Livet kommer, livet går

 

Jeg trenger disse turene i mørket på kveldene. De blir uten hodelykt, men i måneskinn. Det har vært dårlig med måneskinn i det siste, men nå har månen blitt nesten halv igjen, så da lyser det greit.

Når jeg var ute med hundene til kvelds i kveld så var det en sterk ring rundt månen. Spørs om det var tåke som gjorde at det strålte slik.

Forrige uke var det bare så vidt den syntes på hummelen. Det er nesten så en kan se at den vokser fra kveld til kveld.

Denne vinteren har det vært mye rå luft som har skapt mye tåke. Tåka skinner ekstra når det kommer noen solglimt som trenger seg gjennom.

Sist jeg var på butikken kjøpte jeg med meg en bukett tulipaner. Denne gangen gjorde jeg ikke noe med dem, men puttet dem rett i vann. Nå snart tre dager seinere har de fremdeles fin fasong og ser nesten helt like ut som i butikken.

Lurven er som en gammel mann, alt nytt i hus er han skeptisk til. Blomster på bordet, ja da må det studeres før de kan bli godtatt. Daisy kunne ikke brydd seg mindre. Hun bare registrerer det og lukker øynene igjen for å sove videre.

Som regel ligger hun nede på et hundebur for å sove. Hun liker seg godt ved vedovnen nå om vinteren. Til og med Oliver liker seg aller best inne, selv om det nesten ikke er en eneste kuldegrad.

Lurven godtok tulipanene på spisestuebordet og fant seg en skinnfell. Da var kvelden reddet og han kunne ta seg en dubb igjen.

Sofie er ikke så begeistret for skinnfellen i stolen sin, så når hun er på besøk så ender den stort sett på golvet når hun krabber opp i stolen.

Nå skal jeg gjøre som kattene, gå for å finne senga mi....