Mye å glede seg over

 

Det er sjelden en er aleine på Røsholmstranda. Fredag etter jobb var heller ikke noe unntak. Litt småkaldt og litt kald sno, men folk som var på utkikk etter solnedgangen var ikke uteblitt. Om man er heldig med været så kan man få noen virkelig magiske bilder av solnedgangen der. Jeg har begynt å få en anstendig samling av dem jeg også.

Røsholmstranda er en av stedene jeg skal ha ei natt i hengekøye i år. Jeg har også mange flere steder i kikkerten, men man er litt avhengig av Hr Yr og oppholdsvær. Jeg gidder ikke ligge ute i regnvær. Nei noen privilegier må man ha når man har passert 25. 

I 2021 var det hengekøyetur til Aklangen i mai, med Wenche Lill. i 2022 var det hengekøyetur til Hølkollen med Kenneth og Ingrid i september. Begge turene var gode opplevelser å se tilbake på. Planen for 2023 er en tur til Røsholmstranda og Nedre Kollsjøen. Jeg skal ha ei natt under åpen himmel ute i skjærgården på et svaberg og på Naustegardsfjellet. Nå nå krysser jeg fingrene for fint turvær i 2023. Jeg får holde meg under tak når jeg er på Island tror jeg. Har man først booket hotell så får man benytte seg av den fasiliteten.

Alle dager er ikke rosenrøde og de evige nye kapitlene som dukker opp om min bil. Den liker seg slett ikke når det er så kaldt, men går som en klokke når det er mildvær. På vei til jobb i dag så stoppet bilen igjen. Jeg kom ikke lange stykket, for jeg merket raskt at den ikke hadde motorkraft. Igjen. Det tok ikke lange tiden før den ikke gikk på tomgang og bare døde, igjen. Kenneth fikk dratt den ut av veien og opp til han. 

Pappa kjørte meg på jobb og jeg ringte Falck redning. Denne gangen går den til merkeforhandler, så kanskje alle bakenforliggende problemer kommer fram også. Jeg må ha en bil jeg kan stole på. Konklusjonen ble motorhavari, så nå håper jeg forsikringen dekker det. Jeg har jo topp forsikring med maskinskade. Jeg kan jo ikke betale for en forsikring jeg ikke kan bruke, så da skylder de meg noe forsikringspremie til utbetaling. Jeg skal ringe dem i morgen når de har telefontid, for nå er det bare nettet som var mulig å melde det på.

Men sånn ellers i livet er det mye å glede seg over. Knall fin dag i Oslo i går med Dua mi. Vi brukte virkelig dagen. Først på Paradox museet, så på Naturhistorisk museum før vi avsluttet med middag på Egon i Sandvika. Jeg fikk både trille vogn og kose meg med henne når hun ville opp og titte litt. Jeg knipset løs som vanlig, og det ble mange flotte bilder av henne. 

Litt om den turen kommer i morgen eller så. En hel dag med litt knipsing rundt så ble det litt å gå igjennom etterpå. Dua poserte villig, både på egenhånd og med foreldrene. Men jeg lover å begrense meg...

Begrense meg har jeg jo egentlig gjort denne gangen også. Det er noe eget og beroligende med vann, solnedganger og naturen forøvrig. Kan jo få samme følelsen om en ser på bilde av en person også, men da må liksom omgivelsene være på plass. Så da er det kanskje omgivelsene som gjør bildet?

Akkurat nå kjenner jeg det er bitte litt vanskelig å øse ut av meg med gode ting en kan glede seg stort over. Det sitter langt inne på en måte. Det glir liksom aldri glatt for meg, så jeg er jo vant til det. Men jeg hadde et bitte lite håp om litt lykke dette året her. Om jeg finner meg en mann i nærmeste framtid, så er han sikkert konemishandler eller seriemorder... 

Kenneth kommer på middag i dag, for Ingrid og Du skulle på vift til Sverige. Det blir i alle fall hyggelig. Alltid trivelig å få besøk av Kenneth. Hyggelig å spise middag med noen når en stort sett spiser aleine hver ettermiddag.

Det var brøytet opp en haug på parkeringa ved Kafeen på Røsholmstranda. Bildene ble ikke helt som jeg hadde tenkt meg, men det er ikke så enkelt å se på kamera. Resultatet ser man egentlig først når en får de opp på en stor skjerm. 

Jeg gleder meg noe vanvittig til jeg og Patran skal til Island. Da blir det vel noen hundre bilder iløpet av disse dagene tror jeg. Jeg skal ha sol  hele tiden som vi er der, regne kan de gjøre hele uka før og hele uka etter. Kan nok bli noen flotte bilder i midnattssola. Egentlig håper jeg på et lite vulkanutbrudd også, ja sånn for å få med seg det som er å se av naturfenomener mener jeg.

67 dager er det påske, så da er det vel også håp om å få til noen fototurer. Da har jo vårsola begynt å varme. Kanskje jeg skulle satse på den overnattingsturen ute i skjærgården før flotten tar til for fult. 

Alt blir sikkert mye bedre i slutten av uka. Da er alt det som er uvisst avklart og jeg kan se fram mot ei helg uten alt for mange kuldegrader og jammen tror jeg det blir et glimt eller to med solskinn også. 

Fremdeles litt nustrint i dag, så det ble ikke noe langtur på hundene. Får lade opp til en tur i morgen isteden. I kveld blir det bare fyring i ovnen og tv titting tror jeg. Det går endel greit å se på på tv for tiden. Både 71 grader nord, Mesternes mester og 16 ukers helvete. Er en egen følelse det der med å se andre som sliter seg ut på tv. 

Til helga er det EFIT igjen, kanskje jeg skulle henge meg på det. Det er det en god stund siden jeg har gjort.

Ha en aldeles nydelig mandags kveld, husk at lyspunktene og noe å glede seg over er der. Du må bare leite litt om de ligger litt dypt for tiden.