torsdag 12. januar 2023

Midtvinterdagen

strikkeprosjekt

«I dag den halve vinter går, men største kulde atterstår». Denne dagen ligger midt mellom første vinterdag 14. oktober og første sommerdag 14. april. Det vil si at vi nå går inn i den kaldeste tiden av vinteren. Jeg har strikkeprosjekt som jeg startet med i 20 eller 21, er ikke riktig sikker. Det skal bli skjerf. Nå har det blitt så langt at jeg får det rundt halsen og kanskje knytt det, men der stopper det. Jeg har et håp om å få strikket det ferdig før det blir for varmt til å brukes i år.

nikon

Kamera er ladet til helga, for jeg og Kjersti har planer om å få gjennomført en tur på lørdag. Den har jo blitt utsatt et par ganger allerede. Først stoppet bilen min, så var det et grisevær uten like. På lørdag er det meld sol, så da er det håp. Sol og Rytterager må bli bra med fotoapparat.

elva

Merket for 12. januar var gjerne noen prikker som betydde snø på de gamle primstavene. Midtvinterdagen ble regnet som en av årets 32 farlige dager eller ulykkesdager av astrologen Tycho Brahe. Den danske astronomen (1546-1601) lagde en kalender med hele 32 ulykkesdager eller «forvorpne dager» som han kalt dem. Syv av disse dagene er i januar

Den er markert på primstaven, men har aldri hatt noen tilknytning til kirken og festen ble regnet som hedensk og ond. Blotet på midtvinterdag ble forbudt av Olav Tryggvason allerede rundt år 1000. Midtvinterdagen var opprinnelig en offerfest som fant sted ved første fullmåne etter vintersolverv, eventuelt første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv. Dagen ble etterhvert fastsatt til solkalenderen i stedet for månekalenderen, 28 dager etter vintersolverv.

I forbindelse med et blot var det vanlig å ha et gilde med god mat og drikke i rikelige mengder. Ofte var dette spleiselag hvor alle tok med med det de trengte av mat og drikke så lenge gildet varte. Man slaktet ulike dyr fra geiter til hester og svin. Grisen var for øvrig fruktbarhetsguden Frøys hellige dyr. Og når du kom til Valhall, sto galten Særimner på menyen – hver eneste dag! Den ble servert sammen med rikelige mengder øl. Øl var en festdrikk som ble brygget spesielt til høytidene, og som bøndene var lovpålagt å brygge. Sluntret du unna med det, vanket strenge straffer! I den eldste kilden som beskriver den norrøne julefeiringen (midtvintersblotet), Haraldskvadet, heter det derfor «å drikke jul».

En annen av de gamle kildene som beskriver skålskikkene under midtvintersblotet, er Håkon den godes saga. Her fortelles det at et fullt beger ble tilegnet gudene Odin, Njord og Frøy. Deretter ble det sendt rundt bordet. I tillegg var det vanlig å drikke helteskåler og minneskål for døde frender.
Midtvinterblotet var en svært viktig høytid i gamle dager. Det er uklart hva som ble feiret eller hva folk egentlig blotet for ved juleblotet. Noen mener det var til ære for fruktbarhetsguden Frøy andre mener at blotet var for å mane solen til å komme tilbake og for å få mørket og kulden til å slippe taket. En tredje teori er at feiringen var til ære for de døde. En kombinasjon av alle disse anledningene er også en mulighet.

Husk å kle på deg på høyre side først, de gamle sa at dette betydde lykke, mens det å kle seg på venstre side først betydde ulykke. Du kan velge om du vil holde deg i sengen siden dagen er en av Tycho Brahes farlige dager, eller om du vil feste og feire med gravet hai som du skylder ned med det islandske brennevinet Svarte Daudir.

Samtidig var det også en rekke tegn og varsler knyttet til Midtvintersdag – bl.a. i forbindelse med måltidet. Når man satt rundt festbordet, var det helt nødvendig å sende alt rundt bordet samme vei som solen, altså fra venstre mot høyre. Gjorde du ikke det, ville det gå deg ille ... Og gikk du i skogen og ble tørst, måtte du ta deg ekstra i vare for alle de overnaturlige tusser og troll som bodde i elver og vann ...

Det sies også at bjørnen snur seg i hiet denne dagen.
Den skal vist nok sove halve vinteren på den ene siden og resten på den andre.
Beveger du deg i nærheten av et bjørnehi, gå stille da bjørnen er ekstra var i dag.

5 kommentarer:

  1. Jeg er ikke så sikker på at primstaven fungerer like godt nå som før. Klima har blitt varmere, og det må jo gjøre noe med merkedagene. Kanskje bør vårdagen nå være 1.april.
    Lykke til med skjerfet.

    SvarSlett
  2. Hoppas ni får en riktigt fin tur på lördag och kanske hinner halsduken bli färdig :D

    SvarSlett
  3. I know you'll enjoy getting out n' about instead of being stuck indoors. Lovely photos!

    SvarSlett
  4. Interesting that our first day of Winter is December 21 and the first day of Summer is June 21. So many fascinating information!! Good luck with your scarf- I am sure you will finish and use it before winter is over! Have a lovely day every day and keep these wonderful photos of yours coming- they are magnificent!

    SvarSlett

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...