Vesle Samsjøen

Jeg klarte å lure med Åse på en solskinnstur midt i julestria. Etter så mange dager med dårlig vær, så var det skjønt å se at Hr Yr har meldt sol så si hver dag helt til neste år, Jeg skulle absolutt ha vasket her før jul, så jeg hang ut alle teppene og tok av sengetøyet før jeg dro. Da må man jo gjøre en innsats når man kommer hjem,

Det er ikke hvert år det ser slik ut mot slutten av desember. Det var ikke frosset i veien engang, så vi gikk på bare myk grus,

Gode nyheter: én sti vil få deg dit. Planlegg turen din med offisielle stikart samt anmeldelser og bilder fra andre som er like glade i naturen som det du er. Uansett hvordan du liker å komme deg ut i naturen, er stien nær Vesle Samsjøelva perfekt for fotturister og friluftsentusiaster. Kunne jeg lese på nettet, etter at Åse hadde utpekt dette nye stedet som turmål lørdag formiddag før jul. Rundt Samsjøen har jeg og Åse gått tur tidligere. Det er nesten tre år siden finner jeg ut når jeg søker opp turen på bloggen.

 

 Under 2. verdens krig hadde Gutta på skauen en base ved Vesle Samsjøen. Pa en hytte i sydenden av Vesle Samsjøen hadde Oskar Hasselknippe og Per Faafeng et møte med kommunistgruppen hvor de var kommet til en overenskomst. Hytta som ligger pa Damodden, fikk etter det motet tilnavnet Teheran. Det skyldtes at Churchill og Roosevelt hadde hatt et viktig møte rned Stalin i Teheran noe tidligere. Hytta bærer fortsatt navnet Teheran .

Kurset ble i D 14.2 ført videre ved et befalskurs på Vesle-Samsjøen i Ådalen i februar 1945. Noen gruppesjefer og nesten alle troppssjefene i områdene Ringerike, Hadeland og Krokskogen deltok her. Alex Hagen var igjen den høyt respekterte leder av kurset. Som hjelpeinstruktører tjente noen av distriktets egne folk som hadde vært på det foregående kurset hos base Elg.

Oberstløytnant Bjarne Øen, som i 1947 ble utnevnt til generalløytnant, inspiserte kurset mens han i januar - februar 1945 var hjemme fra England på inspeksjon av Milorg. Bjarne Øen var da sjef for FO-4. Fra Vesle-Samsjøen dro troppssjefene til sine avdelinger og arrangerte kurs. Noen steder var hele troppen samlet og drev realistiske øvelser. Man må huske at dette skjedde i et okkupert Norge, med tyske rassiaer og angivere i form av norske nazister rundt om. De viktigste kurssentrene i O 1421 var Halldalen på åsen mellom Skurdalen og Al, Flatdalen i Gol, Rustadstølen i Nes og Olasetra i Flå.

Vi gikk ikke mye i sola, men den var rundt oss og like i nærheten gjennom hele dagen.

Vi hadde ikke gått så mange kilometerne før jeg var glad for at jeg hadde tatt på meg piggsko. Skrekken var jo å skli og vri kneet mitt. Jeg var spent nok på om jeg kom til å kjenne noe i kneet. Åse hadde gått denne turen tidligere, så vi visste sånn nogenlunde hvor lang denne runden ville bli,

Når vi klatret noen høydemeter så forsvant alt som minnet om vinter og grusen ble myk igjen.

Rundt svingen møtte vi på sola. Den varmet noe vi var enige om var ganske uvanlig til å være så nære solsnu i morgen ettermiddag. 

Det var godt Åse var med på tur, for der gikk det veier på kryss og tvers. Vi skulle lage en runde ut av turen, og Åse spurte om kneet mitt tålte litt bushing. Vi tok sjansen på det, for kneet er bra når jeg bare går. Men kan ikke vris, så det var bare å ta det litt pent.

Vi valgte å ta stien som gikk ned til Vesle Samsjøen, Vi må jo se vannet når vi først hadde gått så langt.

Jeg hadde kikket litt på kartet dagen før, men stien på kartet var ikke så tydelig i terrenget. Det er ofte slik når man er på tur der det ikke er så mange som er på tur.

Vi skimtet det isdekte tjernet mellom trærne.

Stien førte oss ned til en vanvittig flott hytte med stor veranda og svalgang i andre etasje.

Om hytta var fin, så var ikke utsikten mindre flott.

Vi holdt kanten av myra for å komme inn på en sti som førte oss i retning bilen igjen, 

Vi endte opp ved et annen idyllisk hyttetun,

Det er bare å følge med om en av dem blir lagt ut dor salg,

Kunne godt tilbragt sommeren her kjenner jeg

Vesle Samsjøen hadde vært islagt, men blåst opp for så å dannet is igjen så det ut til.

Vi fulgte den stiplede stien på kartet, men den var mer bekk i virkeligheten. Åse hadde prøvd ut forskjellige alternativer på tidligere turer, men et stykke nærmere veien var det ikke antydning til sti engang,

Med så mye vann, så var dette virkelig et eldorado for Hailey.

Vi fant veien som endte opp i en snuplass og fulgte denne ned til Samsjøveien for å komme tilbake til bilen igjen,

Det er veldig behagelig å gå tur med fem hunder som går så godt overens.

Fra veikanten kan vi skimte en stor foss.

Siste delen av turen gikk langs Samsjøveien kant i kant med Samsjøen,

Dette minner mer om en dag i midten av april enn en dag i slutten av desember. Takk for turen, vi tar noen flere turer til neste år Åse.