Julestemning på Hadeland Glassverk

Jeg skal være såpass ærlig at jeg sier det som det er . Jeg foretrekker Hadeland glassverk når det er stengt. Jeg har vel vært der mest når det har vært stengt egentlig. I sommer var jeg der en tur med Sofie, da skulle vi se på Legoutstillingen. Den var faktisk veldig bra. Når jeg først var på Jevnaker på julekonsert så dro jeg litt tidligere for å rekke innom glassverket først.

Det er alltid mye julelys der, så da må det være mørkt for at det virkelig skal gjøre seg. Prøvde ny variant i år, med telefonen og nattinnstilling. 

Ulempen er at det blir forholdsvis lyse bilder og dekorasjonene kunne kanskje syntes noe bedre.  

Jeg har ikke tenkt meg til Jevnaker flere ganger før jul, så en annen variant av bildene før drøye til neste år.

Jeg må vel snart tusle litt oppover Holleia og kappe ned juletre til meg. Jeg fant ett i høst og det har jo ikke akkurat lavet ned med snø. Så da er det bare å håpe at det går greit til jeg skal hente det.

Glad jeg gjorde runden før julekonserten, ellers hadde det nok ikke blitt noe. Kuldegradene var intakt og det ble skikkelig  surt etterhvert. Helt greit å komme inn i varm kirke etterpå. 

I barnas aktivitetsområde i Galleri 2 kan barna skrive brev og sende det til nissen, tegne og bygge lego. Aktivitetskområdet har gratis inngang.

Å se hvordan en glødende klump med glassmasse bli til en julekule eller et julehjerte du har blåst selv, er utrolig fascinerende. Alle fra ca 4 år kan blåse sitt eget glass. Du får god hjelp og veiledning av en profesjonell glassblåser gjennom hele prosessen. Nedkjølingen av glasset er viktig for at det ikke skal sprekke. Du må derfor vente halvannen time fra produktet er blåst til det kan hentes. Det er derfor lurt å ta glassblåsingen som første aktivitet når du besøker Hadeland Glassverk.

AS Hadeland Glassverk i dag et heleid aksjeselskap i konsernet 3 Norske, som eies av Atle Brynestad. I tillegg til AS Hadeland Glassverk består konsernet av Porsgrunds Porselænsfabrik AS.

På 900-tallet påbød Håkon den gode at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med det meste av Europa. Hvorfor feirer vi jul 24. og ikke 25.? Dette kan enkelt forklares med at nordiske skikker stammer fra før det mekaniske uret fant sin vei inn i historiebøkene på 1200-tallet. Da startet nemlig en ny dag og dato ved solnedgang, ikke ved midnatt. Med andre ord: i Norden feiret vi Jesu Kristi fødsel den 25. desember før det mekaniske uret kom.

Nordmenn drikk mye alkohol i sammenheng med julefeiringa. Og slik har det vært siden kunsten å bryggje øl vart kjent her langt oppe mot Nordpolen for godt over tusen år siden. Øldrikking er faktisk den eldste juletradisjonen vår.

Middelalderens jul var en feiring, men ikke like mye vektlagt som påsken, selv om det var en viktig høytid, med faste i forkant. Ofte holdt man seg våken til midnatt, for det ble sagt at det var da Jesus ble født. Fortsatt handlet julen om samhold. Hele husstanden var sammen i denne natten.

Ikke ulikt i dag, handlet også juleblotet om venner, familie samt god mat og drikke den gang. For vikingene varte jula en måneds tid og det å “drikke Jol” var synonymt med å ferie jul. Guden Odin ble også kalt Jòlnir, og det var en plikt å blote til Jólnir ved å drikke jul.

7 juletradisjoner som vi ikke lenger har noe forhold til. Baking, slakting, ølbrygging måtte skje mens månen var ny, for det som ble laget i ne var sjelden vellykket. Og alt arbeid måtte være ferdig innen solsnuing 22. desember. For å få sterk lut til lutefisken måtte kona i huset være sinna. Derfor var det vanlig å erte henne og slå henne med kjepper.

I de gamle kristenlovene var det straffbart ikke å brygge sterkt, godt og mye nok øl. Siste julekake ut av ovnen ble ofte velsignet med korsets tegn, etterfulgt av et bibelord. Deretter ble kaka blandet i såkornet. På julekvelden skulle dyrene ha litt av alt som var på julebordet. Deretter klappet man hvert dyr og sa: «Èt vel, drikk vel og trivs vel. I kveld er det julekveld».

Duken på bordet på julekvelden var både en del av bordekkingen og serviett. Etter endt måltid ble den brettet over maten. Julebordet skulle stå dekket til 13. dag jul (6. januar, som er Helligetrekongersdag). Da var julen over.

Juletreet markerer starten på julepyntingen innendørs slik vi kjenner den i dag. Juletreet kom inn som en helt ny skikk vi hentet fra Tyskland via Danmark. Med juletreet ble julefeiringen gradvis også mer barnevennlig og mindre skummel, med stadig mindre fokus på dødsvarsler og gjenferd som kom tilbake til huset, slik den tidlige julefeiringen var. Det første juletreet vi vet om i Norge ble pyntet i Vestby prestegård julen 1811 eller 1812. For å hedre sin danske morfar som kom på julebesøk, pyntet barna i prestegården et juletre, slik de hadde hørt at det ble gjort i København. Så spredde denne nyheten seg sakte gjennom samfunnslagene og gjennom landet. I bygdene var gjerne prestefamilien de første som hadde juletre, og så tok folk flest opp skikken etter hvert. Først rundt sekelskiftet 1900 var juletreet blitt allemannseie.

Så er det bare å glede seg og vente på julaften. Nyte julefreden. Synes du jula er stress og mas, så er det du som gjør den til det.

 

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*