Linjevollen rundt

 

Det nærmer seg raskt at Dua mi skal flytte til Sokna, så jeg må passe på å bli med på noen trilleturer før hun forsvinner. Det er ikke mer enn ei mil unna, men det er ikke like enkelt å holde kontakten som man bare kan gå innom når man går forbi av like vel.

Vi gikk opp ved Saraplassen, det er enklest å gå runden den veien synes jeg. Det er liksom så veldig mye oppoverbakker andre veien.

Det ble overraskende varmt utover dagen, til tross for at det var en god del skyer på himmelen. Men det er mange bekker langs veien, så hundene klarte seg bra på runden.

Sofie ble veldig opphengt i flexibåndet til Pink, så det endte opp med at hun fikk holde i båndet til Belle isteden. En liten knute rundt vogna så tusler hun videre uten noe om og men hun. Liten kry Sofie og flexibåndet var glemt.

Det er endel steiner i hjulsporet til tider, så det ble litt pendling fra side til side på vogna. Det er liksom ikke nødvendig at det rister mest mulig når vi er på tur heller.

Turens høyeste punkt og nå går det nesten bare nedover helt hjem. Linjevollen lå like øde som alltid. Der tror jeg at jeg kun har sett folk en gang eller to de gangene jeg har gått der.

Noen hadde hogget langs veien ned igjen så biler ikke skulle bli ripet om når de kjørte der.

Dua mi begynte å bli litt lei og småtrøtt, så da måtte det til med litt adspredelse. Det var ikke sovetid før vi kom hjem igjen. Det er passelig med to dubber om dagen, rundt 10 og rundt 16.

Jeg brøyt av en kvist til henne, den var ikke fult så grom, men etterhvert begynte hun å nappe av bladene.

Ikke alle bekkene var like enkle å komme opp igjen fra for hundene, men Hailey klarte det til slutt.

Pink hadde ingen som helst planer om å hoppe ut i noe bekk for å avkjøle seg.

Jeg var i grøftekanten og plukket blåbærris, så da fikk hun litt underholdning. Hun er litt liten til å skjønne både å holde blåbærriset og plukke bærene for å putte i munnen selv, så da var pappa god å ha.

Litt småsur ennå var nok blåbæra, men hun gapet raskt etter mer.

I vinter var Ingrid med å gikk trilletur, nå er det Kenneth som har permisjon. I helga var jeg litt barnepike, så da er vel ringen sluttet igjen.

Vi nærmet oss bommen ved Hovland og jeg regnet med at vi snart møtte på noen sauer.

Jo Pink er Border collie, men hun bor hos Kenneth og Ingrid fordi hun ikke er særlig arbeidsom når de er i nærheten. Mine hunder reagerer ikke på sau, de lunter med når vi passerte dem.

Rettere sagt jeg trodde vi bare passerte dem. Men siden Kenneth hadde blåbærriset i hånda fortsatt så trodde sauene at vi hadde noe til dem. De luffet etter oss et godt stykke nedover veien. Til slutt hadde vi et helt tog av sauer etter oss.

Og flere sluttet seg til følge etterhvert som vi gikk nedover. 

Når Sofie ikke ville ha mer blåbær så fikk søya resten av blåbærriset.

Det resulterte ikke akkurat i færre sauer etter oss nedover. Kunne blitt litt plunder å komme gjennom grinda om alle disse skulle vært med helt dit. Men de stoppet før vi kom så langt. Det var jo ikke noe mer å hale.

Innen vi hadde kommet oss ned til Gardhammarsaga hadde vi klart å riste dem av oss.

Det begynte drastisk å nærme seg sovetid, så litt avleding og Sofie ble reineste Kaptein Sabeltann som styrte skuta trygt i havn. Takk for turen begge to!