Om det bare var

Akkurat nå kjennes det ut som det hadde vært veldig godt å kunne sitte i halmen sammen med kalvene. Om det bare var for en liten stund. Bare slippe taket i resten av verden og bare senke skuldrene og la livet flyte. 

2025 har vel ikke hatt noe ultimatisk fantastisk start, hverken på den ene eller andre måten. Men som regel når det er mye, så krummer man nakken og jobber seg gjennom en og en ting. Men jeg skal innrømme at akkurat nå så hadde det vært greit om livet snart tok en litt annen retning enn det har gjort hittil i 2025.

Det er vel kanskje desto viktigere og nyte de øyeblikkene som er å nytes. Plukke med seg de øyeblikkene som er å plukke med seg. Krysse fingrene for at det dumper innom en overraskelse eller to som man ikke behøver å fylle på den tomme siden av balansen.

Når jeg da i tillegg har vært forkjølet den siste uka, så er det lov å krysse fingrene for at det blir en ultimat fantastisk vår. For om ei snau uke så kommer mars, og da er det offisielt at det er vår.

Kulda har gitt seg da, men jeg veit nå ikke om regnvær og 3 varmegrader er noe bedre enn -20. På formiddagen i dag ble det tur på hundene i regnvær, nå fyres det i ovnen så vi skal tørke opp igjen. Jeg tok meg en dusj, for jeg har planer i kveld. Men hundene trenger å tørke vinterpelsen sin. I morgen er det ny tur på oss. Da har Hr Yr lovet sol.

Når dagene er sånn er det greit å kunne ta en kjapp stopp i fjøset på veien hjem fra jobb. Man trenger noen fristeder for å hente seg inn igjen. Noen steder der verden får være verden og jeg får være meg.

Jeg har ikke fått svar på mailen jeg sendte om å få titte i et annet fjøs. Enten så blir ikke mailen lest, eller så ville de ikke ha besøk. Men nå er det ikke lenge til kuene skal ut på beite, så da kan jeg jo bare kjøre forbi og ta en stopp uansett. 

Spørs om jeg må trekke i kamuflasje klær og smyge meg langs gjerdene rundt om på jakt etter flotte fotomotiver. Det er forholdsvis mange som har dyr på beite innen en halvtimes kjøretur fra meg, så det skulle ikke by på store problemer. 

En kalv sto og koset seg med melk, men det syntes den andre kalven lite om. Den prøvde å dytte vekk den innerste kalven, men den holdt godt fast på plassen sin. Hvem av disse kalvene som hørte til denne kua er uvisst. Men hun brydde seg ikke. De fikk holde på.

Har du sett noe så bedårende? Skikkelig søt og uskyldig denne her, som blafrer med øyevippene.

Kalvene og kuene for den saks skyld er nesten like nøye på vasking som det kattene er.

Ingen som tar noe i hverken den ene eller den andre retningen om jeg prater litt med dem da jeg setter meg på huk ved gjerdet og knipser noen bilder. Godt fornøyd med den nye telefonen min forresten. Mye bedre kamera enn den gamle og den er ikke så halvgal å filme med heller. Måtte jo teste den litt i fjøset. 

 * *