Det var ikke sånn i gamledager

Gamle dager og gamle dager, om jeg husker gamledager, da må jo jeg være steingammel også... og DET er en ting jeg slett ikke er! Jeg er født i forrige århundre, så da må jeg jo minst være 16 år! Men så har jeg unger som er født i forrige århundre også... da må jeg jo brått ha passert 30... men bare så vidt!

Jeg husker en hverdag uten telefon, vi måtte til naboen om vi skulle ringe. Men på grunn av pappas jobb som brannmann så måtte vi ha telefon etterhvert, Men den fikk ikke jeg lov å bruke, for det var dyrt å ringe. Man måtte ringe i helgene eller etter klokka fem om ettermiddagen. Da var det litt billigere. På dagen kostet ett tellerskritt som det het, en hel krone! Om dette skrittet var ett minuttm eller om det var tre minutter er jeg ikke sikker på, Men det var dyrt og man brukte ikke denne store grå klumpen med mikrofon og høyttaler i enden av en krøllete ledning uten at det var grunn til det, 

Så ble det utvikling, man fikk sånne små bokser som peip når noen skulle ha tak i deg. Så måtte du løpe til nærmeste telefon for å ringe og høre hva det var. Sånne bokser var for personer med veldig viktige jobber. Pappa hadde ikke personsøker, så brannmann var ikke viktig ok. Om man ikke var hjemme så var det sånne røde store bokser med rutete vinduer som det var telefon inni. Der kunne man putte på kronestykker for å få summetone så man kunne ringe,

Så ble det utvikling på telefonen, vi fikk knapper å trykke på isteden for en skive som gikk rundt med huller for hvert tall. Det var da disse maskinene kom som gjorde at telefonen ble en irriterende oppfinnelse. Spesielt firmaer trodde dette var en flott ny ekstraservice for kundene sine. Velkommen til Amøbes firmatelefon, gjelder din henvendelse fakturaer press 1, gjelder det klager press 2, gjelder det bestilling press 3.... Ja så sto du der da om du fortsatt hadde en sånn telefon med hjul med hull i.

Etterhvert ble telefonen dobbelt så stor med kjempeantenne og uten ledning! Den kalte dem mobiltelefon, fordi du kunne dra den med deg alle steder. Så ble disse boksene mindre og mindre og antennen ble kortere og kortere... og flere og flere kjøpte seg sånne saker. Jo da jeg har sånn sak jeg også, men jeg har den ikke med meg over alt, jeg er ikke alltid sikker på hvor den befinner seg engang. Jeg er ikke på internett med den, bare poster ett bilde eller to på instagram. 

Nå har folk denne boksen i hånda HELE tiden og piper det i den så MÅ det sjekkes med en eneste gang. Vet ikke om de tror det blir borte om de ikke ser fort nok jeg. Om den ringer så må de ta den og de må snakke leeenge. Da reiser jeg meg opp og går jeg. Jeg har faktisk dratt hjem et par ganger også fordi folk ikke prioriterer meg når jeg er der i fysisk person, isteden for i andre enden av en sånn boks. Jeg blir skikkelig sur og grinete om det er sånne låtende bokser som ikke klarer å holde fred når jeg er i nærheten. 

Nei jeg vil tilbake til gamledager da denne boksen satt fast i veggen med kontakt, og om man var litt langt unna så hørte man dem ikke. Ikke så man at den hadde bråket heller, den så faktisk helt lik ut. Og ikke minst det var dyrt å bruke den, så den holdt mest fred!

Når jeg er på ferie så legger jeg den igjen hjemme. Man trenger ikke å være tilgjengelig og i nærheten til enhver tid. Hvor mange er det ikke som har avbrutt ferien sin fordi de har fått trist budskap? Nei, nyt ferien, du får tidsnok vite hva som skjer i omverden.