Høsten må snart gi tapt

Når en våkner om morgenen og en knapt ser ut for tåka ligger helt inntil veggene omtrent. Når det er kuldegrader så fryser tåka på bakken og ikke minst på vekstene rundt. Da er det gøy å ta bilder. Det er ikke mange dagene i året en får til slike bilder. Ikke når en jobber i det minste. Det må jo være sol også for å få det til å skinne.

Det er ikke så lenge sola skal skinne før rimet forsvinner og den vanlige høsten kommer fram igjen.

En må jo bare ut på tur når det er slikt vær. Jeg hadde avtalt med Kjersti å møte henne på Røssholmstranda på ettermiddagen, så da endte det med Tessy og Mounty på en skikkelig runde på formiddagen.

Jeg kom ikke ut av gårdsplassen engang før kamera ble tatt i bruk. 

De andre hundene ble stående i hundegården da jeg var på tur. Bella har godt av litt trening der samt Hailey og Ronja trenger heller ikke å bli med bestandig. Det er jo litt kjekt å ha flere hunder så om to blir hjemme eller to blir med, så er det ingen som er ensomme.

Noen blomster blomstrer for andre gang i år. 

Det spøker hos meg. Det er flere morgener jeg har stått opp og skal slippe ut hundene på morgenen og da har ytterdøren var opplåst. Første par gangene regnet jeg med at jeg hadde glemt å låse. Når man bor litt landlig og har fem hunder så er det vel ikke så god velkomst en fremmed får med et nattlig besøk. Etter det har jeg vært veldig bevisst på at jeg har låst når jeg har slukket til kvelds. Innimellom er døren fremdeles åpen.

Titt og ofte så blir småting bare borte for så å dukke opp igjen på litt uvanlige steder etter noen dager, uker eller opptil måneder. Noe er og blir borte ennå. 

Her en morgen ble jeg bitte litt skremt. Ringen min var blitt klemt så flat at jeg ikke fikk den av hånda mi. Jeg klarte ikke å klemme den tilbake i riktig fasong. Jeg klarte ikke å klemme den i det hele tatt, hverken rett eller flatere. En ring blir ikke flatere av seg selv. 

Det endte med at jeg måtte ha hjelp av pappa med ei tang for å få den av meg. Han tredde ringen inn på en bolt og rettet den så den gikk ann å bruke igjen. Kvelden etter var jeg litt skeptisk på å sove med den, men jeg sover alltid med ringene mine til vanlig. Det endte opp med at jeg sov med dem, og morgenen etter var den fremdeles like rund. Så får vi se hvor mange netter det går før den blir flat igjen.

Når jeg gikk nedover bakken fikk jeg nesten en følelse av vinter.

Kamera ble med på hele turen, for det kan jo hende at det dukket opp noe som det er verdt å ta bilde av.

Hele Norefjell ligger kritthvit av snø, men resten av Soknedalen bader i høstsol. Bladene holder seg så vidt på trærne ennå, men jeg tror ikke det er så lenge før de forsvinner. Jeg har en følelse av at vinteren kommer tidlig i år og blir værende.

Kanskje litt i tidligste laget for en skitur...

Med herlig sol og bra temperatur la jeg i vei hele runden om kirka for å gå opp igjen skotlandsiden. Hele runde bruker jeg omtrent to timer på, så det er passelig i flott vær. Er det dårligere vær går jeg over hengebrua og halverer turen.

Så er det bare å knipse det obligatoriske fossebildet når en kommer så langt på runden.

På skyggesiden lå frosten i bakken hele dagen.

Istappene begynner allerede å bli lange.