Vårsol på Rytterager

 

Det er ikke så mange steder det er framkommelig på beina om vinteren, men på Ryttergaer er det stor sett veldig lite snø. Jeg  hadde med meg kompaktkamera i tilfelle det skulle dukke opp et rådyr eller to. Men jeg så jo det når jeg kom hjem i ettermiddag at det var ikke hver gang jeg trodde jeg hadde tatt bilde som det faktisk ble tatt bilde. Men noen bilder ble det da.

Vi startet fra Bygger'n på Vik og tok en liten avstikker ned til odden. Da går stien videre forbi hula, der stakk både Mariell og hundene inn en tur. Jeg og Åse ventet på stien, selv om vi stort sett stikker nesa innenfor åpningen hver gang vi går forbi.

Ei som veit å passe på flokken sin, må jo være beredt på ukjente inntrengere. Varga var med aleine i dag, for selv om hun har passert året, har hun gått av en tur i ny og ned med andre hunder. Frida er ikke så imponert over Varga, for Varga kjører samme taktikk som på kattene. Gape høyest mulig for å få mest mulig hund inn i munnen. Særlig hodet.

Det er ikke store hula, så sjekken er raskt unnagjort.

Det obligatoriske bildet i porten ned til Rytteragergård. Dette tror jeg mange av de som går tur her har tatt bildet av. Jeg veit at jeg har en god del varianter av dette bildet fra alle årstider egentlig. Når jeg sjekker bloggen, så har jeg 16 tagger med Rytterager, så da har jeg sikkert 10 bilder av porten vil jeg anta.

Når vi har klatret overgjerdet og lagt i vei innover i Naturreservatet hadde jeg trodd at vi hadde sett mer spor etter rådyr. Men det var ikke mange som hadde gått der.

Da vi kom ut på tangen var fjorden fremdeles helt åpen, ikke et isflak i sikte.

Selv om mye av ruta går på samme stien, så føles det egentlig ikke sånn. I dag skravlet vi ganske jevnt, så det ble ikke så mange bildene, men etter hvert som sola kom fram mer og mer var det bare å nyte.

Varga var ikke så ivrig på vassing i det iskalde vannet, men hun fikk seg da noe drikke.

Vi valgte å gå langs strandkanten på tilbaketuren.

Frida og Una var heller ikke i badehumør.

Sola varmet godt og vi tok en pause for å kose oss. Åse hadde vært forutseende nok til å ta med en energibar til hver av oss. Den smakte knall godt. Når jeg kom hjem på ettermiddagen skulle jeg innom Kenneth, og der ble jeg servert middag. Kjøttsuppe med hjortekjøtt. Til dessert var det ostekake, så i helga har det blitt mye kos.

Isklumper var det helt store å gnage på for hundene. Ventet bare på neste isflak som Mariell fisket opp til dem.

Det er veldig løst og porøst fjell på Rytterager.

Jeg liker meg godt på Rytterager, det er mye pen unik natur der. Synd det ikke er lov å campere der.

Varga stortrives på tur om hun er aleine eller om hun er med sammen med flokken sin.

Det hadde ikke lagt seg nevneverdig med is inne i vika når vi hadde rundet odden heller.

Det var ikke mange andre enn oss som var på tur der i dag.

Stien smyger seg langs gjerdet og det begynner å bli litt trangt der enkelte steder.

Brått skimtet vi en storskarv som satt på en stein ute i fjorden. Han jaktet trolig på mat. Jeg tror ikke den satt å solte seg.