Eventyrlig fredag

I dag har det snødd kjerringer igjen og det var egentlig litt småguffent. Men når jeg kjørte hjemover så var det nybrøytet og ikke strødd. Det er ikke ofte det er sparkføre, så når det er, ja da er det bare å sette alle kluter til. Ingen av mine hunder nå er veldig keen på å løpe uten å snuse. Tror ikke jeg har vært på sparktur med hund siden jeg hadde flater jeg. 

Pink tenkte jeg, hun har sikkert lyst på tur med meg. Og når en stikker innom så må man jo kose litt med Dua mi før det skjer noe annet. Det var slett ikke Pink enig i, for sist jeg var innom så var det iskaldt og slett ikke noe turvær for noen av oss. 

Jeg og Pink la i vei før det ble mørkt, hun tok jo helt av. Må leite fram selen etter en av flatene og piggskoene neste gang. Da blir det fart. Håper de ikke strør før vi får gjort det. Krysser fingrene for helga.

Når vi kom tilbake etter turen, nei det ble ingen bilder fra sparketuren, for jeg hadde lagt igjen telefonen på stuebordet hos Ingrid og Kenneth. Jeg kostet av bilen til Ingrid, for hun hadde tenkt seg på butikken en tur. Greit for Kenneth å slippe handling etter jobb, så jeg var gladelig barnepike en stund. 

Hun var veldig trøtt når jeg kom inn fra turen, så hun sovnet nesten før Ingrid var ute av døra. Jeg storkoste meg med henne sovende på sofaen ved siden av meg. Hun sovnet i armkroken da. Det er noe eget med et sovende lite vesen i armene. Med tre unger selv så veit en hvor fort de okser. Hvor kort tid de vil ligge i armkroken og sove. Vipps så er de skoleunger, konfirmanter, videregående, voksne som flytter hjemmefra. Jeg skal innrømme at det hadde vært litt kleint om Kenneth kom krypende og ville sove i armkroken nå... er liksom for seint når de har passert 30...