Jeg og Patran har vært her en påske for noen år siden. Da var havet helt blikk stille og sola steika. Nå var det meldt litt vind der på Hr Yr, så jeg spurte Patran om hun ville ha litt pause i eksamensforberedelsene på søndag. Patran blir stort sett med når jeg foreslår en tur.
Man ser at det er værhardt der, for buskene er fyldigere på den ene siden. De vokser liksom ikke oppover.
Ytterst i Langesundsfjorden, ble høvdinger og tjenere begravet under små og større steinrøyser. Denne imponerende samlingen og den flotte beliggenheten ut mot havet gjør oldtidslandskapet til et nasjonalklenodium, og et av Larviks mest populære utfluktsmål.
Området har en særegen natur, botanikk og geologi. Trekkfuglene bruker ofte området som rasteplass vår og høst. Hele 316 forskjellige fuglearter er observert på Mølen, og den lokale larvikitten er blant 100 ulike bergarter du kan finne her.
Mølen er en del av raet, en endemorene fra Yngre Dryas, slutten av siste istid. For 12 000 år siden sto isbreen stille i en lengre periode. Smeltevannselver under isen avga enorme mengder stein og grus, og Mølen ble dannet. Steiner ble fraktet hit fra Telemark, Kongsberg, Ringerike, Drammen og områder i Vestfold.
Finere masser og mindre stein er blitt vasket ut og har etterlatt den karakteristiske ryggen av stor rullestein. Steinene er av bergarter fra store deler av Østlandet og viser at isen har flytt i hovedretning nord-sør. Mølen er et nes i Larvik kommune, Vestfold, på østsiden av innløpet til Langesundsfjorden, 300 til 400 meter bredt.
Sitte på steiner og høre bølgene bak seg var ikke Bella og Varga særlig begeistret for. Hailey var ikke med nedover da hun ikke er særlig begeistret over bilkjøring. Hun var også noe stiv etter dagen før opp på Rishue. Jeg tenkte hun hadde det bedre hjemme enn å jiggle seg fram på rullesteiner.
Når det bølger såpass så samlet det seg mye skum flere steder på stranda. Vinden tok det med seg langt inn på land.
Nesten ikke en eneste stein av samme bergart.
Øst på Mølen avløses rullesteinstranda av fast fjell. Dette er basalter, om lag 300 millioner år gamle lavastrømmer. Hvor selve vulkanen som spydde ut lavaen lå, vet vi ikke.
Brunlanesbasaltene, for det er mange lavastrømmer med litt ulik alder, er antagelig de eldste i en stor sprekkesone vi kaller Oslofeltet. Dette området, som strekker seg fra Langesund i sør til Mjøsområdet i nord, der noe av det geologisk mest særpregete vi har i Norge.
* *
Mølen ligger strategisk til ytterst i Langesundsfjorden, og er kjent for sine mange og store gravrøyser. Totalt 230 røyser. I juni 2008 ble Nordens første UNESCO Europeiske Geopark åpnet på Mølen. Fuglelivet på Mølen er rikt, området betraktes som en av landets beste fuglelokaliteter, spesielt under høsttrekket.
* *
Har du ikke vært der?
Etter å ha stått i havspruten en stund var vi ganske seige alle sammen og kameralinsa måtte vaskes når vi kom tilbake til parkeringa.
Forrige gang vi var der gikk vi til høyre, denne gangen gikk vi til venstre på stranda.
Det var jo her bølgene var.
Viktig å holde seg på avstand fra naturkreftene
Her var det også mye skum innover land. Når bølgene brytes mot kysten eller mot skjær, piskes det luft inn i vannet slik at det dannes skum. Skummet er egentlig bare luftfylte bobler med en tynn væskehinne rundt, og når vi ser det som hvitt, skyldes det lysets brytning.
Skummet oppstår på grunn av forandringer i vannoverflatespenningen og ved innførsel av luft. Det er en svak spenning på overflaten av vannet som følge av den kjemiske tiltrekningen mellom vannmolekyler.
Lukta av saltvann er annerledes der det ikke er tang og tare i vannkanten.
Det bråkte ganske mye både av vinden og av bølgene. Det hører du om du ser på videoene som ligger lenger opp i innlegget.
Bølgene var ikke så store, men vinden skulle øke på utover ettermiddagen.
Hundene var ikke særlig villige til å posere så nære havet, selv om det ikke sprutet på oss.
Vi snudde og gikk tilbake mot gravrøysene på vei til bilen.
Du ser de ligge spredt på lang avstand
Det er ikke bare i havkanten disse røysene befinner seg. Noen ligger langt opp på land også.
Det er nok ikke siste gangen jeg er her.
Det er forholdsvis tungt å gå i havkanten, jo lengre inn på stranda jo mindre steiner og bedre å gå på. Jeg hadde nemlig klart å reise fra turskoa mine hjemme, så jeg måtte gå i joggesko.
Dagen var ennå ung og Larvik har mer å by på enn hav og steiner.
*
*
I didn't know that's how the foam is formed. Good to know because I thought it was dirty water...tho ours sometimes has a brown tinge so maybe it is that too. That's amazing about all the different types of rock!
SvarSlettAlso adding to the linky but not sure what the theme and title is - so sorry if I've got it wrong.
SvarSlett