Padletur på Osensjøen

 

Hytta hadde en nydelig plassering, og en liten melding til hun som leide ut hytta ga oss lov til å låne kanoen. Både vester og padleårer lå i boden, så da bærte jeg og Kenneth kanoen ned til vannet. Man skal kose seg litt som voksen også når ungene sov til kvelds.

Naboen hadde et stilig trofe på garasjeveggen sin.

Jeg har ikke tålmodighet til fisking, men padling synes jeg er gøy. Så jeg ble plassert foran for å padle i vei mot den kanten som Kenneth hadde fulgt stien langs vannkanten kvelden før.

Hytta ligger flott til fra vannkanten også, skjermet med en flott stor veranda utenfor.

Det var første gangen Osensjøen lå blikk stille.

Kenneth ymtet frempå at jeg ikke trengte å være Speedy Gonzales, for han måtte bytte sak på fiskestanga. Det han hadde i enden av sena på fiskestanga egnet seg dårlig for den padlefarten jeg hadde.

God temperatur ute på fjorden den kvelden, så det ble nesten for varmt med ullgenser når man padlet.

Jeg satte kursen mot elveutløpet, der kunne det være fisk mente Kenneth.

Potensielt med gjedde der vi hadde tenkt oss inn i sivet, så ble det ennå litt skifting av agnet, gjerne med litt vaierbit i enden.

Litt fart i vannet, så da vet man at det blir grundere.

Det ble så grunt at kanoen subbet bunnen, da holdt vi på å sette oss fast når vi skulle få snudd og padlet oss tilbake mot vannet.

Sola var på vei ned bak åsen og myggen begynte virkelig å summe rundt ørene.

Vi la kursen, eller rettere sagt jeg satte kursen mot skaukanten mot sivet på andre siden.

Stillheten har senket seg

Mye fin natur langs vannkanten

Jeg fikk beskjed om å ta det bitte litt rolig, så kanskje fisken hadde en sjanse til å bite på.

Nå er det fisk på, sa Kenneth. Da var det bare å fiske opp telefonen for å dokumentere.

Det viste seg å være en abbor som prøvesmakte litt. Den hadde vært så glupsk at det ikke gikk ann å få den løs på en human måte.

Det tok litt tid å få den av. Og jeg kan røpe, at dette ble den eneste fisken på denne ferieturen.

Det sto ingen gjedder i sivet under brygga heller.

Det begynte å mørkne litt, så vi begynte å fiske oss tilbake til hytta.

Den helt store solnedgangshimmelen uteble, men det var ganske stemningsfylt avlikevel.

Må nok få til en padletur eller to til før isen legger seg.

Kvelden etter var det jeg som endte opp som barnepike, for Ingrid liker jo tross alt å fiske. De la i vei oppover fjorden denne gangen, for det er ei elv der også.