Bjørnene i Bjørneparken

Bjørner er sosiale dyr som kan trenes opp til det meste. Og med enkle håndtegn så satte bjørnen seg på to bein og vinket til oss. Jeg var litt overrasket over at den tok etter meg, men med litt blåbær så ble de riktig så ivrige.

De har store flotte innhegninger og endel småting til aktivisering. Etter dagens leik så skal det kose seg i sola. Det var riktig så varmt når vi var der, så det var greit å sitte på en krakk og følge med litt på hva de dreiv med.

Det var ingen dvaske blikk, her var det klare brune øyne som fulgte med hva som skjedde på andre siden av gjerdet.

Er det ikke mulig å få seg en liten dubb her da...

Bjørn, brunbjørn, eurasiatisk bjørn, Ursus arctos, er en rovdyrart i familien bjørner.

Bjørnen er Europas største og sterkeste rovdyr, lengde inntil 2,3 m, skulderhøyde inntil 1,25 m, maksimal vekt ca. 350 kg. Hunnene er i regelen betydelig mindre enn hannene. Den varierer betydelig i størrelse og særlig i farge. Den er mørkebrun, gråbrun eller gulbrun, undertiden helt svart. Ungene er gråaktige, som regel med hvite flekker på halsen. Den eurasiatiske bjørnen regnes som en egen underart (Ursus arctos arctos). To andre underarter finnes i Nord-Amerika (grizzlybjørn og kodiakbjørn).

Som regel er bjørnen et fredelig dyr som vesentlig ernærer seg av bær, saftige røtter og urter, insektlarver, maur og honning, men smågnagere utgjør også en del av dens føde. Bjørnen tar også sau på beite uten tilsyn, og i enkelte tilfeller blir også kveg og hester angrepet. Som sålegjenger står bjørnen i hurtighet tilbake for de rovdyr som beveger seg på tærne; men den kan med letthet innhente et menneske. Særlig ungbjørner klatrer lett i berg, også i trær.

Her i Norden oppsøker bjørnen mot vinteren et ensomt sted til vinterleie, men det er stor variasjon i valg av hi-lokalitet og utforming. Selv om det kan være en tendens til at hunnbjørnen lager et mer forseggjort hi enn hannbjørnen, er det stor individuell variasjon også her. Hiet kan ligge i en steinur; det kan være et åpent leie (brysle) under et tre eller i et kratt; det kan også graves ut som et dypt hull i bakken (ofte med sidekamre for unger) og fôres med mose, bar eller lyng. Her legger bjørnen seg så i vintersøvn og tar da ikke næring til seg, men tærer på sitt hold. Jo lavere temperaturen er, desto fastere er søvnen, men kroppstemperaturen holder seg normal. Skremmes den ut av hiet sitt, oppsøker den et nytt. Hos oss går bjørnen i hi i oktober eller november og forlater det i april eller mai, alt etter temperaturen.

Brunsttiden er vår og sommer, og i januar eller februar føder hunnen i hiet sitt 2–3 (sjelden flere) unger, knapt større enn rotter. I fire uker er de blinde, og i fire måneder dier de moren. Hun viser stor ømhet for ungene, som følger henne om sommeren. Ved femårsalderen er bjørnen forplantningsdyktig.

Bjørnen er for lang tid siden utryddet i England og i de mer tettbygde deler av Europas fastland, men finnes i skogrike bergtrakter helt til Pyreneene,Hellas og Kaukasus. For øvrig er bjørnen utbredt over nordlige deler av Øst-Europa og de mellomste og nordlige deler av Asia. Bjørnen er også utbredt i Nord-Amerika, hvor den opptrer i to underarter, grizzlybjørn og kodiakbjørn.

Rundt 1850 ble bjørnebestanden her i Skandinavia anslått til kanskje 4000–5000 dyr, av disse 65 % i Norge. Men fra da av gikk bjørnebestanden kraftig tilbake som følge av intens forfølgelse. Siden 1930-årene har bjørnen nærmest vært utryddet her i landet; den siste helnorske bestanden, i Vassfaret, forsvant i 1980-årene. Men i Sverige begynte bjørnestammen å hente seg opp igjen allerede fra 1930-årene.

Fra 1970-årene og utover har det kommet en del bjørn inn i Norge fra nabolandene Sverige, Finland og Russland. Den norske bestanden er i dag en del av fellesbestandene med disse nabolandene, og antallet på norsk side er derfor vanskelig å telle og angis;

I 2013 ble det påvist minimum 148 brunbjørner i Norge ved hjelp av DNA-analyser. 55 av dem var hunner, mens 93 var hanner. Ut fra antallet hunnbjørn er det beregnet at det ble født sju kull med bjørnunger i Norge i 2013. Dette er en oppgang fra seks, som ble beregnet født i 2012. Den svenske bestanden har vokst betydelig de senere årene, teller trolig rundt 3500 dyr. Fem kjerneområder for bjørn er opprettet langs riksgrensen; tre mot Sverige, ett mot Finland og ett mot Finland/Russland; i alle er det registrert yngling av bjørn de senere årene

Rugg er 20 år og ligner mest en teddybjørn enn en sint stor bjønn.

Jeg klarte å få den til å løfte på beina også, men han ville ikke vinke.

Sjekk de tenna

Stor forskjell på ansiktene til de forskjellige bjørnene som var der.

Nå når jeg nesten opp til deg...

High five

Da det ble varmere utover dagen, så var det på tide med et bad.

Bjørnungen var slett ikke helt overbevist

Mamman blås i det og svømte rundt i dammen

Ikke noe hosting og harking for noe vann i snuta nei.

Bjørnungen ventet tålmodig på at mamma skulle bli ferdig badet. Men det tok tid.

Ferdig? Jeg?

Tru'kke det gitt.

Så setter hun seg til å vente igjen

Så ble bjørnungen lei av å vente så den bestemte seg for å gi vannet en sjanse

Det gikk ikke fort, men den vasset lenger og lenger ut

Så ble den riktig så modig etterhvert.

Den dasket til mamman sin på snuta

Det fikk den ingen reaksjon på

Mamman tuslet opp på land, men nå hadde bjørnungen virkelig fått blod på tann og skulle bade skikkelig

Den hadde ingen planer om å komme på land