Årets siste hereford kalv blir født

På vei hjem på lørdag stakk jeg innom fjøset en tur. Jeg visste de manglet en kalv før årets kalving var over. Jeg kunne jo godt svinge innom før jeg dro hjem for å spise middag og vaske litt grusete golv. Det ser ikke så bra ut inne nå som det er sølete på gårdsplassen og tre hunder som er både ute og inne flere ganger iløpet av dagen.

Det blir alltid en stopp hos kvigene først, der er det alltid et par som forventer oppmerksomhet. Ei krever kos og kunne vel fått klødd seg under haka resten av dagen.

De kalvene som ikke spiste løp rundt og leiket med hverandre innimellom hvilende mødre.

Livet til kuer dreier seg mye om spising.

Kalvene har to steder i fjøset med liten dør i gjerdet så kuene ikke kommer inn. Der har de eget kraftfor og tørr halm så de kan sove i fred.

Da jeg fikk kommen meg rundt til der den vordene mora var plassert i egen binge så jeg at det var noe på gang. Fosterposen var synlig. Jeg så ingen biler på gårdsplassen, så jeg ringte bonden, men han var på gjeterkurs. Bondekona var hjemme og kom ut for å titte. Sist hun sjekket så var det ikke noe antydning til at noe fødsel hadde startet.

Dyra i fjøset fulgte med på hva som skjedde. Tipper hun var glad at hun var ferdig med det for i år.

Det varte og det rakk uten nevneverdig framgang. Dårligere ble også riene.

Noen var helt klart mer nysgjerrig enn andre.

Potensielt ny leikekammerat innen kort tid.

Snille kuer da, de er ikke så nøye på om det er egen kalv som får mat

Kalvene veit å nyte livet

Kalvene begynner også å sette pris på kos

Etter vel en time var det ikke mer en klauene som hadde tenkt seg ut.

Så lite de veit om livet ennå.

Godt å varme fingrene litt. Jeg hadde jo vært på tur først, så hadde vi stoppet og sett på det skotske høylandsfeet ute, før det ble en runde og ta bilde av svanene i Steinsfjorden. Etter en time da som jeg hadde stått rolig og hengt på et metall gjerde... ja da var jeg bitte litt småkald og ikke minst sulten. Jeg hadde ikke spist siden frokost.

Nabobondekona ble ringt etter og bekreftet misstanken om at denne kua trengte litt hjelp for å få ut kalven.

Når det først løsnet så gikk alt veldig raskt.

Så var Valdemar klar for å møte livet i fjøset

Alt bra med mor og barn

* *

Morskjærligheten er der fra første stund

* *

Freden senker seg over fjøslivet igjen

* *

Livets små mirakler

* *

Da kunne jeg dra hjem og nyte kvelden