Gressenketilværelse

Leif har feriert med Patran i Bergen sammen med en annen pappa med unger. Da var det bare å nyte gressenketilværelsen for meg og Merethe. Når man er sånn gressenke så er det egenpleie og hundeaktiviteter som står i fokus. Slett ikke husarbeide! 

Jeg har vært på Salt og Pepper en gang tidligere og var ikke så innmari fornøyd med verken service eller mat. Så vi hadde tenkt oss på Canton, der er det mye koseligere og bedre mat. Det gikk ikke helt som planlagt da vi ble møtt med en lapp på døra at de hadde feriestengt ut juli. Isj da, vi var sultene så vi måtte pent fortsette nedover gata til neste restaurant.

Da vi kom så spurte vi etter et bord for to. Ja ja servitrisa eller hva servitøren heter da det var en hun og ikke en han, strenet bortover gangen og sa inn her til venstre. Vi gikk inn,men fant nå ikke et bord for to, eller noe bord i det hele tatt. Vi fant både bøttekott og lager, samt do. Når jeg er sulten og ikke fikk spise der jeg hadde tenkt engang så var vel ikke humøret innstilt på mange forsinkelser. Til slutt så fikk vi bord inne i et avlukke helt for oss selv. Menyen var halvvert og vel så det fra i vinter. Har de egen meny om sommeren, eller har de bare krympet utvalget sitt betraktelig? 

Det fantes ikke noe pynt eller en blomst engang på bordet. Kun en kjempestor speile på den ene veggen og en kjempelyslykt på den andre med et bitte lite kubbelys i. Servitøsen eller noe sånt tok i mot bestillingen vår og spurte hvordan jeg ville ha biffen. Når jeg fikk den så lurte jeg på hvorfor hun hadde spurt hvordan jeg ville ha den, for den var veldig langt fra godt stekt. Bearnesausen blir ikke rosa når du skjærer godt stekt biff. Etter en stund stakk hun hodet inn i avlukket og lurte på om maten smakte. Jo den smakte veldig, men et halvt kilo grillkrydder på pomesfriten så var det mye smak, men slett ikke av potet. For å si det sånn, Salt og Pepper har fått to sjanser av meg, og det blir med dem!