Bøkeskogen i Larvik

Jeg har ikke vært i Bøkeskogen i Larvik siden jeg var 18 år på min første ferietur på egenhånd. Så jeg har tenkt på det flere ganger, at der skulle jeg jammen vært igjen. I helga tok jeg med meg hundene og dro. 

Bøkeskogen er Norges største og verdens nordligste offentlige bøkeskog, og landets første offentlige friområde. Bøkeskogen i Larvik er 300 mål stor og troner majestetisk på toppen av Larvik by. Som et vakkert tur- og rekreasjonsområde med fine gangstier og turløyper strekker skogen seg oppover langs Farrisvannet som en nydelig, langstrakt naturperle. Blåmerkede rundløyper 2, 6 og 10 km. Interaktivt kart finner du her.

Under det høye taket av bøkekroner oppstår spennende lysspill og en romklang som gir både fuglesang og musikk en ekstra intensitet. Nyskogen skinner i sin lysegrønne prakt når måneden heter mai, og naturen våkner til liv etter lang tids dvale. Bøkeskogen har helt siden 1800-tallet fungert som utfluktssted for byens befolkning, og er blitt mye brukt til byfester og markeringer. Blant annet er Bøkeskogen et naturlig samlingspunkt på 17.mai.

På den store plassen rett ved hovedporten finner du Bøkekroa, som er et svært populært utfartssted. Her får du alltid god mat, og swingende jazzmusikk serveres hver fredag i sommerhalvåret. Rett ved siden av er det en friluftsscene som ofte blir brukt i forbindelse med ulike musikkarrangement. Hos Bøkekroa i Bøkeskogen får du kaffe, lunsj, middag og alle rettigheter. Her kan du kombinere med avslappende vandring eller en trimtur i skogen, eller bare sette deg ned og nyte. Bøkeskogens høyeste punkt er Utsikten. Her har du flott utsyn over Farrisvannet.

I Bøkeskogen kan man se blokker og grus i grunnen og jordsmonnet er iblandet mye sand. Jorda er lettdrenert og middels næringsrik, og sammen med et mildt og fuktig kystklima gir dette optimale forhold for bøka, Fagus sylvatica. Treslaget, som er ungt i norsk vegetasjonshistorie, etablerte seg trolig i Larvik omkring 700 e. Kr. Bøken ble høyst sannsynlig innført med vikinger - fra Danmark.

 Bøkeskogen i Larvik er en av landets største bøkeskoger og er blant de nordligste i verden. På grunn av store, tette trekroner slipper lite lys ned til bakken, og løvet fra bøk råtner seint og bidrar til forsuring av jordsmonnet. Bunnvegetasjonen er derfor sparsom, men enkelte planter utnytter vårsola eller skyggen fra trekronene. I tillegg gir skogen livsmiljøer for sopp, lav og ulike insekter, som igjen er med på å frigjøre plantenæringsstoffer til skogen. 

I Bøkeskogen finnes en av de største samlingene av gravhauger i Vestfold. Det er registrert 83 hauger, de fleste samlet i to adskilte felt. Bøkeskogen kan vi se hvordan isbreer har satt spor etter seg. Det har vært mange istider de siste 2,6 millionene år, men det er den siste istiden vi ser mest spor etter.

Historien om Bøkeskogen er en del av vår istidshistorie. Like under de vakre bøkene og den glisne skogbunnen ligger Ra-morenen, et resultat av den siste store kuldeperioden i Skandinavia for 12–13 000 år siden. Foran innlandsisen, som dekket hele Skandinavia, avsatte is og breelver stein, grus og leire, fraktet fra store deler av Sørøst-Norge. 

 Dette resulterte i en morene som er den største sammenhengende istidsavsetningen på Fastlands-Norge. Morenen ble dannet på havets bunn, men på grunn av landhevingen som fulgte etter at isen forsvant, har morenen gjennom lang tid blitt utsatt for bølger, som har sortert materialet i ryggen. Rester av skjell i morenen er et tegn på dette. Vann og vind har flyttet på materialet og omdannet ryggen. Dette er utgangspunkt for dannelsen av ulike jordsmonn og landskapstyper på og omkring Raet. Nede i morenen ligger tette leirlag i veksling med grovere, grusrike lag. Vannføring gjennom disse grusrike lagene er opphavet til Kong Olav V kilden – og produksjon av mineralvannet Farris.

Sigurd Matheisen var forfatter som var født i Larvik og døde i Langesund.

Det var noen opplysningsplansjer som fortalte om gamledager.

De kalte det utsikten, men det var vel ikke særlig mer enn Farris vannet og Farrisbrua du så.

Denne gamle steintrappa gikk visstnok opp til en paviljong.

Jeg husket ikke siden sist jeg var der, hvor godt du hørte bilene fra E18, så den store idyllen uteble.

Nå slipper jeg å lure på hvordan det er der. En ting til som er krysset av på listen over ting jeg skal i år.

Det ble noe poseringer i hvitveisengene, som det var mange av der.

Takk for at du ble med på runden i Bøkeskogen i Larvik