Solskinnstur om Linjevollen

 

Tåka lå tungt nedover åssidene i dag, men det glimtet til med litt blå himmel. Siden det var en forholdsvis lat dag i går, så var det helt greit å strekke litt på beina i dag. På Holleiasiden var det bare skygge, så jeg satset på å få litt sol i kinna på andre siden. Jeg krysset fingrene på at det var brøytet et stykke innover i det minste.

Om det ikke var brøytet, så hadde det i det minste kjørt noen biler der. Jeg hadde ikke trengt piggsko, men det var noen glatte partier på bilveien.

Hundene satte stor pris på usentrale strøk så de slipper å gå i bånd. Mye å snuse på når det har vært andre hunder der, spor etter både hare og rev også. 

Jeg satte vel egentlig mest pris på å få litt sol i ansiktet.

Trærne sto tunge av snø så det var skikkelig julestemning i romjula. Bare den røde nisselua som manglet.

Det hadde ikke vært noe aktivitet ved gapahuken i vinter. Den ligger jo ikke akkurat vendt mot sola heller.

Dagen har økt med et sekund siden vintersolverv. Hvor raskt det blir lysere kan du finne på denne nettsiden.

Denne runden er en javn stigningsrunde til en kommer på toppen av Linjevollen, før det er like javnt nedover til man kommer på bilveien igjen. Når vi nærmet oss toppen ble det varmegrader og snøen røss av trærne.

Linjevollen ligger alltid i skyggen og veien ned igjen ligger også mye i skyggen, da den går på baksiden av kollen.

Det hadde ikke kommet mer snø der enn det jeg har hjemme.

Det var kjørt snøscooter på kryss og tvers flere steder innover, det er jo mengder med småveier som ikke blir brukt vinterstid der. 

Runden er på vel 11 kilometer, så da kunne man kose seg med god samvittighet resten av kvelden. 

Når vi nærmet oss bebyggelsen igjen så var det flere biler som hadde snudd. Var nok trolig harejegere som hadde gjort en siste innsats før jul. I romjula er det ikke lov å jakte.

Når det er så mildt som nå så blir det mye istapper.

Sola var i ferd med å gå ned bak Holleia innen vi kom ut av skauen igjen.

Nede i bygda lå tåka fremdeles ganske tjukk.

Det er et tydelig temperaturskille i høyden

Når vi nærmet oss Gardhammarsaga så havnet hundene i bånd igjen. Og vi gikk samme veien hjem som det vi hadde gått et par dager tidligere.

Litt stemningsbilder må til.

Som du ser på båndene så har Varga fremdeles ikke lært å holde sin plass når vi er på tur. Hun er mye mer obs på lukter som krysser der vi går enn de andre to.

Vi møtte kun biler på runden i dag også,  ikke en eneste sjel som var ute og luftet seg tiltross for fin temperatur og solskinn til tider.

Jeg koser meg i romjula og nyter juleferien.