Sofie skaper julestemning

 Alle skulle hatt sin egen Varga å kose med etter en lang dag i barnehagen, etter å ha spist mye middagsmat og koset seg med noen lakrisbiter. Da er det godt å kunne se litt #svampebob firkant" og stikke små fingre langt inn i god myk pels.

Oliver hadde fått sin dose av kosen, så nå kunne roa senke seg over stua til det var på tide med kveldsbad og tannpuss...

Nå er det blitt desember og jeg kan vise fram bildene jeg tok i november for å skape litt julestemning. Planen var eventuelle julekort eller kanskje et kalenderbilde. Begynner man tidlig så kan det jo hende en får et flott bilde før julaften kommer.

Skøyeren til bestemor er veldig samarbeidsvillig når det gjelder fotografering

Norske juletradisjoner inkluderer julemiddag med tradisjonell mat som ribbe eller pinnekjøtt, pyntet juletre, julegaver, og feiring på julaften med sang og dans rundt juletreet. Andre tradisjoner omfatter julepynt som nisser og kranser, adventskalenderen og baking av «syv slag». Mange skikker har både kristne og folkelige røtter, og har blitt påvirket av andre kulturer, spesielt tysk tradisjon.

Juleøl er den eldste juletradisjonen i Norge, den er over 1000 år gammel. Jul feires også av mange som ikke er kristne. Julefeiringen i Norge består av folkelige og kristne tradisjoner. Vanlige deler av julefeiringen er julemiddag, julegudstjeneste, pyntet juletre, julesanger og julegaver, eventuelt levert av julenissen. Mange av disse tradisjonene oppstod eller ble vanlige på 1800-tallet.

Som kristen skikk synes juletreet å ha sin opprinnelse på 1500-tallet, men tradisjonen med å ta inn eviggrønne nåletrær er langt eldre enn det. Dette er faktisk en urgammel hedensk tradisjon. Hedning er en som bekjenner seg til hedenskap. I dag brukes ordet om neopaganister, mennesker som søker å gjenopplive gamle religioner, som den gamle norrøne religionen. Opprinnelig var ordet en nedsettende betegnelse på en person som ikke var kristen.

I Norge starter julen med advent, en fin tid hvor vi tenner lys hver søndag. Disse lysene lyser opp mørket og gir oss håp og glede. Du kan se vakre adventsstjerner i vinduene i norske hjem. De skinner som små soler og gir en koselig innestemning. Denne forventningsfulle tiden handler ikke bare om å telle ned til jul; Det handler om varme, familie og delte øyeblikk. 

I Norge verdsettes romjulen, tiden mellom jul og første nyttårsdag, som en periode med ro og ettertanke. Det er en tid da julemaset avtar, og nordmenn nyter de roligere delene av sesongen. Romjul er preget av et langsommere tempo i livet, noe som gir mulighet for hvile og kvalitetstid med familien. Mange unner seg vinteraktiviteter som lange skiturer i det snødekte landskapet, koselige sammenkomster foran peisen, eller bare nyter fridagene. Denne perioden gir også en mulighet for folk å besøke venner og slektninger, utveksle sene julegaver, eller delta i utendørsaktiviteter som ski, en favoritt norsk tidsfordriv. Den rolige atmosfæren i romjulen gir en perfekt balanse til den livlige feiringen av jul, som viser den norske takknemligheten for naturen, enkelhet og gleden av samvær i høytiden.

Jul var opprinnelig ingen kristen høytid. Ordet «Jul» var et felles nordisk navn for den store hedenske festen som i førkristen tid ble feiret ved vintersolverv. Og i Norden bruker vi fortsatt det gamle hedenske navnet på denne solvervsfesten, selv etter at det har blitt en kristen høytid vi feirer.

Den "første" julen som ble feiret i Norge er vanskelig å fastslå, da feiringen har utviklet seg fra eldre hedenske tradisjoner til den kristne feiringen vi kjenner i dag. Det som er sikkert, er at feiringen ble flyttet fra midtvinter til 25. desember på 900-tallet for å sammenfalle med den kristne høytiden. Før den tid feiret norrøne folk «jól», en offerfest som ble holdt rundt 12. januar.

Håkon den gode påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa, og søkte å stoppe det hedenske offerritualet, som en del av en politisk prosess i å kristne Norge. Dermed ble den kristne høytiden arvtager til det gamle navnet «jul».

* * Julaften * *