Noen leiker med livet

Når jeg hadde kjørt til Helle på lørdag hadde jeg lagt merke til noen isfiskere ute på Steinsfjorden. Akkurat det er vel i og for sei ikke noe uvanlig syn på vinteren. Men jeg ble overrasket over at det var så mange på lørdag. Isen var helt grå og det var forholdsvis mye åpent vann.

Ikke at jeg har så erfaring med isfiske eller pilking, for da må man være utstyrt med en dose tålmodighet. Det har ikke jeg. Men jeg veit at isen ikke bærer kun fordi du har lyst til å bevege deg ut på isen. Jeg liker egentlig ikke isen noe særlig. Den bør være minst en halv meter tjukk før jeg lurker meg ut på den. 

 På vei tilbake stoppet jeg på Sundøya tok med meg Varga og fotoapparatet for å ta dette fenomenet i nærmere øyesyn. Ja jeg så tre svaner som svømte rundt i det åpne vannet også. Så jeg hadde et håp om å få tatt noen stilige svanebilder. Og det fikk jeg! Det ble så mange at de får komme i et eget innlegg.

Under veibrua fra Sundøya til Kroksund går det ei gangbru med høyt rekkverk. Varga savnet nok å kunne se der hun gikk.

Det er alltids noen som må grise til med maling

Det er riktig så idyllisk på denne tangen ut i fjorden. Bare så synd det er rett ved veien, så en ikke kommer unna bilbråket. Det er jo en forholdsvis mye brukt vei om man skal til og fra Oslo.

Et par stokkender sto ytterst mot fjorden og varmet seg på det ene beinet.

De hoppet uti lenge før vi nærmet oss særlig

Om du kommer med båt kan du fortøye i berget. Eller du kan binde bikkja.

Varga var nysgjerrig på endene som svømte over og hoppet opp på kanten av isen.

Det er ei flott gammal bru

Varga måtte kikke litt på tilbakeveien også.

Det ble seint før vi kom oss hjem den lørdagen. Seint før jeg fikk spist middag og lagt meg i badekaret for å få igjen varmen. Tok litt tid å få varme i huset, da det ikke hadde vært fyret tidligere på dagen. Jeg hadde jo tenkt å komme meg hjem når sola sto på ennå.

Det ble ikke noe mer luftetur på de to som hadde ventet hjemme den dagen. Det var ikke så farlig for jeg hadde avtalt tur med Hilde på søndag. Da skulle hun komme hit så skulle vi prøve oss på årets første tur til Bårnåsåsen på barmark.

Men lørdagskvelden kom og pappa ville ha selskap på kveldsturen sin. Da tuslet vi denne siden utover til Skotland før vi snudde og jeg kunne dumpe ned i sofaen med en dokumentar fra Netflix.

Sånn går nå vårdagene og forhåpentligvis glir de over til sommer. Gleder meg til verandalivet i solnedgangen med ei god bok.