Livet under stjernene

 

Tenk deg at det allerede har gått 4 uker siden forrige fullmåne. Ja skikkelig fullmåne er det vel ikke før på onsdag, men det er godt og lyst hele kvelden. I dag var jeg treg med å komme meg ut, så det ble litt småkaldt egentlig.

Det er vel egentlig det som kjennetegner februar... Iskalde kvelder og netter, mens dagen er forholdsvis mild når vårsola kommer stikkende over Holleia. Når jeg sto opp i dag tidlig var det -18 kuldegrader, men på dagtid var temperaturen nærmere 0.

Det ble  sein middag i dag og innen jeg var ferdig til å gå tur med hundene var blåtimen i gang.

Ting får bli som det blir en stund nå, så får vi vente på våren med varmere kvelder også. Hadde det ikke vært for at kun Varga fikk langtur i går. Ja så hadde det nok blitt hviledag i dag. Men så  har jeg denne Garminklokka med utfordringer på, som også pusher litt i bakhodet. 

Sist uke så var jeg et godt stykke over nummer to på lista, så denne uka er jeg opp på neste liste med mål på 100 000 skritt i uka. Ny liste hver mandag. Så får jeg se hvor godt jeg hevder meg denne uka.

Snøen som kom på lørdag henger ennå på trærne, det betyr at det har holdt seg gjennom dagene. Grei snømengde, så jeg må vel snart få til en skitur igjen. Til helga blir det ikke, for da er jeg barnepike mens ungene drar på show som de fikk i julegave av meg. Samme showet som jeg så i slutten av januar.

Jo mørkere det ble, jo kaldere ble det. Mellom hvert fotostopp var det ganske god fart på oss. Ulempen med å ta bilder når det mørkner, er at du må holde telefonen så veldig rolig for å unngå disige og utydelige bilder.

Varga holder fremdeles på med denne løpinga si på toppen av brøytekanten. Jeg har ikke skjønt vitsen, men jeg tror faktisk hun synes det er gøy.

Fullmånen lyser virkelig opp, så hodelykta lå igjen hjemme. 

Hadde det vært flere stjerner så hadde det blitt et flott juletre.

Vi svingte ned mot hengebrua, men gikk bare opp igjen der vi pleier å gå, for å komme oss hjem igjen. Vedovnen fristet betraktelig mer enn å krysse hengebrua og gå andre siden hjem. 4 kilometer holder det når det er kaldt. Så får jeg heller satse på en tur i solskinnet i morgen etter jobb.

Men rester av solnedgangen fikk vi med oss da vi hadde snudd og gikk hjemover igjen.

Slike opplevelser finner man ikke om man dumper ned i sofaen og ser på tv etter middagen.

Mye vakkert i Norge, du burde ta deg en tur om du ikke har vært her. Jeg skal mye rundt i sommer. Blir mye kos. Først ut er det firmatur i starten av mai, hyttetur med Kenneth, Ingrid, Patran og Sofie til Næra like ved Mjøsa. Runde på meg og hundene til Bremanger via Sogn og over Hemsedal tilbake. Så blir de ei uke som latesombondekone og ei helg i Halden med Patran og Sofie i august. Wenche Lill og jeg skal ha en runde på fjellet til høsten, så dette blir et bereist år.

Det er ikke mye jeg gjør gjennom året som koster penger, og når jeg fikk gavekort på overnattinger som julegave fra jobben. Ja da unner jeg meg hoteller når jeg skal noe. Helt greit med en dusj på kvelden som varer til jeg blir lei, og en knallgod frokost som venter når en står opp. 2025 skal bli et år jeg nyter.

Jeg har jo noen flere billetter utover året også. Et par show har jeg to billetter til, men de fleste har jeg bare en. Trives i eget selskap jeg.

Du veit det er kaldt når det glitrer i snøen av måneskinnet.

Kjente jeg var godt fornøyd når jeg kun hadde igjen bakken hjemme før vi kunne låse opp og ta av yttertøyet foran vedovnen. Der var det fremdeles fyr, så jeg fikk raskt igjen varmen i kinna og lårene.

Men du så deilig når man er ferdig med turen...