En dag på Shetland

Det er en litt rar følelse når man står på dekk og skuer mot horisonten og brått stikker en bratt klippe opp av havet.

Klippene er et blikkfang og vi kan gjøre oss klare til å gå i land for å utforske hovedstaden Lerwick.

Det var spådd noen byger, så det ble klær etter varslet vær når vi fikk gå iland.

Så ble vi ønsket velkommen

Gravstøttene på kirkegården var litt spesielle. De var mer like det vi skriver i dødsannonsen. 

Når vi kom bort til kirkegården så var den delt inn ny og gammel del viste det seg. Det var noen veldig gamle graver der. 

Det virket som det var barn som var gravlagt der.

Når jeg er på nye steder er jeg ofte innom kirkegården, særlig om det er en veldig gammel del på denne kirkegården. Her var det gravlagt folk som var født rundt 1800-tallet.

Det var mange høye gravstøtter og kirkegangen var asfaltert.

En av de eldste gravstøttene

Det var et par ting som var gjengangere der. Høye steinmurer og golfplen.

Gravstøttene står mot hverandre i skråbakken der det ikke er steinmurer.

Vi trodde vi kunne komme oss ut på klippene der kirkegården var slutt. Men der var det gjerde i netting, som vi ikke kom over. Det er sikkert en grunn til at man ikke skal gå den veien. Men det hadde vært stilig da.

Men det kan hende det hadde vært litt sleipt i og med at det duskregnet litt til tider.

Vi fortsatte videre forbi kirkegården isteden. Man går jo ikke samme veien tilbake når man er på tur.

Vindmølla så mye nærmere ut enn den var. Men vi satte kursen dit, for å slippe å gå så mye på asfalt.

Hele åssiden var helt lilla, så vi var litt spente på hva slags blomster dette var.

For å komme bort til vindmølla måtte vi gjennom et byggefelt. Der var det virkelig mange utrolig flotte hager med mange figurer.

Det var virkelig et eldorado for hageentusiaster. Jeg tror aldri jeg har sett så mange forseggjorte hager på et sted noen gang. Jeg kunne nok tatt hundre bilder til, i forskjellige hager.

Det var to typer hus i Lerwick, enten gamle ærverdige steinhus. Eller de som var nye trehus, uten sjarm.

 Fra toppen av muren ved havna så vi Statsraad Lehmkuhl ligge ved kaia ved siden av det oppankrede cruise skipet. Båtene hadde startet med å sanke inn passasjerene sine, så da kom de snart til å forlate havnebassenget.

 Det er ikke alle gatene som er like breie. Det nærmet seg tid for lunsj så da var det greit å begynne å sjekke litt rundt etter noe spiselig.

Utenfor en brillebutikk satt denne hunden.

Telefonboksen hadde lapp på døra. "Denne er beskyttet for fremtidige generasjoner"

Det er en staselig båt vi ankom med. 

Det ble en god runde i Lerwick

Pynt på bryggekanten

Vi fant et skilt som viste veien til et museum, så da kan en jo stikke innom for å se om en kan lærelitt.

Bilder fra museet og hva de hadde av informasjon kommer i morgen. Vi gikk videre på runden vår rundt om i byen. Vi måtte fordrive tiden litt før vi gikk tilbake til båten for å dusje. Det ble servert middag på båten for de som ville, derfor var det dumt om vi hadde tenkt å dusje når alle var ombord for åspise.

Vi fant ut at alle de lilla blomstene var røsslyng. Det var helt utrolig å se. Jeg har sett tepper av røsslyng tidligere, men aldri over så store områder om gangen.

På toppen av alle steingjerdene var steinene satt på høykant. Kanskje det gjorde gjerdene mer stabile?

Ikke mye man forbinder dette bildet med en hovedstad. Det sier litt om hvor små forhold det er på Shetland.

Vi havnet til slutt ute på et sauebeite.

Sauene brydde seg ikke noe om oss, så vi kunne krysse ned til havet igjen. Vi hadde nemlig fått øye på noe fra toppen av åsen, som vi ville sjekke ut. Clickimin Broch, så litt spektakulært ut. 

Det er ikke så godt å se på bildet, men det ligger i enden av vannet.