Julenissen så vi ikke

 

Det har kommet litt snø her, men fremdeles litt lite for å ta fram skiene. Ser at de snart skal sporsette noen kilometer på Vikerfjell. Men de vil ha litt mer snø de også. Kanskje det blir en skitur der i romjula.

Jeg endevendte på gårsdagens tur, for snøen hadde ikke festet seg alle steder. I veien hadde det nok rent litt vann som hadde frosset, med nysnø så var det ikke godt og se. Det gikk bra, så det var bare å stavre seg på beina igjen.

Oliver var ikke særlig begeistret eller imponert over turvalget. Det var ikke så lange biten han ble med, før han snudde rundt og gikk hjem isteden. Kram snø er ikke hans sterke side.

Han må jo bli ganske kald og våt nesten helt opp til ørene.

Klart når han er oppdaget av Varga er sannsynligheten for snødøyping rimelig stor.

Denne gangen ble det avverget, men jeg har ikke øyne i nakken heller.

Jeg har akkurat tått tilbake et bilde jeg har forstørret av Sofie, så kanskje jeg skulle forstørre et av Varga ute i snøen også. Jeg har for det meste vår, sommer og høstbilder på veggen. Hvitt i hvitt er ganske pent.

Man må passe på når skauen er hvit av snø, litt temperatursvigninger og brått er all skauen svart igjen.

Innen vi var ferdige med runden oppe i skauen så begynte det å dusk regne. Da var det egentlig bare å tråkke hjemover så en ikke skulle bli så våt.

På gårdsplassen ventet Oliver på oss. Det var flere enn oss som ville inn til vedovnen igjen.

Det hender Oliver blir skikkelig lei Varga og snur seg rundt med fult angrep. Varga bare lukker øynene og har stadig merker etter klør på snutepartiet. Men det virker ikke som det bryr henne i det hele tatt, Hun jakter ikke mindre katt ute i alle fall.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*