Du vil finne tallrike hellebrudd fra tidligere tider, hvor bryting av den kjente røde ringerikessandsteinen fant sted. Her finnes også minner fra kullbrenningstiden, ved Nes finnes en veldig steinur.

Kongens Utsikt

Krokskogen er kjent over det ganske land som selve eventyrskogen i Norge. En viktig årsak var nærheten til Oslo, og åpningen av Den Bergenske Kongevei i 1805, fra Lommedalen over Krokskogen til Sundvollen. Kunstnere kom til Hole og Ringerike fra midten av 1800-tallet og utover, da nasjonal-romantikken blomstret. De kom spesielt for å oppleve Kongens utsikt og Krokkleiva, den bratte og ville klev, berømmet av turister og forbannet av bønder og yrkeskjørere.

Steinsfjorden

Krokkleiva, den bratte kløften mellom Sundvollen og Kleivstua, har inspirert diktere og malere mer enn kanskje noen annen natur-severdighet i Norge. Her kom Henrik Wergeland til «Klevens svimlende Portal», her kom Nordens dikterkonge Adam Öehlensläger, og her skrev Åsmund Olavson Vinje: «Jeg vandret vidt paa Jorden, men sjelden dog jeg fandt, Naturen stor og skjøn, som her paa Klevens Kant». 

Tyrifjorden

Norges nasjonaldikter Bjørnstjerne Bjørnson var på Kongens utsikt en gang. Mens han stod og så utover, var det en i følget som våget seg til å spørre om Bjørnson hadde sett noe vakrere? Dikterhøvdingen så utover, og var taus lenge. Så kom det: «Ja, han hadde sett Inderøy fra Roll i Nord-Trøndelag, det var vakrere!». Bjørnsons fetter Rikard Nordraak var også på Kongens utsikt. Hans kommentar da han så den storslagne utsikten mot de fjerne blåner var kort og fyndig: «Behøver jeg at fortelle at Gud er stor…?» sa den religiøse Nordraak. Adam Öehlensläger er også nevnt, han var en stor og omfangsrik person, glad i mat. En gang sleit han seg opp Krokkleiva. Midt oppi kleiva stod han og hvilte, pusten gikk og svetten silte. Da ble han spurt om hva han tenkte, da han så det vakre panorama over Ringerike? «Jeg tenker, den som nu hadde sig en eggepannekake» svarte Öehlensläger. Han var sulten, han da…

I 1832 besøkte kong Karl Johan et utsiktspunkt som eieren av Stein gård hadde anlagt sørvest for Kleivstua. Siden har stedet vært kjent som Kongens utsikt. Noen år før var Karl Johans dronning, Desiree, på toppen av Krokkleiva og nøt utsikten der, og den har siden hett Dronningens utsikt. Ved Skaret, der Drammensveien tar av Kristiania-veien, stoppet deres datter Sophie en gang, og det er Prinsessens utsikt. Kronprins Haakon hoppet ut med hangglider i Dronningveien ved Kleivstua for noen år siden, og stedet har siden hett Kronprinsens utsikt! Her har det virkelig gått inflasjon i kongelige utsikter... 

På toppen av Krokkleiva ligger Kleivstua. I 1947 bygde Kleivstuas eier Leif Falch den første stolheisen i Nord-Europa fra Sundvollen til Kleivstua. Da banen ble offisielt åpnet 17. mars 1948, satt Oslos turistsjef Alfhild Hovdan og Leif Falch i den første stolen. Turen tok 14 minutter og billettprisen var 2 kroner. I løpet av fem påskedager i 1948 ble 5.000 personer fraktet opp og ned. Det første året reiste 70.000 passasjerer med heisen, hvor av 60 prosent utlendinger. I 1958 ble den erstattet av en tønneheis. Restene etter denne kan sees ved Kleivstua.

Koselig med turselskap innimellom når en stort sett går aleine hele året.

På veien hjem så kom det en liten regnskur.

Har du lagt merke til denne sangen på VG reklamen på tv? 

* *