Hva vil du?

 

Har du tenkt over hva du egentlig vil, ja sånn innerst inne... eller er du en person som seiler gjennom livet og håper på det beste skal skje sånn helt av seg selv? Regner med at alt ordner seg og at de største humpene og dumpene i livet sklir over uten for mye anstrengelser for egen regning?

Er du så heldig at det eneste problemet du har, er at snøen som kom i natt var spådd som regn... nå må du ut å måke den. Nei jeg tror nok de fleste av oss har litt mer problemer i livet enn det. Hovedsaken er hvordan vi velger å angripe eller løse problemene våre. Noen er i overkant fokusert på at andre bør hjelpe til å få ordnet opp i dem. Tenke litt annerledes og prøve å se saken fra en annen kant kan hjelpe betraktelig til tider.

For en 4-5 år siden ryddet jeg opp mye i livet mitt. Ryddet unna alle som slukte energi ut av livet mitt. Prioriterte turer i naturen med hunder, gamle og nye bekjentskaper. Det har blitt mye turer de siste årene. Det eneste som hjelper når en skal rydde litt mellom øra er å være fysisk aktiv. For endel år siden hadde jeg føflekk kreft. Føflekken ble fjernet veldig tidlig fordi jeg ikke ga meg på det, til tross for at legen mente det ikke var noe galt med den. Det var det,

Jeg var heldig, det holdt å fjerne litt til av armen. Ingen stråling og ingen cellegift, så ble jeg erklært frisk etter 4-5 år med oppfølging. Hadde jeg ikke fulgt magefølelsen så kunne det gått riktig galt, i alle fall for min del. Det er nok av dem som ikke har vært tidlig nok ute. Melanom (føflekkreft) er den mest alvorlige formen for hudkreft. I 2021 ble det registrert 2443 tilfeller av sykdommen (1279 menn og 1164 kvinner). 295 døde av sykdommen. 

Bevisst eller ubevisst så endres tankegangen når du har sett dødens dør. En prioriterer annerledes, man velger annerledes og man ønsker andre ting. Man blir var for smerte, særlig psykisk smerte og verner seg selv på en helt annen måte enn tidligere. Man får litt flashback når man hører om andre som får samme diagnose eller en annen kreft diagnose. Man blir mer bevisst på seg selv og hva en selv vil med livet sitt. Mye skjer ubevisst og plutselig så oppdager en at en er på helt feil spor i livet, menger seg med helt feil folk og har det ikke som man vil, egentlig sånn innerst inne. 

Jeg valgte rett og slett meg. Jeg ble skilt og ungene ble så store at de flyttet ut etter tur. Jeg var på turer rundt om både i skauen og på fjellet. Jeg har de to siste somrene vært på sommerferie aleine med hundene. Og for noen turer det har vært. Jeg har alltid trivdes i eget selskap, men de siste årene har jeg satt stor pris på det i tillegg. Jeg og meg og mitt. 

En kommentar, helt uskyldig, men avlikevel en kommentar som jeg tenkte litt over etter turen i går. Det gikk et spor foran oss ned fra veien og stien ut mot odden vi skulle gå til. Ned til Rytterager, er det ikke så mange alternativene, så vi ble litt forundret når sporene ikke var foran oss lenger. De hadde sikkert svingt et sted det ikke var så mye snø, uten at vi hadde sett dem. Kanskje de er gått ned på stranda, sa jeg. Ja kanskje han skal bade, sa hun. Kanskje vi får se en naken mann? 

Ja det hadde vært noe, sa jeg, for det er det fire år siden sist jeg har sett. Kjersti mente at om det var fire år siden så var det jammen på tide, men med litt ettertanke så syntes hun litt synd på den neste nakne mannen jeg kom til å se. Stakkars mann var hennes kommentar. Så tenkte jeg da, sånn på kvelden når jeg var hjemme igjen og hadde egentlig tenkt å legge meg. Skal jeg ikke se en naken mann resten av mitt liv? 

Kenneth på sin side mente at å se en naken mann som isbader ikke var noe særlig å se på... Nei han har forsåvidt rett i det. Men det overrasket meg at jeg skulle tenke over denne kommentaren i etterkant. Jeg har det veldig bra i mitt eget selskap, slippe å ta hensyn til noen og har jeg lyst på turselskap, ja så er det nok av de som stiller opp. Det er jeg som har valgt å ikke ha kjæreste etter et mislykket forsøk etter skilsmissen. Det er jeg som har valgt å ikke si ja takk til de som har prøvd seg. Det er jeg som har skjermet meg mot å bli såret igjen. Jeg har bevisst valgt bort alternativet for kjærlighetssorg i livet mitt. Kjersti mente at kjærlighetssorg var bare et bevis på at man levde. Kanskje jeg er feig som velger å ikke våge å stille meg blottlagt igjen. Velger enkleste utvei i livet. Har nok med de humpene, dumpene og grøftene jeg har forsert hittil. Hvorfor kan jeg ikke bare nyte resten av livet?

Nyte det jeg har, barnebarn, unger og bonushund. Hjem, bil og jobb. Penger så jeg klarer meg til det jeg vil finne på. Fritid jeg styrer helt selv. Spiser den maten jeg vil, ser det jeg vil på tv, sover når og hvor jeg vil. Blir jeg lykkeligere av å dele dette med en ny mann? Blir man lykkeligere av å velge livets enkleste løsning, av å velge solsiden, da jeg har oppholdt meg alt for mye på skyggesiden... "ofret seg" for unger gjennom mange ti-år. Alltid tatt hensyn til at andre skal ha det bra. 

Det eneste jeg savner i livet er egentlig noen som legger seg et kvarter før meg, slik at jeg kan krabbe opp i ei varm seng når jeg skal sove. Om jeg er kald så kan jeg krype inntil noen som ligger der og er varm. Er det ikke derfor man har hunder? Ulempen med hunder er alt håret og diverse annet som havner under dyna, varierende ut fra årstid. Kanskje jeg skulle gå for en mann? Han røyter i det minste ikke i senga. Ikke drar han med seg grus og kvister heller.

Stay tuned for next episode, sier dem på TV