Mørk senker natten seg

Det er ingen grunn til å stresse for å gå tur rett etter jobb lenger. Man rekker ikke et snev av dagslys av likevel. Denne uka har det vært fullmåne, så det er lettere skumrint bare. Jeg går aldri tur med lys, jeg trives i mørket. Man ser ganske mye etter en stund, ettersom øynene venner seg til mørket.

På mandag dro Patran hjem igjen da vi hadde spist middag. Jeg tok med meg hundene ut på tur langs jernbanen og opp til Storbråtan, Det er en fram og tilbake tur, men man slipper trafikk stort sett.

Jeg prøvde meg på nattinnstilling på mobilen, for å se om det kunne bli noen brukbare bilder i måneskinnet. Til tider var det litt mye skyer, men de ble ikke så aller verst synes jeg. Til helga skal jeg henge opp litt julelys ute også håper jeg på snø så jeg kan ta fram skiene. Kanskje jeg rett og slett skal ta meg en tur til ei skiløype på søndag. Lørdag har jeg avtalt tur i nærmiljøet. 

Fredag er det julebord på jobben, så denne uka er full av aktiviteter den også. Det står ikke så mye i kalenderen framover, men når uka dukker opp, ja da er det jammen en god del som skjer. 

Noen kuldegrader var det når jeg gikk på mandag, litt snø i lufta, men det la seg ikke. Det lukter så godt ute synes jeg når det er snø i lufta. På tirsdag plukket jeg opp Sofie i barnehagen for å kjøre henne hjem. I går tok jeg henne med hjem, så vi kunne kose oss litt. Hun er så trivelig å tilbringe tid med henne.

Minner litt om julesangen til Prøysen dette her. Dra krakken bortått glaset så sett vi øss å ser. Jeg fant stjerna over taket, men ikke til a jordmormatja, men til nabo'n. Ja ikke var det vel noe stjerne heller, men selveste månen.

Vinteren nytes, snøen nytes, kvelden nytes, livet nytes. 

 Det beste med kveldsturer om vinteren er å komme inn igjen og legge seg i badekaret med ei bok.