Alt og ingenting

 

Denne uka her har jeg gjort en litt halvhjertet innsats for å få bukt med litt ugress. Det popper jo pinadø opp som de skulle få betalt for det. Jeg tar en rufs hver ettermiddag når jeg vanner i drivhuset. Det er ikke så enkelt å kun gjødsle plantene og ikke ugraset på en måte. Jordbærene spises etterhvert som de modnes og resten vokser iherdig.

Jeg leser en bok nå som stadig gjentar en setning "I dag er den første dagen i resten av ditt liv". Den har bitt seg litt fast, for ja det er jo sant. Livet er nå og skal du endre på noe kan du like gjerne gjøre det i dag. I morgen kan det være for seint. Sommeren er her, nyt den, gjør det du føler for og dropp det som er energisluk i livet ditt. Jeg bare koser meg jeg.

Søndag kveld kom både Oliver og Daisy igjen fra ferieturen sin også. De hadde ikke fått noe kos når de var borte, for når de kom valsende inn verandadøra så stupte de opp i fanget for kos. Godt de kom med en times mellomrom, så den ene hadde fått stilnet noe av behovet sitt før nestemann krevde kos også. Daisy hadde et par flått i nakken. En forholdsvis stor om hadde sittet en stund og en liten. To kladder i pelsen med noe stikkende sak, så hun satte nok ekstra pris på litt pleie når hun fant det for godt å komme hjem igjen. 

Siden jeg var veldig lite sosial i ferien min, så har jeg faktisk gjort litt innsats for at denne uka her skal bli litt mer aktiv. Kom over noen show så det ble litt billetter også utover både høsten og i somme. Godt man har impulsive venner som sier ja på sparket. En liten sjekk i kalenderen så det ikke ble dobbeltbokking så var det ny avtale i boka på benken.  

Jentene koser seg i elva for avkjøling og adspredelse. Når det er så varmt som nå og plutselige regnbyer er det godt med alt som er kortreist. I kveld skal jeg ut på byen og "biffe" meg litt med ei venninne. Ja man trenger jo ikke å vente til helga med å kose seg. Lenge siden vi har vært ute å "biffet" oss, så da har vi mye å oppdatere hverandre med. 

Her en kveld kom jeg over bloggen til ei som ble tidlig enke. Hun har ikke så mange innleggene, så det gikk forholdsvis raskt å lese gjennom alt. Med starten om alle problemene som oppstår i forbindelse med at en blir enke og skal fikse slik at ting fortsatt fungerer når en er borte. Etter hvert så gikk livet videre, med både sorggruppe og nettdating. Hun skriver på en lett og humoristisk måte om hvordan livet til en enke går videre. 

Jeg er ikke enke, men vi dumper nå innom disse tragiske selvsentrerte menneskene vi andre også. Jeg merker at jeg gir ikke slike mennesker like lang tid til å gjøre et godt inntrykk som det hun gjorde. Jeg legger ikke like mye jobb i å finne noen heller. Jeg rydder de som ikke er optimale raskt av veien. Hvorfor skal jeg bruke tid på sånt? 

Jeg får si som ei venninne sier, "jeg har ikke evnen til å bli deprimert, fortiden får en ikke gjort noe med, så da er det bare å ta tak i det som kommer isteden". Det er helt sant, jeg kan vel heller ikke helt bli deprimert kjenner jeg, men jeg kan bli oppgitt og lei, frustrert og småsur. Men ting løser seg, og fortiden får man faktisk ikke gjort noe med i det hele tatt. Hvorfor bruke energi på den da?

Jeg tar ikke ting så tungt lenger, jeg går videre og hva andre syns, tror eller mener om meg og mitt. Ja det blåser jeg i. Plager det dem så får de holde seg unna. Jeg gjør ikke ting for synsskyld lenger, jeg gjør det jeg mener og ikke ting for å kanskje gjøre et godt inntrykk. Et falskt inntrykk falerer etter hvert uansett og en står til bake som falsk.

Om du er omtrent like gammel som meg så husker du sikkert hørespillene på radioen. Lørdag klokka fem var det barnetimen og den ble alltid avsluttet med en del av et hørespill. Det er spesielt to stykker jeg husker godt. Marens lille ugle og Tordivelen flyr i skumringen. Nå skal Tordivelen flyr i skumringen bli filmatisert og komme på svensk tv i 2024. Alt som en bare har hørt blir på en måte litt ødelagt når en ser det på tv eller kino. Alle ting som en har sett for seg blir slett ikke sånn på film.  

Jonas, Annika og David er tre ungdommer i begynnelsen tenårene som bruker sommerferien sin på å spekulere over hvilken hemmeligheter som skjuler seg i det mystiske huset som ligger på Selandergården. Siden kvinnen som bor i huset reiser bort for sommeren, får de i oppgave å vanne blomstene i huset til hun er tilbake. Hver kveld besøker de huset for å utføre oppgaven. De oppdager at huset har en lang historie, som strekker seg over hundre år tilbake i tid. Spor som tordivler som dukker opp på uventede steder, gamle brev på loftet og en ukjent kvinne som ringer for å spille sjakk, får ungdommene til å undersøke husets historie nærmere.

Dette er ikke tordivler, men blåpraktvannymfer.

Jeg fungerer dårlig når temperaturen nærmer seg 30 grader, så da er det kort vei til et sted å bade. I går var jeg og ei venninne på kveldsbading på Breivannet igjen. Jammen ble det både brus og smågodt også. Det ble ikke helt solnedgang på oss, men nesten. Nytt bad er avtalt på torsdag.

I ettermiddag ble det bare en tur i elva etter jobb, slik at hundene fikk avkjølt seg før jeg skulle til Hønefoss for å spise middag etterpå. Siden Ronja ble med til Breivannet i går, tok jeg med de andre til elva i dag. Ronja avkjøler seg nok i dunken på gårdsplassen, som jeg bruker til drivhusvanning.

Jeg skal ta en runde i drivhuset med kamera en dag, for nå har det vokst der. Ikke bare ugresset, men både agurk og tomatplanter har kommet seg betraktelig. Agurkurten blomstrer og jordbærene modnes i passelig mengde til å få spist de opp etter hvert. 

Vannliljene har det blitt mange av også nå, de har sprunget ordentlig ut og er et flott syn. Jeg synes de hvite er penere enn de gule, men det kommer kanskje av at de hvite har flere kronblader enn de enkle gule.

Vannliljen er en utrolig vakker blomst som ofte kan sees på russiske elver. Imidlertid er habitatet til vannliljer på ingen måte begrenset til Russland alene - disse plantene er utbredt, og det er mange forskjellige arter. Vannliljer er kjent for det faktum at bladene alltid flyter på vannoverflaten, i tillegg til blomstene deres. Derfor blir vannliljer ansett som så romantiske. Totalt er det rundt femti arter av vannliljer i verden, og bare syv arter vokser i Russland, til tross for at mange anser vannliljen som en ren "slavisk" blomst.

Vannliljer forveksles ofte med eggbøtter - andre blomster hvis blad også flyter på overflaten. Imidlertid er blomstene på eggkapslene gule. Vannliljens kraftige rotsystem er skjult under bunnen. Røttene er rik på stivelse, og noen steder brukes de fremdeles som råvarer til fremstilling av stivelsesmel. Ristede vannliljefrø brukes til å lage en drink som smaker kaffe. Vannliljer foretrekker å vokse der strømmen ikke er for sterk. Imidlertid finnes de i de fleste russiske elver. Vannliljen ble først utforsket bare på 1800-tallet. Foretrukket grunt vann kan vannliljer imidlertid vokse til en dybde på tre til fire meter.

Faktisk er det bare vannliljeblad som ligger på overflaten av vannet - blomstene heves over det, det er bare vanskelig å legge merke til det fra kysten. Hvitliljen er oppført i den røde boken. Mange slaviske legender forbinder vannliljer med havfruer. Det er en analogi her med grekerne, som kalte vannliljer ordet "nymfe". Blomstene til en stor vannlilje åpner seg ved solnedgang, og nær daggry lukker de seg igjen og gjemmer seg under vann. I tilfelle regn eller sterk vind nærmer seg, skjuler de seg også. Den gule vannliljen er mye brukt i tradisjonell medisin. Bladene og blomstene av hvite vannliljer er belagt med et stoff som avviser noe smuss, slik at de aldri blir skitne. På grunnlag av dem er det utviklet maling med lignende egenskaper. Vannliljer er blant de eldste blomstrende plantene på planeten vår.