I beverens rike

 

Det er ikke mye annet enn at isen er borte fra elva, som gir vårfølelse for øyeblikket. Den store varmen har ikke kommet og det er fremdeles kuldegrader om natta. Plantene mine kommer til å bli kjempestore før de kan plantes ut i drivhuset. Jeg har ikke tenkt å lage til varme der, så jeg får vel smøre meg med tålmodighet.

Jeg lånte med meg Pink nede i havna ved elva en dag. Mine bader for et godt ord og det passet dårlig med to våte hunder den dagen. Lenge siden jeg og Pink har vært på tur på egenhånd, så da er jo hun overlykkelig.

Det var ikke så mye vann i elva som det virket fra brua. Jeg hadde regnet med at dette fjellet var oversvømt. Denne gangen var vi på tur for turen sin skyld, så jeg satte meg litt ned på en stein og nøt sola.

Blir nok mange timer her til sommeren. Fossebrus og soling kan friste meg. Nå som alle mine hunder går sammen, så slipper jeg å ha dårlig samvittighet for en som står igjen hjemme i hundegården, mens vi andre bader.

På ettermiddagen ble det trilletur med Ingrid, så Pink fikk dobbel dose denne dagen.

I fjor så var det endel merker etter beveren på andre siden av elva, så jeg tenkte at jeg skulle gå til toppen av fossen. Hadde et håp om at det var forholdsvis bart i solhellinga så det gikk ann å komme fram.

Pink av i poseringshjørnet denne dagen og så ut til å nyte dagen i sola.

Det ligger alltid lenge snø i stien langs elva, og det var ikke noe unntak i år. Jeg satset på at jeg kom fram på kanten inn mot skauen, men jammen hadde det blitt mye kvister der. Pink hoppet og spratt inimellom buskene, men jeg tok bitte litt mer plass enn henne.

Hun sjekker stadig hvor jeg er og hva jeg holder på med, før hun tar en runde og kommer tilbake igjen. Det er en veldig begrenset stripe med skau langs elva, så det er ikke vanskelig å holde oversikt.

Alt for tidlig for øyestikkerne som det pleier å vrimle av her ved sankthanstider. 

Pink mente det var god plass å komme fram her. Jeg kan ikke si jeg var fult så enig i akkurat det. Men det var ikke snø der i det minste.

På toppen av fossen var det tydelige merker etter beveren. Men det var ikke tydelige spor fra i år. Helt klar at dette var gnagd i fjor. Håper de kommer tilbake i sommer, så skal jeg se om de kommer i havn med denne tømmerstokken. Det er ikke så lite optimistisk prosjekt for dem.

Pink konkluderte også med at det ikke var noen ferske beverspor i området. Det optimale er jo å finne beverhytta og kanskje få tatt bilder av en haug med beverunger... men det kan en vel se langt etter.

Det er buska til høyre i bildet det er gnagd på. Som du ser er det ikke så lite.

Det er en liten stund før det er badevann

Det blei ei ny pause i sola ved elvekanten. Pink fordrev tiden med pinnemaltraktering i høyt tempo.

Den var små som gryn iløpet av sekunder.

Takk for turen, det blir nok flere.